Barett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kong Henrik VIII av England, malt av Hans Holbein den yngre ca. 1537, i tidsriktig barett, flat lue, med fjærpryd og edelsteiner. Bred form går igjen i denne tidens herremote, som ellers ofte bestod av vams, shaube (kappeliknende jakke) med skulderputer, skamkapsel, pludderbukser (her skjult under skjøtene fra vamsen), strømper og oksemulesko.
Den pavelige sveitsergardens fargerike uniform har beholdt flere trekk fra 1400-tallsmoten, blant annet myk barett.
Bernard Law Montgomery (1887-1976), britisk feltmarskalk under andre verdenskrig, iført sin berømte svarte beret (militær alpelue). Lua på bildet har luemerke både for Royal Tank Regiment og British General Officer.

Barett er en rund eller mangekantet, myk lue eller hatt med flat pull. Baretter i forskjellige varianter var vanlige i Europa på 1500-tallet, men er fortsatt i bruk i form av alpeluer og militære bereter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Landsknekter fra 1530-tallet med brede, fjærpyntede baretter og oppslissede klær i fargerike stoffer. Dette var tyske leiesoldater kjent for kampdyktighet og overdreven klesstil.

Baretten var i bruk som hodeplagg i Europa allerede på 1000-tallet, men ble stadig mer populær og var fra 1500 til 1530 det dominerende hodeplagget for såvel menn som kvinner. Mot slutten av århundret ble bruken mer begrenset til prester, dommere, advokater og andre lærde.

Barettene kunne ha ulike fasonger og størrelser og være utstyrt med større eller mindre bretter, fjær, edelsteiner og annen pynt. De tidlige variantene var flate hatter, ofte i sterkere farger og med bretter, mens de seinere først ble breiere, siden høyere, men vanligvis i mørke stoffer. Baretter kunne også bæres over hetteformede småluer, men fikk etterhvert egne nedbretter eller øreklaffer. De kunne være strikket eller sydd av både grove og fine tekstiler, for eksempel silke og fløyel. De fargerikt kledte, tyske landsknektene og moteløvene på 1500-tallet bar ofte svært breie baretter med overdådig fjærpynt.

Baretter i dag[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av den britiske Hosebåndsordenen iført ordensdrakter under den årlige ordensseremonien ved Windsor Castle i 2006. Ridderne bærer svart barett med hvit fjærbusk.

Baretter er fortsatt i bruk i nyere varianter og sammen med tradisjonelle embetsdrakter. Flate luer bæres for eksempel av dommerere og nye doktorer i enkelte land, i England blant annet i form av studenterlua tudor bonnet. Det samme gjelder den firkantede, angloamerikanske doktorhatten eller studentlua mortarboard eller Oxford cap som er en videreutvikling av akademikeres bruk av barett, ofte båret over en kveif eller hylk, en hetteformet lue som var vanlig i middelalderen. Også medlemmer av den eksklusive britiske Hosebåndordenen har barett med fjærbusk som en del av sin ordensdrakt.

Baretter i form av myke, strikkede alpe- og baskerluer var dessuten en del av den tradisjonelle arbeidsantrekket for bønder og gjetere i blant annet Baskerland i Nord-Spania og Sør-Frankrike. Alpeluer i filt ble på slutten av 1800-tallet også populære blant kunstnere og akademikere, og fra 1920-tallet et vanlig fritidsplagg for både kvinner og menn. Dagens militære bereter stammer også fra baretten.

Også til den skotske høylander-drakten har det vært vanlig å bruke myke, brede baretter. Disse har siden utviklet seg til Tam o'shanter eller balmoral bonnet, en slags alpelue med rutebånd, skygge og dusk. Også sikspensluer kan føres tilbake til baretter og engelske bonneter for menn på 1500-tallet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet barett er lånt via tysk barett (også i formen birret) fra det franske barette eller béret og italienske baretta og berretto, et ord som er avledet av det latinske birrus', «en type kappe med hette». I Danmark bruker en betegnelsen baret, i Finland barett og i Sverige baskermössa for den militærlua en i Norge og på engelsk kaller beret.

Barett har på engelsk og norsk også blitt kalt bonnet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]