John Jacob Astor
| John Jacob Astor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Jakob Astor 17. juli 1763[1][2][3][4]  Walldorf (Palatinat, Det tysk-romerske rike) | ||
| Død | 29. mars 1848[1][2][3][4] (84 år) Manhattan | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, handelsmann | ||
| Ektefelle | Sarah Todd (1785–)[5] | ||
| Far | Johann Jakob Astor[6] | ||
| Mor | Maria Magdalena[6] | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Palatinat USA | ||
| Gravlagt | Trinity Church Cemetery | ||
| Signatur | |||
 | |||
John Jacob (opprinnelig Johann Jakob) Astor (født 17. juli 1763 i Walldorf i Tyskland, død 29. mars 1848 i New York City) var en tysk emigrant som gjennom pels- og eiendomshandel ble den rikeste mannen i sin tid og den første millionæren i USA[trenger referanse]. Han var grunnleggeren av det amerikanske familiedynastiet Astor, USAs rikeste familie på 1800-tallet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Walldorf i nærheten av Heidelberg i Pfalz i Tyskland som sønn av en slakter. Mens han arbeidet for broren Georg Astor med å selge musikkinstrumenter lærte han engelsk.
Astor kom til USA i mars 1784 rett etter den amerikanske uavhengighetskrigen, og startet en pelshandel i New York på slutten av 1780-tallet. Takket være Jay-avtalen mellom Storbritannia og USA fra 1794 kunne han selge pels i Canada og regionen rundt de store sjøene, og omkring 1800 hadde han etablert seg som en av de ledende pelshandlerne i Amerika. I 1800 begynte han å handle med Kina, og tjente betydelig på det. President Jeffersons embargo fra 1807 forstyrret imidlertid hans import/eksport-virksomhet. Med tillatelse fra presidenten grunnla han American Fur Company den 6. april 1808. Selskapet fikk senere datterskapene Pacific Fur Company og Southwest Fur Company.
Virksomheten ble vanskeliggjort igjen under krigen i 1812, da britene erobret byer hvor han drev handel fra, men da den amerikanske kongressen vedtok en proteksjonistisk lov som stengte utenlandske handelsmenn ute fikk hans forretninger et markant oppsving, og American Fur Company kom igjen til å dominere handelen rundt de store sjøene. I 1822 etablerte Astor Astor House på Mackinac Island som hovedkvarter for American Fur Company.
I 1802 kjøpte Astor det resterende av en nittiårig leiekontrakt på eiendom fra Aaron Burr for 62 500 dollar. Burr var på dette tidspunktet visepresident under Jefferson, og hadde likviditetsproblemer. Kontrakten varte til 1. mai 1866. Astor begynte å dele landområdene inn i 250 deler som han leiet videre. Hans betingelser var at leietagerne kunne gjøre hva de ville med eiendommene i 21 år, og deretter måtte de fornye kontrakten eller Astor ville ta eiendommen tilbake.[trenger referanse]
I 1834, etter at kostnadene ved produksjon av pels økte og markedet ble mindre, trakk Astor seg ut av pelshandel, og fokuserte deretter på eiendomshandel på Manhattan. Han forutså byens raske vekst nordover på Manhattan-øya, og kjøpte stadig mer land utenfor byens eksisterende grenser.[trenger referanse] Astor bygget lite på eiendommene sine, og lot isteden andre betale leie for å bruke dem.
Etter at han pensjonerte seg fra forretningene brukte Astor resten av livet på å fremme kultur. Han støttet John James Audubon, Edgar Allan Poe, Henry Clays presidentkampanje. Da han døde var Astor den rikeste personen i USA, med en formue på minst 20 millioner dollar.[trenger referanse] Han testamenterte midler til å bygge Astor-biblioteket i New York og et fattighus i sin fødeby Walldorf. Sønnen William Backhouse Astor sr. arvet størstedelen av formuen.
John Jacob Astor er begravet på Trinity Churchyard Cemetery på 155th Street i Manhattan, New York.
Barn
[rediger | rediger kilde]- Magdalen (1788–1832)
- Sarah (1790–1791)
- John Jacob II (1791–1879)
- William Backhouse (1792–1875)
- Dorothee (1795–1853)
- Henry (1797–1799)
- Eliza (1801–1838)
- sønn uten navn (1802)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alexander Ross: Adventures of the first settlers on the Oregon or Columbia River: being a narrative of the expedition fitted out by John Jacob Astor to establish the Pacific Fur Company; with an account of some Indian tribes on the coast of the Pacific. Smith, Elder and Co., London 1849.
- James Parton: Life of John Jacob Astor. To which is appended a copy of his last will. The American news company, New York 1865.
- John Jacob Astor. In: Mitchell C. Harrison: New York State's prominent and progressive men. An encyclopaedia of contemporaneous biography. Bd. 1. New York Tribune, 1900, S. 12.
- Elizabeth L. Gebhard: The life and ventures of the original John Jacob Astor. Bryan printing company Hudson, New York 1915.
- Anna Youngman: The Fortune of John Jacob Astor I. The Fur Trade and Foreign Shipping. The Journal of Political Economy, 16, 1. Juni 1908.
- Anna Youngman: The Fortune of John Jacob Astor II. Investments in real estate. The Journal of Political Economy, 16, 1. Juli 1908.
- Anna Youngman: The Fortune of John Jacob Astor III. Conclusion. The Journal of Political Economy, 16, 1. Oktober 1908.
- Herbert C. Ebeling. Johann Jacob Astor 1763–1848. Tod und Testament. Walldorf: DAF/Astor-Stiftung.
- Astor, John Jacob. In: Allen Johnson (Hrsg.): Dictionary of American Biography. Bd. 1. C. Scribner's Sons, New York 1943, S. 397 ff. (
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som John Jacob Astor American businessman 1763 1848, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Jacob-Astor-American-businessman-1763-1848, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p12665.htm#i126644, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 40, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6125rkf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p12665.htm#i126644, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i The Peerage[Hentet fra Wikidata]