Attentater på amerikanske presidenter
Det har vært 16 kjente attentater på sittende amerikanske presidenter. Fire av disse har resultert i presidentens død. I to attentater ble den respektive presidenten skadet, Theodore Roosevelt og Ronald Reagan. Det har i tillegg vært tre attentater på tidligere presidenter, og ett attentat på en tiltredende president (president-elekt), som alle mislyktes i å drepe målet.[1][2] Det siste attentatet var på tidligere president Donald Trump.[3]
Andrew Jackson
[rediger | rediger kilde]
Den 30. januar 1835: I den amerikanske Kongressen bommet Richard Lawrence da han forsøkte å skyte president Andrew Jackson, én gang fra 4 meters hold og én gang på kloss hold.[4] Det ble i etterkant spekulert i om bakgrunnen for attentatet var president Jacksons harde hånd mot opprettelsen av parallelle, private bankvirksomheter, og at enkelte tapende parter skal ha iscenesatt drapsforsøket. Jackson ble nemlig i sin tid kjent for hans nedkjempelse av Second Bank of The United States, en privat bank som uten tillatelse ville trykke penger for det offentlige.
Richard Lawrence hadde en sinnssykdom og mente at Jackson hadde drept faren hans. Lawrence arbeidet som maler, og enkelte har i etterkant spekulert i hvorvidt utsettelse for kjemiske stoffer i malingen kan ha vært årsak for hans sinnslidelse. Lawrence hevdet senere at den amerikanske staten skyldte ham en stor sum penger, og at president Jackson nektet å betale. Det skal antagelig ha vært hovedårsaken bak attentatet. Lawrence ble frikjent på grunn av sinnssykdom og holdt i forvaring i et psykiatrisk sykehus til sin død i 1861.[5]
Abraham Lincoln
[rediger | rediger kilde]Den 14. april 1865: Da han besøkte forestillingen Our American Cousin i Ford's Theater i Washington, D.C., ble president Abraham Lincoln skutt av John Wilkes Booth, en kjent skuespiller og sympatisør med sørstatene, og døde neste morgen. Booth ble skutt og drept mens han var på flukt, og flere andre var implisert (inkludert fire som ble hengt) i en omfattende konspirasjon for å snikmyrde høytstående embetsmenn.
James A. Garfield
[rediger | rediger kilde]Den 2. juli 1881: Mens han spaserte gjennom Union Station i Washington, D.C., sammen med utenriksminister James G. Blaine, ble president James A. Garfield skutt av Charles J. Guiteau, en mentalt ubalansert politiker og teolog. Garfield døde av skadene 19. september. Hans sjanse til å overleve ble forverret av dårlig behandling fra legene. Guiteau ble funnet skyldig og hengt.
William McKinley
[rediger | rediger kilde]Den 6. september 1901: Mens han besøkte verdensutstillingen i New York ble president William McKinley skutt av anarkisten Leon Czolgosz. McKinley døde av skadene 14. september, og Czolgosz ble senere henrettet i den elektriske stol.
Theodore Roosevelt
[rediger | rediger kilde]Den 31. oktober 1912: Tidligere president Theodore Roosevelt stilte på nytt som presidentkandidat for United States Progressive Party. I Milwaukee, Wisconsin, skjøt John Schrank ham én gang med en revolver. En 100-siders, dobbeltbrettet tale og et brilleetui av metall i Roosevelts brystlomme saktnet kulen. Roosevelt fortsatte talen mens kulen fortsatt satt i ham. Han besøkte sykehuset senere, men kulen ble aldri fjernet. Schrank sa at gjenferdet til William McKinley hadde bedt ham ta hevn for hans attentat. Schrank ble funnet rettslig utilregnelig og ble plassert på institusjon til sin død i 1943.
Franklin D. Roosevelt
[rediger | rediger kilde]Den 15. februar 1933 (én måned før han ble tatt i ed for sin første presidentperiode): I Miami, Florida, skjøt Giuseppe Zangara fem skudd mot Franklin Delano Roosevelts bilkortesje. Fire mennesker ble såret og borgermesteren i Chicago, Anton Cermak, ble drept. Zangara ble funnet skyldig i mord og henrettet 20. mars.
Harry S. Truman
[rediger | rediger kilde]Den 1. november 1950 lå Oscar Collazo og Griselio Torresola i bakhold ved Blair House i Washington, D.C., der president Harry S. Truman bodde midlertidig. Torresola ble drept av vaktene og Collazo ble såret. Collazo ble funnet skyldig i drap, overfall og attentat på presidenten. Han ble dømt til døden. Truman reduserte straffen til fengsel på livstid. President Jimmy Carter løslot Collazo i 1979.
John F. Kennedy
[rediger | rediger kilde]Den 22. november 1963: Mens han kjørte rundt i en åpen bil i Dallas, Texas, ble president John F. Kennedy skutt og drept av en snikskytter. Lee Harvey Oswald ble raskt tiltalt for mordet, men ble selv drept to dager senere av Jack Ruby. Warren-kommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste attentatmannen. Representanthusets spesialkomité for attentatet konkluderte imidlertid i 1970-årene med at minst to mennesker var innblandet i attentatet (og at Oswald eventuelt var en av dem). ¨
Richard M. Nixon
[rediger | rediger kilde]Den 22. februar 1974: Samuel S. Byck planla å drepe president Richard M. Nixon ved å krasje et passasjerfly inn i Det hvite hus. Da han hadde bordet flyet fikk han beskjed om at det ikke kunne ta av fordi hjulene var blokkert på bakken. Han skjøt piloten og andrepiloten, og deretter seg selv.
Gerald R. Ford
[rediger | rediger kilde]Den 5. september 1975: I Sacramento, California, dro Lynette Fromme, en disippel av Charles Manson, en revolver mot president Gerald R. Ford da han skulle til å ta henne i hånden i en folkemengde. Revolveren var ikke ladet. Fromme ble dømt til fengsel på livstid.
Den 22. september 1975: I San Francisco, California, avfyrte Sara Jane Moore en revolver mot Ford fra 12 meters hold. Skuddet bommet fordi en tilskuer grep Moores arm. Moore ble dømt til fengsel på livstid.
Jimmy Carter
[rediger | rediger kilde]Den 5. mai 1979: Ti minutter før president Jimmy Carter skulle holde en tale i Los Angeles ble Raymond Lee Harvey arrestert for å bære en pistol. Han fortalte myndighetene senere at han og en annen mann var innleid for å skape en avledning mens mexicanske leiemordere bevæpnet med geværer skulle drepe Carter.
Ronald Reagan
[rediger | rediger kilde]Den 30. mars 1981 avfyrte John Hinckley jr. seks skudd mot president Ronald Reagan i Washington, D.C.. En kule rev opp Reagans lunge og stanset i nærheten av hjertet. En annen kule traff pressesekretær James Brady. En politimann og en Secret Service-agent ble også alvorlig såret. I den etterfølgende straffesaken ble Hinckley frifunnet på grunn av sinnssykdom.
George H.W. Bush
[rediger | rediger kilde]Den 13. april 1993 smuglet 16 personer, angivelig kontrollert av Saddam Husseins Irak, en bilbombe inn i Kuwait for å drepe tidligere president George H.W. Bush mens han talte ved universitetet i Kuwait. Planen ble avslørt da kuwaitiske tjenestemenn fant bomben og arresterte de mistenkte terroristene.
Bill Clinton
[rediger | rediger kilde]President Bill Clinton ble gjenstand for flere drapsforsøk og attentatplaner.
- Den 11. januar 1994: Ronald Gene Barbour, en pensjonert militær tjenestemann og frilansskribent, planla å drepe Clinton mens han jogget. Barbour vendte tilbake til Florida en uke senere uten å ha løsnet skudd mot presidenten, som var på statsbesøk i Russland. Barbour ble dømt til fem års fengsel og løslatt i 1998.
- Den 12. september 1994: Frank Eugene Corder, en arbeidsledig tidligere militær tjenestemann, stjal et Cessna-fly og krasjlandet på plenen ved Det hvite hus. Flyet traff Det hvite hus og Corder ble drept i kollisjonen. Presidenten var uskadet og oppholdt seg i Blair House på grunn av oppussingsarbeider i Det hvite hus.
- Den 29. oktober 1994: Francisco Martin Duran avfyrte minst 29 skudd med et halvautomatisk gevær mot Det hvite hus fra Pennsylvania Avenue, mot en gruppe menn i mørke dresser som han trodde Bill Clinton var iblant. Ingen ble skadet og Duran ble dømt til fengsel i 40 år.
- Den 23. mai 1995: Leland W. Modjeski klatret over det nye sikkerhetsgjerdet langs Pennsylvania Avenue og løp over plenen mot Det hvite hus, mens han bar på et håndvåpen. Etter at han ble skutt og såret av en Secret Service-agent, viste det seg at våpenet ikke var ladet.
George W. Bush
[rediger | rediger kilde]Den 10. mai 2005 var president George W. Bush på statsbesøk i Tbilisi, Georgia, der han holdt en tale. Mens han stod på talerstolen kastet Vladimir Arutinian en håndgranat mot den amerikanske presidenten. Den landet i folkemengden rundt 30 meter fra president Bush, men detonerte ikke. Arutinian ble arrestert i juli 2005, og innrømmet å ha kastet granaten.
Barack Obama
[rediger | rediger kilde]President Barack Obama ble utsatt for flere drapstrusler og attentatforsøk etter at han ble presidentkandidat. Han hadde livvakter fra Secret Service siden en drapstrussel ble fremsatt i 2007, mens han ennå var senator fra Illinois og stilte som presidentkandidat.[6] Enkelte kommentatorer hevdet at det høye antallet drapstrusler mot Obama i det minste delvis var rasistisk motivert, og også utløst av at endel av Obamas motstandere brukte rasistiske betegnelser i sin omtale av presidenten.[7] Blant de alvorligste truslene mot ham, var en sammensvergelse av tre menn som ville ta livet av ham i Denver. De hadde planlagt å ta livet av Obama i løpet av Demokratiske partiets nasjonalkonvensjon i 2008.[6][8][9] Et annet tilfelle som også ble vurdert som en stor risiko inntraff i Tennessee i 2008, hvor to personer hadde planlagt å drepe Obama og over 100 andre afro-amerikanere.[10][11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Assassinations, presidential. Answers.com. Besøkt 2010.06.26.
- ^ The 6 Most Utterly Insane Attempts to Kill a US President. 21. oktober 2008. Besøkt 23. januar 2010
- ^ Øvrebø, Emma Fondenes; Bø, Emma; Jostad, Fredrik Ouren (14. juli 2024). «FBI har identifisert personen som skjøt Donald Trump». VG (på norsk). Besøkt 14. juli 2024.
- ^ Artikkel på American Heritage om attentatet på president Jackson Arkivert 24. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- ^ James W. Clarke (1990). American Assassins
- ^ a b Maggs, John; Freidman, Dan (27. august 2008). «Authorities play down plot against Obama». National Journal. Besøkt 1. september 2008.
- ^ Parks, Gregory S.; Heard, Danielle C. (2009). «"Assassinate the Nigger Ape": Obama, Implicit Imagery, and the Dire Consequences of Racist Jokes». Cornell Law School Working Papers: 2.
- ^ Wyatt, Kristen; Jordan, Lara Lakes (26. august 2008). «Fed official: Colo. men no "true" threat to Obama». Associated Press. Besøkt 26. august 2008.
- ^ Gardner, David (27. august 2008). «White supremacists cleared of gun plot to assassinate Barack Obama». Daily Mail. Besøkt 27. august 2008.
- ^ Date, Jack (27. oktober 2008). «Feds thwart alleged Obama assassination plot». ABC News. Besøkt 28. oktober 2008. «Authorities in Tennessee have arrested two men described as white supremacists for an alleged plot to assassinate Democratic presidential candidate Sen. Barack Obama and more than 100 others. | The alleged plotters were also planning a "killing spree" that included murdering 88 individuals by gunfire and 14 African-Americans by decapitation, with the attempt on Obama's life as the "final act of violence," according to an affidavit filed by a special agent with the Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives (ATF).»
- ^ Lichtblau, Eric (27. oktober 2008). «Arrests in plan to kill Obama and black schoolchildren». The New York Times. Besøkt 28. oktober 2008.