Bakke bru (Flekkefjord)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bakke bru
Bakke bro.JPG
Brua sett fra sør.
Type:Hengebro
Åpnet:1844
Strekning:Fylkesvei 946
Største spenn:53 5 m
Bredde:2,7 m
Krysser:Sira
Materiale:Stein, jern, tre
Kjørehøyde:2,2 m
Kjørebanebredde:2,7 m
Maks. vekt:2 t
Geo. koor.:58°24′47″N 6°39′18″ØKoordinater: 58°24′47″N 6°39′18″Ø

Bakke bru (Flekkefjord)
58°24′47″N 6°39′18″E

Bakke bru er ei bru over Siraelva, mellom Sirdalsvannet og Lundevatnet i Flekkefjord kommune i Vest-Agder, og er Norges eldste hengebro for veitrafikk. Ingeniør og veimester i Agder, Georg Daniel Barth Johnson konstruerte brua etter en studiereise til England i 1838.

Brua ble åpnet i 1844 og var en del av Vestlandske hovedvei mellom hovedstaden og Stavanger, fram til 1948. Veien videre delte seg, slik at en enten kunne reise til gårdene på vestsiden av Sirdalsvannet (Virakveien går nå hele strekningen til Tonstad), eller dra over Tronåsen for å komme til Moi og lengre vestover. Traséen var en del av indre postvei til Stavanger.

Bakke bru er ei kjedehengebru med kjeder av smidd jern og leddbolter, og den første av sitt slag i Norden. Den har en spennvidde på 53,5 meter og kjørebredde 2,7 meter. Landkarene og tårnene er i murt tilhugd stein, og brudekket er av tre. På brua er det påmontert skilt som forteller største tillatte aksellast. [1]

Monogrammet til kong Oscar I står over den vestre bruporten.[2]

I 1946 ble hovedveien lagt om til den gamle jernbanetraséen langs Lundevatnet, og fra 1950-årene måtte busspassasjerer gå over brua i stedet for å bli kjørt.

Brua ble fredet etter kulturminneloven i 1959 og er nå markert som severdighet ved E39 sammen med veien over Tronåsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vegvalg. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. 2002.
  2. ^ Bakke bru (Flekkefjord) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Georg Daniel Barth Johnson: Haandbog for veiofficianter. 1839.
  • Hans Seland og Georg Daniel Barth Johnson: Haandbog for veiofficianter – en norsk veimesters rundreise til Storbritannia og enda lenger anno 1838. 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]