Rowland Greenberg
| Rowland Greenberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. aug. 1920[1] Christiania | ||
| Død | 2. apr. 1994[2] (73 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sykkelrytter, trompetist, jazzmusiker, sanger | ||
| Nasjonalitet | Norge[1] | ||
| Utmerkelser | Buddyprisen (1956) | ||
Rowland Charles Wentworth Greenberg (født 28. august 1920 i Oslo, død 2. april 1994) var en norsk jazzmusiker (trompet), av mange anerkjent som den ypperste innen norsk jazz[3] i 1940- og 1950-årene.[4]
Med en stil inspirert av engelske Nat Gonella gjestet han i 1938 ledende orkestre som Hot Dogs og Funny Boys.[5] Før musiker-karrieren tok overhånd var han også en av landets lovende syklister. Som medlem i SK Rye ble han Oslo-mester 1937 i 1000 meter banesykling og 20 km landevei. Året etter vant han lagmesterskapet såvel som junior-NM i 20 km landevei.[6]
Etter opphold i England (1938–39) med Vic Lewis og George Shearing, ble han atter sentral i Oslos swingjazz-miljø, der han ledet sitt eget Rowland Greenberg Swing Band (1939–41) med Arvid Gram Paulsen saks, Lulle Kristoffersen piano og Pete Brown trommer. Han ledet også sitt Rowland Greenberg Rytmeorkester (1940–44), med besetningen Gordon Franklin tenorsaks, Arvid Gram Paulsen altsaks, Robert Normann gitar, Kjell Bjørnstad, Frank Hansen, Lyder Vengbo trombone, Fred Lange-Nielsen bass. En plateproduksjon (1942) ble forbudt utgitt av det tyske regimet, og han ble også fengslet for å ha vist jazzfilmer på vegne av Rytmeklubbforbundet (1943).
Etter opphold på Grini var han aktiv også i Sverige (med Cecil Aagaard, Thore Erling og Malte Johnson) og England (med Jimmie Woode og Sam Samson). Han turnerte også Norge med eget band (1948–50), bl.a. for å få presentert bebop for det ganske land. Greenberg tok del i «All-Star Trumpets session» (Paris Jazzfestival, 1949) med Miles Davis, Bill Coleman, Jimmy McPartland og Aime Barelli. Greenberg spilte også med Charlie Parker som innlemmet Greenberg i sitt Sveriges-turneband (1950), samt Louis Armstrong (1952), og Down Beat ga Greenberg de første listeplasseringer i denne tiden. I 1950-årene spilte han mye i orkestre ledet av Egil Monn-Iversen, Leiv Flisnes og Terje Fjærn. Han ledet han egne besetninger bl.a. med Mikkel Flagstad piano, Totti Bergh saksofon, Knut Young bass, Ivar Wefring piano, Bjørn Krokfoss trommer (til 1981), spilte med Ben Webster (Moldejazz, 1969) og Teddy Wilson.
Premier[rediger | rediger kilde]
- Den 1. Buddyprisen, 1956
- Gammleng-prisen veteranklasse, 1989
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Rowland Greenberg and his Group, Swing is the thing (EMI/Columbia Records, 1970)
- How about you med Kristian Bergheim saksofon, Eivin Sannes piano, Sture Janson bass og Per Nyhaug trommer. (Gemini Records 1981)
- Portrait of a Norwegian jazz artist (Gemini Records, 2001).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sigarett Stomp – Jazz i Norge 1940–1950, side(r) 270[Hentet fra Wikidata]
- ^ doi.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Rowland Greenberg» i Store norske leksikon
- ^ jazzprofessional.com Arkivert 18. oktober 2006 hos Wayback Machine. med intervju og biografi Arkivert 14. mai 2012 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon
- ^ Stein Kagge (18.4.1994). «Rowland Greenberg». Aftenposten.
- ^ Rowland Greenberg – Profil hos Cycling Archives da de es fr it nl
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Rowland Greenberg – Cycling Archives
- Biografi fra Jazzbasen.
- Diskografi fra Jazzbasen.