Hopp til innhold

Oksemulesko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den engelske kongen Henrik VIII malt av Hans Holbein den yngre ca. 1537. Monarken er iført polstret skamkapsel som midtpunkt i en rikt dekorert mannsdrakt i samtidens overdrevent brede herremote. Han bærer en myk, flatpullet barett, polstret vams med lange skjøter, pelsforet shaube (kappeliknende jakke), knebukser, strømper med strømpebånd og brede oksemulesko. Denne stilen blir i England ofte omtalt som tudorstil eller engelsk sen-gotikk og tilsvarer høyrenessansen på kontinentet.
«Landsknekt med hustru» av Daniel Hopfer viser tysk landsknekt på 1530-tallet iført overdrevne, oppsplittede moteklær av fargerike stoffer med oksemulesko, pludderbukser og barett. Også kvinnen bærer slike sko.

Oksemulesko, også kalt oksemuler, komuler (som på dansk), bjørneklør, bjørnelabber og andenebb, var en type myke, tøffelliknende sko med brei, polstret skotupp og oppspaltet overlær. Oksemuler var på moten i Europa i første halvdel av 1500-tallet.

Oksemule[1] og komule[2] er i danske dialekter også navn på ulike typer planter.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Oksemulesko var myke, lave sko med tverr tåside. De var vanlig i den europeiske renessansemoten i første halvdel av 1500-tallet
Tyske oksemulesko med reimer eller stropper omkring 1505

Moten oppstod i den tyske renessansen1450-tallet og avløste den spisse snabelskomoten, som gikk ut av bruk på 1490-tallet. Oksemuler var vanlig for kvinner og menn fra den europeiske overklassen fra cirka 1475 til 1550, og ble særlig typiske for reformasjonstida. I Danmark var de i bruk fra omkring 1515 til 1560.[3]

Oksemulesko ble særlig laget av lær og fint skinn, gjerne farget gult eller svart, men kunne også syes av tekstil, for eksempel silke eller fløyel. Kantene var lave, omkring en centimeter høye, og skoene ble ofte holdt på plass med en eller flere reimer over vristen. Reimene kunne ha små spenner. Fra 1540 dekket overlæret igjen foten. Tåpartiet var svært bredt og behagelig for tærne. Som andre fine moteplagg fra denne perioden, kunne også komulene være dekorert med broderier og smale spalter eller åpne slisser der et materiale i kontrasterende farge stakk fram.

Komuler var utbredt i områder preget av tysk kultur og handel, men ble også båret av adelsfolk og andre i for eksempel England og Frankrike. Den engelske tudorkongen Henrik den 8. blir ofte avbildet i full hoffdrakt med flat barett på hodet, pelsforet schaube, polstret vams, skamkapsel, trange strømper og lave oksemulesko i samtidens breie herremote. Det gir et imponerende og mektig inntrykk.

Oksemuler ble også laget av metall, det vil si i form av moteriktige, brednesede pansersko som var en del av den fornemme ridderrustningen. Slikt fottøy kunne også kalles sabatons.

Skomoten smalnet mot midten av århundret og ble mer formet etter foten. Spisse sko ble igjen vanligere fra 1560-tallet.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

De norske betegnelsene oksemuler, komuler og så videre er lånt fra dansk, som igjen har oversatt navnene direkte fra tysk der formvarianter av skoene ble oppkalt etter hva de liknet på, for eksempel «munnparti på kuer». Tyske betegnelser er Bärenklauen, Bärentatzen, Ochsenmäuler (Ochsenmaul i entall, oxmuleskor på svensk) og Kuhmäuler. Disse har blitt oversatt til engelsk med bear paw og oxen mouth shoes. Bearpaws brukes på engelsk også om andre typer brede, bjørnelabbliknende sko, enten det er tøfler, kraftige joggesko eller damesko. Det engelske ordet er også brukt om en type runde truger.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]