Berberisslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Berberisslekta
Skudd av Darwin-berberis (Berberis darwinii)
Skudd av Darwin-berberis (Berberis darwinii)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Berberis
L.
Norsk(e) navn: berberisslekta,
berberis
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Ranunculales
Familie: berberisfamilien
Antall arter: ca. 600
Habitat: varierer fra skog til ørken
Utbredelse: den nordlige tempererte sone, Sør-Amerika, Nord- og Øst-Afrika
Arter:

se tekst

Berberisslekta (Berberis) er en slekt av planter som tilhører berberisfamilien. Hvis en inkluderer den nærstående slekta Mahonia, omfatter slekta omtrent 600 arter.

De er løvfellende eller eviggrønne busker. Kvistene kan ha hår eller være glatte. Noen arter har torner, og andre mangler dem. Ofte har buskene lange, stive kvister som vokser rett oppover eller ut i vifteform. Bladene er runde eller omvendt eggformede og kan være enkle eller sammensatte. Blomstene er tretallige med som regel seks begerblad, mer sjeldent tre eller ni. Det er seks gule kronblad med honninggjemmer ved basis. Frukten er et bær som kan være rødt, blått eller svart.

Berberisslekta er utbredt i den nordlige tempererte sone, Sør-Amerika, Nord- og Øst-Afrika. De er mye brukt som hage- og parkplanter og finnes forvillet andre steder, for eksempel i Australia og på New Zealand.

Den vanligste europeiske arten, berberis (Berberis vulgaris), ble innført til Norge for lenge siden og finnes naturalisert nordover til Trøndelag. Denne arten og omtrent 70 andre berberisarter er mellomvert for soppen svartrust, som gjør stor skade på korn. Det har derfor siden 1916 vært forbudt å plante berberis i Norge. Den japanske høstberberis (Berberis thunbergii) er ikke vert for svartrust og er den vanligste berberisen i hager. Høstberberis har spredt seg i naturen og er nå vanlig i skog nær boligområder i Norge.

I Iran dyrkes berberis-arter (særlig B. vulgaris) som gir en frukt som tørkes og brukes i mat, kalt Zereshk. Den dyrkes og høstes samtidig med safran.

Arter[rediger | rediger kilde]

De mest kjente artene omfatter:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berberisslekta i Artsdatabanken. Besøkt 22. april 2017.
  • «Berberis». Flora of China. Besøkt 22. april 2017. 
  • «Berberis». Flora of North America. Besøkt 22. april 2017. 
  • Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 34–37. ISBN 82-504-2454-9. 
  • J. Harber og E. von Raab-Straube (2015). «Berberis». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. april 2017. 
  • «Berberisar». Den virtuella floran. Besøkt 22. april 2017. 
  • Y.-D. Kim, S.-H. Kim og L.R. Landrum (2004). «Taxonomic and phytogeographic implications from ITS phylogeny in Berberis (Berberidaceae)». Journal of Plant Research. 117 (3): 175–182. ISSN 1618-0860. doi:10.1007/s10265-004-0145-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]