Augustin Rösch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Augustin Rösch (født 11. mai 1893 i Schwandorf i Bayern, død 7. november 1961 i München) var en tysk katolsk prest, tilhørende Jesuittordenen, og opposisjonell til det nasjonalsosialistiske styret i Tyskland.

Han tilhørte den såkalte Kreisau-kretsenKreisauer Kreis») som ble startet av Helmuth James von Moltke som arbeidet mot nasjonalsosialistenes styre. Etter annen verdenskrig ble han direktør for det bayerske Caritas.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rösch gikk i årene 1899 til 1903 på folkeskole i Schwandorf, og deretter fram til 1908 på Königliche Humanistische Gymnasium i Rosenheim.

Han gikk inn i Jesuittordenen da han fylte 18 år, men ble under første verdenskrig skrevet ut til tjeneste i hæren og deltok blant annet i slaget om Verdun. Han ble ordinert til prest i 1925, og sammen med Otto Faller, ledet han skolen Stella Matutina fra 1925 til 1935.

Motstandsarbeid mot Hitler[rediger | rediger kilde]

I 1935 ble han utnevnt til provinsial for den såkalte Oberdeutschen Provinz for jesuittene, en posisjon han satt i helt fram til det tyske sammenbruddet i 1945.

Som provinsial var han både en sterk kritiker av det nasjonalsosialistiske styret og arbeidet for arresterte ordensbrødre.

På grunn av nazistenes antikonfesjonelle animus havnet Rösch stadig vekk i konflikter. Han forsøkte uten fremgang å forhildre at nazistene stengte katolske institusjoner og ordenshus,som for eksempel Kolleg St. Blasien. Han engasjerte seg regelmessig for forfulgte ordensmedbrødre og særlig fot prester som var sendt til konsentrasjonsleiren Dachau, og krevde respekt for kirkelige rettigheter.

I 1941 ble han kjent med Helmuth James Graf von Moltke og kam dermed i kontakt med Kreisauer Kreis. Han utså to jesuitter til å medarbeide med kretsen; han utnevnte Alfred Delp som sin representant i motstandarbeidet, og dessuten Lothar König til meget av det samme. Innen Kreisau-kretsen var særlig Delp kontaktpunktet mellom provinsialen og det katolske motstandsarbeidet, og engasjerte seg i gruppens arbeid med konfesjonelle og kulturelle spørsmål, med tanke på en fremtidig omorganisering av Tyskland etter nazismens fall.

Etter at 20. juli-attentatet viste seg mislykket, gikk Rösch i dekning på en bondegård. Han ble imidlertid etter hvert funnet, arrestert og torturert før han ble sendt til Dachau konsentrasjonsleir.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av krigen ble han sendt fra Dachau til Berlin for forhør i Zellengefängnis Lehrter Straße og ble der utsatt for grov mishandling. Han ble befridd den 25. april 1945 av den røde armé som da kjempet seg inn i Berlin.

Han var leder for Caritas i Bayern fra 1947 og fram til sin død i 1961.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Augustin Rösch, Roman Bleistein (Hrsg.): Kampf gegen den Nationalsozialismus. 1985, ISBN 3-7820-0516-3.
  • Hans Niedermayer: Augustin Rösch: ein Mann des Widerstands im Dritten Reich. Jahresbericht Dom-Gymnasium, Freising, 1994/95, S. 8–24.
  • Roman Bleistein: Augustin Rösch. Leben im Widerstand. Biographie und Dokumente. 1998. In: Theologische Literaturzeitung, Ausgabe 125, Frankfurt a. Main 2000, ISBN 3-7820-0794-8, S. 182–184.
  • Roman Bleistein: «Rösch, Augustinus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, s. 737 (digitalisering).