Alpelue


Alpelue, også kalt baskerlue, er en myk lue av ull med flat, rund pull og uten lueskygge eller brem. Betegnelsene alpelue og baskerlue brukes om hverandre i Norge, men alpeluene var opprinnelig litt videre enn baskerluene.
Historie[rediger | rediger kilde]
Alpeluer er en videreføring av de brede barettene, flate luer som var utbredt som moteplagg i Europa sist på 1400-tallet og gjennom hele 1500-tallet. Myke, varme baskeluer ble tradisjonelt brukt av baskerne i Nord-Spania, mens alpeluer var i bruk som uniformslue for blant andre franske alpejegere. Myke alpeluer var dessuten en del av det tradisjonelle arbeidsantrekket for bønder og gjetere i blant annet Spania og Frankrike. Alpeluer ble på slutten av 1800-tallet også populære blant kunstnere og akademikere i Paris og andre steder. Fra 1920-tallet ble modellen til alminnelig sports- og fritidslue både for kvinner og menn, og ble fra 1930-tallet også et moteplagg i Norge, ofte med et ungdommelig, kunstnerisk og akademisk preg. Alpeluer er siden særlig blitt brukt i form av militære bereter, små, runde, myke uniformsluer som er vanlige i de fleste land.
Alpeluer er ofte av tovet ull eller filt, men kan også strikkes og hekles. I dag er store, fargerike alpeluer med stilk eller dusk igjen noe brukt som moteplagg for kvinner.
- Dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson med alpelue ca. 1902
- Daværende kronprins Olav (1903–1991) under en militærparade etter frigjøringen 13. mai 1945. Bereten er av britisk militærmodell og har norsk luemerke med farens monogram.
Arkitekten Helge Thiis (1897–1972) iført alpelue, et ikke uvanlig hodeplagg for intellektuelle og kunstnere fram til 1970-tallet.
- Kunstneren Liv Mildrid Gjernes (født 1954) i 2003.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Berets – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Kort om bruken av alpeluer blant kultureliten i Norge
- «DigitaltMuseum: Søk: 'alpelue'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.