Keyserløkka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bergljots vei (Oslo)»)
Keyserløkka
Lavblokker preger miljøet på Keyserløkka
Basisdata
BydelBydel Grünerløkka
KommuneOslo
Grenser tilOla Narr, Tøyenparken, Hasle, Lille Tøyen
NavnebakgrunnJakob Rudolf Keyser
Beliggenhet
Kart
Keyserløkka
59°55′25″N 10°47′13″Ø

Keyserløkka er et boligstrøk og grøntområde i bydel Grünerløkka i Oslo.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Strøket er trekantformet og avgrenset av Gjøvikbanen i vest, Grenseveien i nord og Økernveien i sørøst.[1]

Dermed grenser det til Ola Narr og Tøyenparken i vest, Hasle i nord og øst, og Lille Tøyen sør.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hasle kirke på Keyserløkka

Området var opprinnelig jorder under Tøyen Hovedgård. Tøyen ble gitt som kongelig gave til det nyopprettede universitetet på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor Jakob Rudolf Keyser (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 mål var dette den største av de såkalte professorløkkene.

Etter 2. verdenskrig ble området omregulert til boligbebyggelse. Arkitektkontoret Rinnan, Tveter og Colbjørnsen tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Keyserløkka er preget av etterkrigstidens hurtigarktitektur, i likhet med mange andre områder i byen som ble utviklet rett etter krigen (Manglerud, Lambertseter, Oppsal, Karlsrud, Brattlikollen, Kjelsås, Stig o.a.). Norge var i stor bolignød etter 5 års okkupasjon, og tidens tegn var å fortest mulig etablere praktiske, moderne og barnevennlige boliger for byens befolkning. Konsekvensen ble enkel, men praktisk arkitektur.

Også dengang var det krefter som presset på for å øke utnyttelsesgraden, men arkitekt Frode Rinnan & co klarte likevel å beholde sin opprinnelige idé om den åpne blokkbebyggelse. Morgenbladet skrev i 1949: Beliggenheten midt i et grønt beplantet område med veier som slynger seg omkring, blir Keyserløkka uten tvil et meget vakkert og karakteristisk bilde.

Borettslag og nærmiljø[rediger | rediger kilde]

Fra Keyserløkka

Det er i dag tre borettslag tilknyttet OBOS på området. Disse er Keyserløkka Nord, Keyserløkka Sør og Keyserløkka Øst, med til sammen 642 leiligheter. I tillegg kommer Keyserrekka, oppført på slutten av 90-tallet ved Tøyen stasjon. Det bor ca. 1500 mennesker på området i 2007.[2]

Keyserløkka er snart det eneste sentrumsnære området i Oslo som fortsatt har god plass mellom bygningene. Det er etter dagens standard store grønt- og parkområder tilknyttet borettslagene, og en har på enkelte områder utsikt over store deler av byen. Dette særpreget vil forsterkes ytterligere ved fortsatt fortetting av bygningsmassen i indre by.

Strøket er i stor del skjermet fra trafikkstøy, bortsett fra boliger langs Grenseveien og Økernveien. Området har barnehage for 3-6 åringer, og en utvidelse er under planlegging. Hasle skole ligger i umiddelbar nærhet.

Friområdet Hasleparken ligger sør på Keyserløkka. Parken ble i 2003 lagt ut for salg til boligformål av Oslo kommune[3], men etter kraftig motstand fra beboerne ble utbyggingsplanene stoppet.[4][5] Rett ved parken ligger Hasle kirke, bygget på 60-tallet.

Kamp for rehabilitering[rediger | rediger kilde]

Det var fra slutten av 1990-årene strid om rehabilitering av fasader og balkonger. Etter byantikvarens mening burde bygningene på Keyserløkka beholde opprinnelig uttrykk da dette var ett av få områder i Oslo som ennå ikke hadde totalrehabilitert fasader med større balkonger tilpasset dagens behov og livsstil. Beboerne slo seg ikke til ro med dette, og i 2005 fikk de gjennom et såkalt innbyggerinitiativ bystyrets medhold i kampen for en mer omfattende rehabilitering.[6] Våren 2008 begynte rehabiliteringen av fasader i Keyserløkka Nord, og borettslaget fremsto i ny drakt ved utgangen av 2009. Keyserløkka Øst gjennomførte rehabilitering i 2009-2010, og Keyserløkka Sør påbegynte sin rehabilitering høsten 2011.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Kollektivtilbudet er godt, med bussforbindelser både i Økernveien og Grenseveien, og nærhet til både Hasle og Carl Berners plass T-banestasjoner, samt Tøyen jernbanestasjon få minutter unna. Trafikknutepunktet Carl Berners plass har i tillegg trikk- og busstilbud med ruter til de fleste deler av byen.

Veiene på Keyserløkka[rediger | rediger kilde]

Einars vei
Eindrides vei ender i en snuplass ved Hasle kirke.
Bergljots vei går på nordsiden av et høydedrag.
Finns vei sett fra Einars vei
Ålovs vei gir adkomst fra Økernveien.

Veiene inne på området er Einars vei, Eindrides vei, Bergljots vei og Finns vei. Disse fikk navn i 1952. I 2011 kom Ålovs vei i tillegg.

For andre forekomster av veinavnene, se disse pekersidene: Einars vei, Eindrides vei, Bergljots vei.

Einars vei[rediger | rediger kilde]

59°55′27,26″N 10°47′14,16″Ø

Dette er den lengste veien på Keyserløkka. Den går fra Grenseveien og slynger seg gjennom området til en snuplass lengst inne, like ved der Økernveien går under Gjøvikbanen.

Bebyggelsen (1–43c, 2–42) er lamellblokker og punkthus i 3–5 etasjer, samt de nyere rekkehusene (Keyserrekka) innerst. Nr 14b er et sveitserhus fra ca. 1860, hovedhuset på Solhaug gård.

Navnet er etter Einar Tambarskjelve.

Eindrides vei[rediger | rediger kilde]

59°55′21,20″N 10°47′8,82″Ø

Dette er en liten blindvei (1–9, 2–4) inn fra Einars vei. Bebyggelsen består av to lamellblokker, samt Hasle kirke (nr 9; oppført 1960, arkitekt Harald Hille) og prestebolig (nr 7).

Navnet er etter Einar Tambarskjelves sønn, Eindride.

Bergljots vei[rediger | rediger kilde]

59°55′25,38″N 10°47′13,34″Ø

Dette er en sidevei (1a–13c, 2) som går inn fra Einars vei og i en bue tilbake til denne. På nordsida ligger sju lamellblokker, hver med tre oppganger, mens nr 2 på sørsida av innkjørselen er et punkthus, alt i 3–4 etasjer.

Navnet er etter Einar Tambarskjelves kone, Bergljot.

Finns vei[rediger | rediger kilde]

59°55′27,44″N 10°47′21,15″Ø

Veien går inn fra Grenseveien vis-à-vis krysset med Hasleveien og Haslevollen. Den går inn til Einars vei. Bebyggelsen (1–7, 2–10) er som ellers lamellblokker og punkthus.

Navnet er etter Finn Arneson.

Ålovs vei[rediger | rediger kilde]

59°55′20,78″N 10°47′11,52″Ø

Ålovs vei er en stikkvei fra krysset Einars vei/Eindrides vei til Økernveien. Den har ingen adresser knyttet til seg. Den het tidligere vei 2618, men fikk nytt navn av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Ålov var datter av Einar Tambarskjelve og Bergljot Håkonsdatter.

Andre veier[rediger | rediger kilde]

Det er flere ikke navnsatte veier i området.

Lamellblokkene med adresse Grenseveien 23–41 og Økernveien 76–84 tilhører også Keyserløkka.

Kjente personer fra Keyserløkka[rediger | rediger kilde]

Langdistanseløperen Grete Waitz vokste opp på Keyserløkka. Det samme gjorde spydkasteren Terje Pedersen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerd Hagen (2003). Keyserløkka — et sted å bo, et sted å leve. Oslo. ISBN 82-303-0007-0.  [Utgitt av borettslagene på Keyserløkka i anledning områdets 50-årsjubileum]

Referanser[rediger | rediger kilde]