Otto Faller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Faller
Ottofaller.jpg
Født18. februar 1889
Saig bei Lenzkirch
Død16. mai 1971 (82 år)
St. Blasien
Beskjeftigelse Prest, universitetslærer, skribent
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelse Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland

Otto Faller (født 18. februar 1889 i Saig, død 16. mai 1971 i St. Blasien) var provinsialsuperior for jesuittordenen i det sørlige Tyskland, pedagog, lærer, dekan ved Stella Matutina i Feldkirch i Østerrike og Kolleg St. Blasien i Tyskland, og professor for patristikk studies ved Det pavelige universitet Gregoriana. Han var editor for en samlet prbblikasjon av den hellige Ambrosius' verker. Etter pave Pius XII ønske bidro han til forberedelsen av proklamasjonen av dogmet om Marias opptagelse i himmelen, og nyorganiserte han de pavelige karitative tjenester og flyktningearbeider under Andre verdenskrig.

Den latinske edisjon av den hellige Ambrosius av Milanos verker var en hovedbeskjeftigelse for pater Otto Faller.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Otto Faller kom fra en liten landsby i Schwarzwald, i Storhertugdømmet Baden.

Jesuitt[rediger | rediger kilde]

Han trådte inn i jesuittordenen i 1910. Ettersom jesuittordenen var forbudt i Tyskland siden Kulturkampen, studerte han teologi i Tisis i Østerrike, og i Valkenburg i Nederland. Etter sine filosofiske og teologiske studier studerte han klassiske språk i Wien og i Münster. Otto Faller tok to doktorgrader, i teologi og i filosofi.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1918 ble han presteviet, og i 1924 begynte han å undervise ved Kolleg Stella Matutina i Feldkirch i Østerrike.[1]

Lærer[rediger | rediger kilde]

Etter en tid som lærer ble han utnevnt til direktør (dekan) ved Sella Matutina]] Kolleg. Etter at nasjonalsosialistene innførte «1000-Mark-loven» i 1933, som de facto forbød tyskere å dra til Østerrike uten først å ha betalt en slik skatt, og dermed ekskluderte tyske studenter fra å besøke østerrikske skoler, hjalp han til med å få grunnlagt Kolleg St. Blasien i Schwarzwald, og ble dekan der.[2] Fem år etter fremtvang nazistene skolens stengning; den ble omgjort til en Adolf Hitler-skole. Likesom mange andre jesuitter ble han bedt om å forlate Tyskland, til tross for at den lokale biskop protesterte sterkt mot dette.[3]

Assistent til pave Pius XII[rediger | rediger kilde]

Pater Otto Faller dro til Roma, der jesuittenes generalsuperior Wladimir Ledochowski utnevnte ham til professor ved Gregoriana og til fader generalsuperior ved Casa dei Scrittori, som var residens jesuittiske forskere i Roma. Sammen med monsignor Ferdinando Baldelli fikk han i 1943 i oppdrag av pave Pius XII å utvikle et pavelig karitativt hjelpeverk, Pontificia Commissione di Assistenza, fra grunnen av. Dette ble raskt virkeliggjort i samarbeide med søster Pascalina Lehnert og monsignore Giovanni Battista Montini. I 1944 bad paven ham, om å opprette et pavelig flyktningebyrå for å assistere de titusener av displaced persons i Italia.[4]

Hanm ble dermed beskjeftiget med organiseringen av en meget omfattende karitativ virksomhet. Trengende italienere, flyktninger og displaced persons fikk mat, klær og tak over hodet. Han fikk også flyttet all flyttbar religiøs kunst fra Monte Cassino, før klosteret ble ødelagt. Han viet meget arbeide bak kulissene til en pavelig plan om å skape en pavelig flåte som skulle kunne bringe flyktninger fra Europa til det amerikanske kontinent, og så ta med seg matvarer derfra til trengende i Europa. Det lot seg ikke å innhente de nødvendige forsikringer fra de krigførende om fritt leide.[5]

Virke etter 1946[rediger | rediger kilde]

Etter krigen kunne han i 1946 vende tilbake til Schwarzwald der han gjenåpnet Kolleg St. Blasien, mot sine overordnedes råd men med betydelig materiell assistanse fra pave Pius XII via Madre Pascalina Lehnert.[6]

Pater Faller dannet i 1949 en allianse av katolske, protestantiske og sekulære ikke-regjerings-skoler for bedre å sikre dem et monn av frihet, særlig i Baden-Württemberg.[7] De klarte å influere relevant lovgivning i en rekke statsparlamentter og på nasjonalt vesttysk nivå. Den 24. september 1967 ble han av den tyske forbundspresident tildelt ordenen Pour le Mérite av første klasse[8]

I 1950 utnevnte jesuittgeneralen Jean-Baptiste Janssens pater Otto Faller til leder av jesuittenes sørtyske ordensprovins,[9] som på den tid også virket i den indiske provins Kerala og i deler av Indonesia. Som provinsial fortsatte han sin innsats fot privatskoler i Tyskland. I 1951 oversendte han all nødvendig dokumentasjon for saligkåring av pater Rupert Mayer til Roma,[10] og støttet dette prosjekt med fremgang: Bar fem år etter, i 1956, erklærte pave Pius XII pater Rupert Mayer som «Guds tjener».[10] Otto Faller ble betraktet som intelligent, barmhjertig men også streng som superior. Etter et hjerteslag i 1956 trakk han seg fra vervet, og fortsatte med publikasjoner av St. Ambrosius' verker for CSEL i Wien.

Han døde i Kolleg St. Blasien den 16. mai 1971.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Pater Faller skrev for en rekke tidsskrifter. I Stimmen der Zeit publiserte han artikler om patristiske emner.

Dogmet om Marias himmelopptagelse[rediger | rediger kilde]

Mens han var i Roma kom han i kontakt med forberedelsene av proklamasjonen av dogmet om Maria himmelopptagelse. Pave Pius XII spurte Otto Faller som da underviste i patristikk ved Grregoreiana om å forske i materien fra dette fagsynspunkt. Pater Faller publiserte i 1946 sin bok Om de første århundres stillhet på latin.[11]. Paven satte pris på resultatet, men det var gjenstående spørsmål som måtte ses på, av andre - ettersom pater Faller forlot Roma.

Sankt Ambrosius av Milano[rediger | rediger kilde]

Pater Otto Faller hadde tidlig begynt å forske på St. Ambrosius. Hans publikasjoner kretset rundt hvilke skrifter som faktisk med rette kunne attribueres til Ambrosius. På pave Pius XI's uttrykkelige ønske, begynte han på forskningen i forbindelse med en tektkritisk edisjon av Ambrosius' verker som Vitenskapsakademiet i Wien hadde innledet i 1860. Han publiserte Ambrosius' verker om sakramentene, og symbolenes utlegning, mysteriene, bekjennelse, tro, Den Hellige Ånd, og keiserne Theodosius' og Valentinians død. Han rakk å få ferdig Ambrosius' brever rett før sin død, men fikk ikke ferdig de viktige prolegomina, som ville ha redegjort for hans apparat og metoder. Derfor består det noen metodiske spørsmål til hans Epistulae et acta.

Utvalgte publikasjoner[rediger | rediger kilde]

    • Otto Faller, De Priorum Saeculorum Silentio circa Assumptionem BMV, Rome, 1946
    • Otto Faller, Ambrosius, Explanatio symboli, De sacramentis, De mysteriis, De paenitentia, De excessu fratris Satyri, De obitu Valentiniani, De obitu Theodosii, Vienna 1955, CSEL Corpus Scriptorum Ecclesiasticorum Latinorum Vol. 73
    • Otto Faller, Ambrosius, De fide ad Gratianum Augustum, Vienna 1962, CSEL Corpus Scriptorum Ecclesiasticorum Latinorum, Vol. 78
    • Otto Faller, Ambrosius, De spiritu sancto, De incarnationnis dominicae, Vienna 1964, CSEL Corpus Scriptorum Ecclesiasticorum Latinorum Vol. 79
    • Otto Faller, Ambrosius, Epistulae et acta – Vienna, 1968, CSEL Corpus Scriptorum Ecclesiasticorum Latinorum ; Vol 82/1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stella Matutina (utg.): 75 Jahre Stella Matutina, Bnd 1-3; Selbstverlag, Feldkirch, Austria, 1931; Band I: Abhandlungen von Mitgliedern des Lehrkörpers; Band II: Abhandlungen von ehemaligen Zöglingen; Band III: Stellazeiten und Stellaleben, geschildert von Zöglingen mit 103 Bildtafeln, index of names
  2. ^ P. Josef Knünz SJ: 100 Jahre Stella Matutina 1856-1956, J.N.Teutsch, Bregenz 1956
  3. ^ de:Kolleg St. Blasien#Widerstand gegen den Nationalsozialismus durch St. Blasier Patres
  4. ^ 25 Jahre Kolleg St.Blasien, in: "Kollegbrief 1959" Kolleg St. Blasien (Hrsg), St. Blasien 1959, Seiten 20-25; die Geschichte des Kollegs 1934-1959, p.23
  5. ^ Pierre Blet: Pius XII. and the Second World War, Paulist Press, 1997, p.227ff
  6. ^ Stellaner Vereinigung e.V.
  7. ^ 25 Jahre Kolleg St.Blasien, in: "Kollegbrief 1959" Kolleg St. Blasien (Hrsg), St. Blasien 1959, Seiten 20-25; die Geschichte des Kollegs 1934-1959, p.22
  8. ^ .Stellaner Nachrichten, 13. Jahrgang, September 1967
  9. ^ Provincia Germania Superior
  10. ^ a b Anton Körbling: Pater Rupert Mayer, Regensburg, 1997, p.204
  11. ^ Otto Faller, De Priorum Saeculorum Silentio circa Assumptionem BMV, Rome, 1946