Piero della Francesca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Portrett av Federigo da Montefeltro, hertug av Urbino.

Piero della Francesca (født ca. 1420 i Borgo Sansepolcro, død 12. oktober 1492 samme sted) var en italiensk maler som levde og virket i Arezzo og Sansepolcro i Toscana i renessansen. Som kunstner er han særlig kjent for sine scener fra Jesu liv og død og sine portretter. I de religiøse motivene er han en foregangsmann for renessansens mer menneskelige gjengivelse av det hellige. Freskesyklusen Leggenda della vera croce i San Francesco-kirken i Arezzo — med bl.a. «Il Sogno di Costantino» — regnes som hovedverket hans. Han studerte under Domenico Veneziano i Firenze. Han er videre kjent for sine teoretiske avhandlinger om perspektiv i billedkunsten. Hans De prospectiva pingendi ble ikke trykt i hans levetid, men eksisterte i avskrifter som med tiden kom inn i trykte avhandlinger om perspektiv, for eksempel Luca Paciolis De divina proportione fra 1509. Teorier om perspektiv i avbildning av en bygning eller et rom var kjent fra tidligere, men della Francesca behandler mer avanserte former — som menneskekroppen — perspektivisk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Piero della Francesca kom i Perugia i forbindelse med Domenico Veneziano, og fulgte med ham 1439 til Firenze. Der hjalp hanan ham en rekke år med de nå forsvunne fresker i Santa Maria Nuovas hospitalskirke.

Francesca ble en fortsetter av Domenico Venezianos djerve kunst, men fornyende og selvstendig. Han utfoldet snart en rik virksomhet ved kunstelskende småfyrsters hoff og andre steder. For Sigismondo Pandolfo Malatesta av Rimini malte han i 1451 i denne bys Tempio Malatestiano fesken San Francesco: Malatesta med sine hunder knelende for Sigismondo Pandolfo Malatesta, med en storanladent virkende landskapsbakgrunn.

Han arbeided deretter i Arezzo, Urbino, Perugia, Ferrara og flere steder. I Arezzo skapte han for Bacci-familien Bacci-kapellet San Francescos kor en freskesyklus med det hellige kors' legende), Francescas hovedverk. Dessuten utførte han et arbeid som alment skattes som ett av quattrocentotidens mest fremragende og imponerende ytelser, i sin fødeby freskene Kristi Oppstandelse og Sankt Ludvig av Toulouse (i Museo civico, fra 1460; i hospitalskirken Madonna della Misericordia (som statuemektig omslutter de knelende i sin kappe) og en Kristi Gravleggelse (vistnok Francescas tidligst bevart bilde, 1445).

I 1469 ble Francesca kalt til Federico da Montefeltros hoff. I Urbinos domsakristi ses den ved sin lys- og perspektivvirkning eiendommelige Kristi hudflettelse, og her utførte han et i portrettkunsten banebrytende arbeid: det lille diptychon med de fortrinnlig karakteriserte portretter av hertug Federigo og hans hustru Battista Sforza (på baksiden: herskerparets triumftog i skjønne landskaper Galleria degli Uffizi). I Ferrara malte han (nå forsvunne) bilder i Palazzo Schifanoia, og hans innflydelse på Ferraraskolen (Ercole Roberti med flere) blev stor.

Kristi fødsel

Francescas kunst er jordbunden til virkeligheten. Hans Madonna del Parto er en svanger kvinde av alt annet enn eterisk fremtreden, hans kvinner ofte massivt animalske, og så fremdeles, men virkeligheten avvinner han med gjennomtrengende forskerblikk nye skjønnhetsverdier. Han er en renessansens tekniske stifinner, både ved fortreffelig gjengivelse av perspektivet og ved plastisk romillusjon (eksempelvis: Kristi fødsel, Londons National Gallery, Forkynnelsen, Perugia, ved arkitekturens perspektivvirkning, ennvidere det rene arkitekturbilde i Urbinos Galleri, en perle i perspektivvirkning). Han nøyde seg imidlertid ikke med den rene linjeperspektiv; hans innsats i kunsten er fullt så meget det fortrinnlige luftperspektiv; hans landskaper har skjønne fjerne vidder, og han har blikk for lokalfarvenes refleksvirkning (eksempelvis: Madonna della Misericordia) og for sollysets spill (Kristi dåp, Londons National Gallery).

Også i portrettmaleriet er han i forbindelse med Domenico Veneziano med på å fornye kunsten, således med de landskapelige bakgrunner,hvorpå profilhodene tegner seg.

Han skrev også om perspektivet i kunsten: Da prospectiva pingendi (manuskript i det ambrosianske bibliotek i Milano).

San Luigi av Toulouse (1460), freske i Pinacoteca Comunale, Sansepolcro

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]