Astoria (Oregon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Utsyn over Astoria, 2010.
Gabriel Franchères skisse av Fort Astoria, 1813.
Astoria, 1888.

Astoria er en by i Clatsop County i nordvestre Oregon i USA. Byen har 9 758 innbyggere (2004).[trenger referanse] Den ligger ved Columbiaflodens munning og har fått sitt navn etter forretningsmannen John Jacob Astor (1763–1848).

Astor var aldri her personlig, men hans forretningsimperium bedrev en florerende pelshandel med dyrepelser fanget i vassdragene innenfor. Han hadde behov for en utskipningshavn på stillehavskysten, og slik vokste byen frem. Byen ligger ved Colombiaelvens søndre bredd, og har en god dypvannshavn.

Historie[rediger | rediger kilde]

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Lewis-og-Clark-ekspedisjonen tilbragte vinteren 1805–06 på Fort Clatsop, en liten tømmerbygning sørvest for det moderne Astoria. De oppkalte stedet etter clatsopene, den lille stammen som bodde i dette området og som de hadde litt handel med.

Ekspedisjonen håpet på at skip vil komme inn her og frakte dem hjem til østkysten av kontinentet, men slik gikk de ikke. De måtte tåle en hard og kald vinter, og vendte så tilbake østover samme vei de var kommet.[1] Dette fortet er senere blitt gjenskapt og er nå del av en historisk park.[2]

I 1811 ble den britiske oppdagelsesreisende David Thompson første hvite mann som navigerte hele veien ned Columbia River, og ankom det delvis bygde Fort Astoria nær elvens munning ut i Stillehavet. Han ankom bare to måneder etter Pacific Fur Companys skip Tonquin kom dit.[3] Fortet var påbegynt av folk fra Tonquin, og dermed må Astoria kunne regnes som en amerikansk, ikke en britisk, bosetting,[3] og den ble et viktig punkt for den amerikanske utforskning av kontinentet, og ble senere et etablert faktum på bakken for det amerikanske standpunkt i grensetvisten i Oregon med europeiske makter.

Pacific Fur Company var et underbruk under John Jacob Astors American Fur Company, og var blitt opprettet for å drive handel i The Oregon Country.[4] Under den såkalte [1812-krigen]], solgte kompaniets folk i 1813 fortets gods til sine kanadiske rivaler i North West Company. Pelshandelen skulle forbli på britiske hender inntil amerikanske pionerer som ankom langs Oregon Trail begynte å gjøre seg gjeldende i Astoria mot midten av 1840-årene. 1818-traktaten etablerte et amerikansk-britisk sameie av The Oregon Country.[5] [6]

I 1846 delte Oregontraktaten fastlandet langs den 49. nordlige breddegrad, og den del av Vancouver Island som var sør for denne linjen ble tilkjent britene.[7]

Washington Irving, en ledende amerikansk forfatter som også hadde et ry i Europa, ble bedt av John Jacob Astor om å mytologisere de tre årene da hans Pacific Fur Company styrte i Astoria. Astoria (1835), skrevet mens Irving var Astors gjest, befestet regionens betydning i den amerikanske psyke.[8] I Irvings språkdrakt var pelshandlerne «villmarkens Sinbader», og deres virke et fundament og startpunkt for spredningen av amerikansk økonomisk makt både innover i landet og utover i Stillehavet.[9]

Laksehermetikkfabrikk i Astoria.

Mens Oregon Territory vokste og ble stadig mer kolonisert av amerikanere, vokste også Astoria som havneby nær munningen av den elv som gav den beste tilgang til innlandet. Det første amerikanske postkontor vest for Rocky Mountains ble etablert i Astoria i 1847[10] og området ble offisielt inkorporert som delstat i 1876.

Astoria mottok mange innvandrere mot slutten av 1800-tallet: Nybyggere fra de nordiske land - ikke minst finner - og mange kinesere, skulle utgjøre store segmenter av befolkningen. Finnene bodde for det meste i Uniontown, nær den senere Astoria–Megler Bridge, og fant ansettelse i fisket; kineserne tenderte mot arbeid i laksehermetikkfabrikker, og bodde for det meste enten i sentrum eller i bunkhouses nær fabrikkene. Mot slutten av århundret var 22 % av Astorias befolkning kinesere.[11]

1900-tallet og fremover[rediger | rediger kilde]

I 1883 og 1922 ble de sentrale byområder ødelagt av storbranner. Næringslivet var imidlertid sterkt nok til å komme seg raskt tilbake til hektene. Det skyldtes ikke minst de broene som man bygde, og som særlig brobyggeren Conde McCullough (1887–1946) stod bak. McCullough ledet brobyggingsarbeidene fra 1919 til 1935 såvel som fra 1937 til 1946.

I 1898 ble persontogtrafikk fra Portland til Astoria etablert; i 1952 ble all persontogtrafikk i Clatsop County oppgitt. Astoria er imidlertid forblitt en viktig havneby både for storhavet og elveskipsfarten.

The Astoria Column.

Næringslivet bygger særlig på fiske, fiskeforedling og treindustri. I 1945 var det tretti hermetikkfabrikker i området, men i 1980 var denne industriens tid kommet til ende. Treindustrien var sterk frem til 1996. Deretter har turisme, lysteknisk produksjon og sjøfart blitt mer sentrale næringsveier. Mange cruiseskip legger til i Astoria.

En kopi av Fort Clatsop er reist med tanke på turister. Astoria Column minner også om byens eldste tider. Dette er et tårn dom er 125 fot (38 m) av høyde, bygd øverst på Coxcomb Hill over byen. Den har en indre vindeltrapp som lar besøkende stige opp til toppen for å nyte et panoramisk utsyn over byen, det omliggende land, og Columbia River som tømmer seg i Stillehavet. Tårnet ble bygget i 1926, finansiert av The Great Northern Railway og Vincent Astor fra Astor-familien, sønnesønns sønn av John Jacob Astor, til minne om byens rolle i familiens forretningshistorie og regionens tidlige historie.[12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Journals of Lewis and Clark, 1804–1806» (Library of Alexandria utg.). 2015. ISBN 1-613-10310-7. 
  2. ^ «History & Culture: Places: Fort Clatsop – The National Park Service maintains a replica fort within the Lewis and Clark National Historical Park that is believed to sit on or near the site of the original fort.». National Park Service / U.S. Department of the Interior. Besøkt 12. mai 2016. 
  3. ^ a b Meinig 1995, s. 37–38, 50
  4. ^ Ronda, James (1995). Astoria & Empire. Lincoln, NE: University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-3896-7. 
  5. ^ United States Department of State (1. november 2007). Treaties In Force: A List of Treaties and Other International Agreements of the United States in Force on November 1, 2007. Section 1: Bilateral Treaties (PDF). Compiled by the Treaty Affairs Staff, Office of the Legal Adviser, U.S. Department of State. (2007 utg.). Washington, DC. s. 320. Besøkt 23. mai 2008. 
  6. ^ Lauterpacht 2004, s. 8
  7. ^ «Convention of Commerce between His Majesty and the United States of America.—Signed at London, 20th October 1818». Canado-American Treaties. Université de Montréal. 2000. Arkivert fra originalen 11. april 2009. Besøkt 27. mars 2006. 
  8. ^ In his Introduction to the rambling work, Irving reports that Astor explicitly "expressed a regret that the true nature and extent of his enterprizeand its national character and importance had never been understood."
  9. ^ Collections of the Kansas State Historical Society, Volume 9. Kansas State Historical Society. 1906. 
  10. ^ «Oregon Territorials - Oregon Sesquicentennial exhibit online version.pdf» (PDF). Pacific Northwest Postal History Society. 2009. Besøkt 11. november 2014. 
  11. ^ Chelsea Gorrow (16. april 2012). «Astoria Embraces Chinese Legacy». The Daily Astorian. 
  12. ^ «Astoria Column, Coxcomb Hill». Spokesman-Review. Spokane, Washington. 13. juli 1926. s. 7. 
  13. ^ «The Column at Astoria». Eugene Guard. Oregon. 24. juli 1926. s. 4. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karen L. Leedom (2007). Astoria – An Oregon History. Pittsburgh, PA: The Local History Company. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 46°11′20″N 123°49′16″V