Eberhard von Mackensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eberhard von Mackensen
Bundesarchiv Bild 183-B24543, Hauptquartier Heeresgruppe Süd, Lagebesprechung.jpg
Født24. september 1889
Keiserriket Tyskland Bromberg i Posen
Død19. mai 1969
Tyskland Alt-Mühlendorf ved Nortorf i Schleswig-Holstein
Far August von Mackensen
Søsken Hans Georg von Mackensen
Yrke Militærperson
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv
TroskapKeiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Nazi-Tyskland Tyskland til 1945
Tjenestetid19081945
Militær gradGeneraloberst
EnhetKaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
KommandoerIII. Armeekorps (mot.)
III. Panzerkorps
Militære slagFørste verdenskrig
Andre verdenskrig
Senere arbeidDømt til døden som krigsforbryter, senere omgjort til 21 års fengsel, løslatt i 1952

Eberhard von Mackensen (født 24. september 1889 i Bromberg i Posen i Det tyske rike, død 19. mai 1969 i Alt-Mühlendorf ved Nortorf i Schleswig-Holstein) var en tysk general.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var den fjerde av generalfeltmarskalk August von Mackensens (1849–1945) og hans hustru Dorothea, geb. von Horns (1854–1905) fem barn. En av hans brødre var diplomaten Hans Georg von Mackensen.

Militær[rediger | rediger kilde]

Han gikk inn i den tyske hæren i 1908 og deltok i første verdenskrig som løytnant. Etter å ha blitt såret i 1915 ble han overført til tjeneste som stabsoffiser. Han forble i Reichswehr i mellomkrigstiden, og i 1936 var han blitt utnevnt til oberst.

Under andre verdenskrig var han blant annet kommandant for den tyske 14. armé blant annet under felttoget i Polen i 1939 og slaget om Monte Cassino. Han var også i ledelsen av Armégruppe Syd, X Korps, Hærgruppe A, 1. panzer divisjon og 12. Armé. Han ble utnevnt til generaloberst og blant annet tildelt jernkorsets ridderkors med ekeløv.

I mars 1944 var Mackensen den første høyere offiser som ble informert av Kurt Mälzer om et partisanangrep i Roma mot SS-politiregimentet «Bozen». Mälzer forlagte en øyeblikkelig arrestasjon og summarisk henrettelse av beboerne i Via Rasella, der angrepet var funnet sted. Mackensen anså dette som eksessivt. Saken ble da løftet opp til Albert Kesselring, dom drøftet det med feltmarskalk Wilhelm Keitel. Dette førte til at ordre ble gitt ay ti italienere skulle henrettes for hver drept tysker, og følgen av dette ble Ardeatinermassakren. Hærenheter under Mackensens kommandso, medregnet noen medlemmer av Bozen-regimentet selv, ville ikke deltai henrettelsene. Det endte med at oppgaven ble utgført av SS' sikkerhertsstyrker i Roma, under kommando av Herbert Kappler.

Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 ble Mackensen internert som krigsfange. I 1947 ble han dømt til døden for krigsforbrytelser. Straffen ble omgjort til 21 års fengsel, men han ble løslatt i 1952.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Law-Reports of Trials of War Criminals, Selected and prepared by The United Nations War Crimes Commission, Volume VIII, London, HMSO.1948. (englisch). CASE --No. 43. TRIAL OF GENERAL VON MACKENSEN AND GENERAL MAELZER. BRITISH MILITARY COURT, ROME. 18TH-30TH NOVEMBER, 1945 (PDF).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 General Wilhelm List 
Kommandant for tysk 14. armè
Etterfølger:
 General Joachim Lemelsen