Hopp til innhold

Berberisslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berberisslekta
Skudd av Darwinberberis (Berberis darwinii)
Nomenklatur
Berberis
L.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordensoleieordenen
Familieberberisfamilien
Økologi
Antall arter ca. 600
Habitat varierer fra skog til ørken
Utbredelse den nordlige tempererte sone, Sør-Amerika, Nord- og Øst-Afrika
Inndelt i

se tekst

Berberisslekta (Berberis) er en slekt av planter som tilhører berberisfamilien. Hvis en inkluderer den nærstående slekta Mahonia, omfatter slekta omtrent 600 arter.

De er løvfellende eller eviggrønne busker. Kvistene kan ha hår eller være glatte. Noen arter har torner, og andre mangler dem. Ofte har buskene lange, stive kvister som vokser rett oppover eller ut i vifteform. Bladene er runde eller omvendt eggformede og kan være enkle eller sammensatte. Blomstene er tretallige med som regel seks begerblad, mer sjeldent tre eller ni. Det er seks gule kronblad med honninggjemmer ved basis. Frukten er et bær som kan være rødt, blått eller svart.

Berberisslekta er utbredt i den nordlige tempererte sone, Sør-Amerika, Nord- og Øst-Afrika. De er mye brukt som hage- og parkplanter og finnes forvillet andre steder, for eksempel i Australia og på New Zealand.

Den vanligste europeiske arten, berberis (Berberis vulgaris), ble innført til Norge for lenge siden og finnes naturalisert nordover til Trøndelag. Denne arten og omtrent 70 andre berberisarter er mellomvert for soppen, og det ble forbudt å plante berberis i Norge i 1916. Nyere sorter korn er ikke like sårbare for soppangrep, og Mattilsynet har opphevet forbudet.[1] Den japanske høstberberis (Berberis thunbergii) er ikke vert for svartrust og er den vanligste berberisen i hager. Den er oppført som forbudt å innføre, plante ut og omsette i Norge etter «Forskrift for plantehelse».[2] Høstberberis har spredt seg i naturen og er nå vanlig i skog nær boligområder i Norge. Den er oppført som «svært høy risiko» på fremmedartslista for 2023.[3]

I Iran dyrkes berberis-arter (særlig B. vulgaris) som gir en frukt som tørkes og brukes i mat, kalt zereshk. Den dyrkes og høstes samtidig med safran.

De mest kjente artene omfatter:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Berberisslekta i Artsdatabanken. Besøkt 22. april 2017.
  • «Berberis». Flora of China. Besøkt 22. april 2017. 
  • «Berberis». Flora of North America. Besøkt 22. april 2017. 
  • Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 34–37. ISBN 82-504-2454-9. 
  • J. Harber og E. von Raab-Straube (2015). «Berberis». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. april 2017. 
  • «Berberisar». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 22. april 2017. 
  • Y.-D. Kim, S.-H. Kim og L.R. Landrum (2004). «Taxonomic and phytogeographic implications from ITS phylogeny in Berberis (Berberidaceae)». Journal of Plant Research. 117 (3): 175–182. ISSN 1618-0860. doi:10.1007/s10265-004-0145-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Vetlesen, Kari. «berberis». Store norske leksikon på snl.no.. Besøkt 26. januar 2026.
  2. «Forskrift om fremmede organismer». Lovdata. Besøkt 26. januar 2026.
  3. Fløistad, IS; Solstad, H; Hegre, H; Alm, T; Pedersen, O; Schei, FH; Vandvik, V; Vollering, J; Westergaard, KB; Skarpaas, O (2023). «Magnoliophyta: Vurdering av høstberberis Berberis thunbergii for Fastlands-Norge med havområder.». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. januar 2026.