Cab Calloway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cabell Calloway
Cabell Calloway
Cab Calloway, 1947
Født 25. desember 1907
New York Rochester, New York
Død 18. november 1994 (86 år)
Delaware Hockessin, Delaware
Yrke musiker, skuespiller
Nasjonalitet USA USA
Kallenavn Cab Calloway

Cabell «Cab» Calloway, III (født 25. desember 1907 i Rochester i New York, død 18. november 1994 i Hockessin i Delaware) var en amerikansk jazzvokalist, bandleder og skuespiller.

Etter en oppvekst i Baltimore, der Colloway lærte av Chick Webb, ble han med i søsteren, den senere jazzband-leder Blanche Callowayvaudevilleturne med oppsetningen «Plantation Days» til Chicago. Der studerte han juss og lærte scat-sang på Grand Terrace Ballroom av Louis Armstrong (1925), før turnevirksomhet med «The Alabamians» og «The Missourians» brakte ham til Harlem.

Cabs dress

Calloway ble svært kjent for sitt eget «C. C. Orchestra» som tok over for Duke EllingtonCotton Club (1931), i en tid da han og Ellington var de første nasjonale radiokjendiser av afrikansk opphav. Orkesteret hadde medlemmer som en ung Dizzy Gillespie, Ben Webster og Doc Cheatham. Orkesteret ble nedlagt 1948, men gjenåpnet i 1998 og ledes i dag av hans barnebarn, C. Calloway Brooks.

Calloway var også stemme på Disney-tegnefilmer, samt skuespiller i filmene Stormy weather (1943), Porgy and bess (1953), Yeller (1965), Hello Dolly! (1967) og Blues Brothers (1980). Hans svært berømte Minnie the moocher (1931), St. James informary blues og The old man of the mountain var initielt laget for Betty Boop-filmer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]