Cab Calloway

Cabell Calloway
Cab Calloway, 1947
Født		25. desember 1907 Rochester, New York
Død		18. november 1994 (86 år) Hockessin
Gravlagt		Ferncliff gravlund
Utdannet ved		Lincoln University
Beskjeftigelse		musiker, skuespiller
Nasjonalitet		USA
Utmerkelser		Grammy Lifetime Achievement Award (2008), Black Filmmakers Hall of Fame (1982), National Medal of Arts (1993)
Kallenavn		Cab Calloway
Sjanger		jazz
Instrument		saksofon
Plateselskap		ABC Records, Bell Records
Nettsted		http://www.cabcallowayllc.com
Cab Calloway på Commons

Cabell «Cab» Calloway, III (født 25. desember 1907 i Rochester i New York, død 18. november 1994 i Hockessin i Delaware) var en amerikansk jazzvokalist, bandleder og skuespiller.

Etter en oppvekst i Baltimore, der Colloway lærte av Chick Webb, ble han med i søsteren, den senere jazzband-leder Blanche Calloway på vaudevilleturne med oppsetningen «Plantation Days» til Chicago. Der studerte han juss og lærte scat-sang på Grand Terrace Ballroom av Louis Armstrong (1925), før turnevirksomhet med «The Alabamians» og «The Missourians» brakte ham til Harlem.

Spill av media

Minnie the Moocher (1932)

Calloway ble svært kjent for sitt eget «C. C. Orchestra» som tok over for Duke Ellington på Cotton Club (1931), i en tid da han og Ellington var de første nasjonale radiokjendiser av afrikansk opphav. Orkesteret hadde medlemmer som en ung Dizzy Gillespie, Ben Webster og Doc Cheatham. Orkesteret ble nedlagt 1948, men gjenåpnet i 1998 og ledes i dag av hans barnebarn, C. Calloway Brooks.

Calloway var også stemme på Disney-tegnefilmer, samt skuespiller i filmene Stormy weather (1943), Porgy and Bess (1953), Yeller (1965), Hello Dolly! (1967) og Blues Brothers (1980). Hans svært berømte Minnie the Moocher (1931), St. James Infirmary Blues og The Old Man of the Mountain var i utgangspunktet laget for Betty Boop-filmer.

Eksterne lenker

• familiens webside
• cabcalloway.cc er orkesterets webside
• pbs.org og jass.com om artisten