Virkelighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ved hjelp av moderne datateknologi, datagrafikk og simulatorer kan det lages en såkalt virtuell virkelighet, det vil si en innbilt virkelighet, eller en etterlikning av en virkelig verden, med dataskapte bilder, lyder og andre sanseinntrykk.

Virkelighet omfatter vanligvis alt som er håndgripelig og sant eller det som eksisterer i verden rundt oss, i motsetning til fantasier, abstrakte ideer og det som er falskt og usant. Virkeligheten er imidlertid et relativt begrep som blir behandlet og diskutert i idehistorien og filosofien, særlig i ontologien, det vil si læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Vår dagligdagse oppfatning og opplevelse av virkeligheten som et system av ting vi omgir oss med eller alt som virker på oss i tilværelsen, er ifølge filosofien strengt subjektiv, men ved hjelp av vitenskapelige metoder kan vi oppnå et metafysisk verdensbilde. Resonnement og empiri som er vitenskapelig behandlet i idehistorien, gir oss et bilde av virkeligheten som er så nyansert og korrekt som det lar seg gjøre.

Virkelighetsbegrepet i filosofien[rediger | rediger kilde]

Moderne filosofi har ulike retninger, noe som i seg selv viser at virkelighet er et relativt begrep. Virkeligheten beskrives ifølge Thomas Kuhn i lys av det paradigme som vi befinner oss i. Våre resonnementer farges av våre erfaringer og den situasjon som oppstår når vi gjør nye erfaringer. Vi tilegner oss ifølge språkfilosofene kunnskap gjennom et filter fra miljø og tidligere erfaringer. En sentral representant for denne teorien er Ludwig Wittgenstein. Han hevdet at språket utgjør det største hinder for å kunne beskrive virkeligheten, siden vi ikke kan beskrive fenomener som det ikke finnes ord for. Andre teorier hevder at virkeligheten er slik som vi oppfatter den. En representant for disse såkalte fenomenologene er Martin Heidegger, som i sitt hovedverk Væren og tiden plasserer mennesket i sentrum av verden. Han beskriver mennesket som produkt av sin tid og sin væren, og at virkeligheten dermed ikke kan være noe mer eller mindre enn vår opplevelse av verden.

Virkelighet i leksikon[rediger | rediger kilde]

Oppslagsverk fordrer ekstra troverdighet, og virkeligheten slik den blir beskrevet i leksika regnes av mange, for eksempel i skoleverket, for å være objektiv. De fleste faktaopplysningene er riktignok sanne, men artiklene representerer, som i alle andre medier, fag og livssituasjoner, bare en forklaringsmodell, et subjektivt utvalg av en ørliten del av den uendelig store og omfattende virkeligheten rundt oss.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]