Axel Middelthon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Axel Middelthon
Født24. februar 1911
Død12. november 1998 (87 år)
Beskjeftigelse Jurist
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden, Deltagermedaljen, Norges Røde Kors hederstegn

Axel Middelthon (født 24. februar 1911 i Oslo, død 12. november 1998) var en norsk advokat og motstandsmann, kjent for sitt arbeide for torturofre.[1] Etter middelskole-eksamen fra Vestheim skole 1927, examen artium 1930 og cand.jur. 1938 jobbet han litt som sakfører og lagmannsrettssakfører. Fra sommeren 1940 tok han del i Illegale aviser, etterhvert i Whispering times utgitt i Oslo fra høsten 1941. Frem til sin arrestasjon den 7. mai 1943 var han under Hjemmefrontens sentralledelse, men ble fengslet på Grini og undergikk tortur på Victoria Terrasse under Siegfried Wolfgang Fehmer (1911–1948),[2] og ble sendt med fangeskipet «Isar» til den polske havnebyen Stettin og videre med jernbane til fengsling i Natzweiler og Dachau konsentrasjonsleir som Nacht und Nebel-fange (politiske aktivister som skulle ryddes ut av veien, i det stille). Han ble reddet ut av Hvite busser-aksjonen i mars 1945.[3][4]

Etter frigjøringen fortsatte han som overrettssakfører på farens kontor. Han stiftet også Sambandet for politiske fanger (Norsk Fangesamband) sammen med Hans Cappelen (1903–1979) og magister Odd Thorson (1909–1978). Han ivret for krigsinvalide og krigsenker, og var med på å stifte Krigsinvalideforbundet 1954, som han også var med på å drive og som formann fra 1970 til 1979. I 1948 var han sentral i utformingen av Det internasjonale Røde Kors sitt bidrag til den 4. Genèvekonvensjon av 1949 (om beskyttelse av sivile i krigstid), som blant annet la grunnlaget for De forente nasjoner sin Konvensjonen mot Tortur av 1984. Fra 1960 jobbet han også for Norsk rikskringkasting.[5]

Han var sønn av høyesterettsadvokat Johan Schønning Middelthon (1882–1949) og kunstmaleren Marie Louise Petersen (1883–1976), som frem til 1920 var litteraturanmelder i Dagbladet og forøvrig oldebarnet til eidsvollsmannen Nicolai Wergeland.[6][7]

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørn Egge, Axel Middelthon 75 år: Torturens svorne fiende i Aftenposten den 24. februar 1986.
  2. ^ Helge Sandvig, 85 år En foregangsmann i kampen mot tortur i Aftenposten de 23. februar 1996.
  3. ^ Kristian Ottosen, Alex Middelthon, nekrolog i Aftenposten den 20. november 1998.
  4. ^ Hans krigstid er omtalt i Hvite Busser Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
  5. ^ Olav Hobbesland, Axel Middelthon, nekrolog i Aftenposten den 24. november 1998.
  6. ^ Middelthon, Axel i «Eidsvollsmennenes etterkommere» (online slektsdatabase).
  7. ^ Fødsels- og dødsdatoer hentet fra gravferdsetaten i Oslo.