Alpelue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alpe- eller baskerlue er ei bløt, rund og flat lue som stammer fra varme bonde- og gjeterluer i ullfilt som ble brukt av blant andre baskerne i Spania og Frankrike. Luetypen er den samme som de historiske barettene på 1500-tallet og de moderne beretene, uniformsluer som i løpet av 1900-tallet er blitt vanlig over hele verden. Størrelser, farger og materialer varierer, og luene kan være med eller uten «stilk» eller dusk.
Den franske skulptøren Auguste Rodin (1840–1917) med karakteristisk baskerlue. Den bløte ullua har siden 1800-tallet blant annet blitt forbundet med fattige, franske kunstnere.

Alpelue, også kalt baskerlue eller bare basker,[1] er ei myk lue som er lagd av ull, har flat, rund pull og mangler lueskygge eller brem. Betegnelsene «alpelue» [2] og «baskerlue»[3] henger sammen med regionale draktskikker hos baskerne på begge sider av Pyreneene og brukes om hverandre i Norge, men alpelua, oppkalt etter de blå uniformsluene til franske alpejegere (Chasseurs Alpins fra 1889), var opprinnelig litt videre enn baskerluene.[trenger referanse]

Luetypen er den samme som den historiske baretten, en praktisk, varm og svalende bonde- og gjeterlue i regnavstøtende ullfilt som var lett og billig å lage. Store, flate baretter ble populære i Europa på 1500-tallet. Luetypen utviklet seg tidlig på 1900-tallet til tettsittende bereter, uniformsluer som etter første verdenskrig har blitt vanlig for soldater og politifolk over hele verden.

Masseproduksjon av enkle, svarte alpeluer begynte i Spania og Frankrike på 1800-tallet, og luene forbindes fortsatt ofte med disse landene. Baskerluer har siden blitt både moteplagg og ikonisk og stereotypisk kjennetegn for fattige kunstnere, franske bønder, motebevisste bohemer, intellektuelle kulturfolk, sofistikerte feminister, revolusjonære aktivister og andre grupper.

Historie[rediger | rediger kilde]

Alpeluer er en videreføring av de brede barettene, flate luer som var utbredt som moteplagg i Europa sist på 1400-tallet og gjennom hele 1500-tallet. Myke, varme baskeluer ble tradisjonelt brukt av baskerne i Nord-Spania, mens alpeluer var i bruk som uniformslue for blant andre franske alpejegere. Myke alpeluer var dessuten en del av det tradisjonelle arbeidsantrekket for bønder og gjetere i blant annet Spania og Frankrike. Alpeluer ble på slutten av 1800-tallet også populære blant kunstnere og akademikere i Paris og andre steder. Fra 1920-tallet ble modellen til alminnelig sports- og fritidslue både for kvinner og menn, og ble fra 1930-tallet også et moteplagg i Norge, ofte med et ungdommelig, kunstnerisk og akademisk preg. Alpeluer er siden særlig blitt brukt i form av militære bereter, små, runde, myke uniformsluer som er vanlige i de fleste land.

Alpeluer er ofte av tovet ull eller filt, men kan også strikkes og hekles. I dag er store, fargerike alpeluer med stilk eller dusk igjen noe brukt som moteplagg for kvinner.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Barett – myk, flat hatt fra 1500-tallet
  • Beret – liten, militær barett

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]