Arthur Rostron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arthur Rostron
Capt. Arthur H. Rostron, R.D., R.N.R.jpg
Kaptein Arthur Rostron
på RMS «Carpathia» i april 1912
Født14. mai 1869
Bolton, Lancashire
Død4. november 1940 (71 år)
Chippenham, Wiltshire
GravlagtSouthampton
Beskjeftigelse Sjømann
NasjonalitetEngland Engelsk
Utmerkelser Kongressens gullmedalje, Order of the British Empire

Arthur Henry Rostron (14. mai 18694. november 1940) var kaptein i Cunard Line. Han er i ettertid mest kjent som kaptein på passasjerskipet RMS «Carpathia» da det reddet overlevende fra RMS «Titanic» da den forliste og sank i 1912 etter å ha truffet et isfjell i Atlanterhavet.

Rostron fikk stor anerkjennelse for sin energiske innsats for å nå «Titanic» før hun sank, og for effektive forberedelser til, og gjennomføringen av arbeidet med å redde de overlevende. Han ble tildelt kongressens gullmedalje av den amerikanske kongressen, og i 1926 ble han utnevnt til kommandør i den britiske imperieordenen. Han avanserte til flaggkommandør for Cunard Line og pensjonerte seg i 1931.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rostron mottar en «ærespokal» fra Margaret Brown for hans redning av overlevende fra «Titanic» i 1912.

Arthur Rostron ble født i Astley Bridge, nord for Bolton i Lancashire i England i 1869. Hans foreldre var James og Nancy Rostron. Han ble utdannet ved Bolton Grammar Scool 1883 og Bolton Church Institute i 1884. Rostron begynte deretter på handelsflåtens skoleskip  HMS «Conway» som kadett. Etter to på «Conway» ble han kadett i Waverley Line tilhørende Williamson, Milligan & Co. i Liverpoolklipperen «Cedric of Saxon». I 1887 mønstret han på barken «Red Gauntlet» som annenstyrmann. Ikke lenge etter at han forlot Waverley Line, ble han styrmann på barken «Camphill»

Han ble utnevnt til sekondløytnant i Royal Naval Reserve 28. april 1893.[1] I desember I 1894 tjenestegjorde Rostron ombord på dampskipet «Concord» og deretter tok han skippereksamen. Han begynte i Cunard Line i januar 1895 som fjerdestyrmann på RMS «Umbria».

I årene etterpå fungerte han også på andre Cunard-skip, inkludert «Aurania», «Etruria», «Servia», «Cherbourg», «Ultonia» og «Saxonia». Som medlem av Royal Naval Reserve måtte Rostron midlertidig forlate Cunard Line for å tjenstgjøre i Royal Navy under en periode med internasjonal spenning utløst av den den russisk-japanske krig i 1904-1905.

Rostron kom deretter tilbake til Cunard Line som styrmannen på RMS «Lusitania» i 1907, men ble overført til ‹Bescia› og forfremmet til skipets kaptein dagen før «Lusitania»s jomfrutur. Han tjenstgjorde på «Bescia» og flere andre skip i middelhavsregionen, inkludert hans første passasjerskip, «Pennonia» som gikk i rute New York – Middelhavet i 1911. Han fikk senere kommandoen over passasjerskipet RMS «Carpathia». Op denne tiden var han løytnant i Royal Naval Reserve (RNR), og den 9. november 1909 ble han dekorert med RNR Officer's Reserve Decoration (RD).[2] Han ble deretter forfremmet til kommandant i RNR den 18. januar 1912.[3]

Redningen av Titanics passasjerer og besetning[rediger | rediger kilde]

Kongressens gullmedalje som ble tildelt «Carpathia»

«Carpathia» var på sin faste rute mellom New York og Fiume da hun tidlig den 15. april 1912 mottok et nødsignal fra White Star Lines passasjerskip RMS «Titanic»,[4] som hadde truffet et isfjell og var synkende. Rostron sov da «Carpatia»s telegrafist Harold Cottam kontaktet «Titanic» klokken 12,15 for å videreformidle passasjerers private telegrammer til Cape Race. Da hadde «Titanic» truffet et isfjell omtrent en time tidligere og svarte med et nødsignal. Cottam varslet umiddelbart Rostron.

Rostron beordret umiddelbart å sette kursen mot «Titanic»s oppgitte posisjon, utplasserte ekstra utkikk grunnet isfjell som han visste var i området. Bare [5] om lag 58 nautiske mil (93 km) skilte «Carpathia» fra «Titanic»s posisjon. Rostron og hans maskinister, ledet av maskinsjef A. B. Jones, forsøkte å få så høy hastighet som mulig fra «Carpathia»s dampmaskin, 17.5 knop — tre og en halv knop raskere enn skipets nominelle hastighet. Likevel ville det ta «Carpathia» ca 3 ½ time på å komme fram til «Titanics» oppgitte posisjon.

I løpet av denne tiden beordret Rostron at både oppvarming og varmtvann slått av for å sikre at all damp gikk til skipets maskin, og han forberedte skipet på å ta imot de overlevende; skaffet tepper, mat og drikke, og beordret skipslegen og hans medisinske stab til å motta muligens skadde overlevende. Til sammen ga Rostron 23 ordrer til sitt mannskap som ble iverksatt før de kom frem til «Titanic». Rostron ga ros til sitt mannskap for dets effektivitet i sin rapport til ledelsen. Rostron var en from mann: når han ga sine ordrer løftet han ofte hånden til luen og lukket øynene i bønn. Da han siden snakket om risikoen på å seile gjennom farvann med isfjell om natten i høy hastighet, skal han ha sagt «Jeg kan kun konkludere at en annen hånd enn min var på roret.»[6]

Da Rostron mente han var kommet nær nok «Titanic» sendte han opp grønne raketter for å oppmuntre «Titanic» hvis hun fortsatt var flytende, eller skipets eventuelle overlevende. Han begynte å plukke opp overlevende omtrent en time etter den første rakett var blitt sett av de i livbåtene. «Carpatha» endte opp med å redde 710 overlevende av 2 228 passasjerer og fra mannskapet fra «Titanic». Minst én overlevende skal ha dødd etter å blitt reddet ombord på «Carpathia». Etter å ha konsultert med White Star Lines administrerende direktør og en av «Titanic»s overlevende, White Stars direktør J. Bruce Ismay, bestemte Rostron seg for å snu skipet og seile tilbake til New York City for å sette de overlevende på land.

Senere ble Rostron ble innkalt til sjøforklaring, og han ga vitnemål både for den britiske og den amerikanske havarikommisjonen etter «Titanic»s forlis. De overlevende på «Titanic», representert ved Margaret Brown, ga Rostron en sølvpokal og gullmedalje for hans innsats den natten «Titanic» sank. Hans familie har forøvrig bekreftet at pokalen ville bli auksjonert bort i Boston i Massachusetts den 24. april 2014.[7] Han ble også tildelt kongressens gullmedalje, og fikk offisiell takk fra den amerikanske kongressen i form av det amerikanske æreskors, dessuten en medalje fra Liverpool Shipwreck and Humane Society, og nok en gullmedalje fra den tilsvarende forening i New York.

Kaptein Rostron fikk mye anerkjennelse for sin innsats i både den amerikanske og den britiske sjøforklaringen.[8][9][10][11]

Senere i livet[rediger | rediger kilde]

Blå plakett ved Rostrons barndomshjem.

Rostron fortsatte som kaptein på «Carpathia» i et år da han fikk kommandoen over «Caronia». Senere, fra 1913 og 1914, fikk han kommandoen over RMS «Carmania», «Campania», og RMS «Lusitania». Rostron var kaptein på «Aulania» ved utbruddet av den første verdenskrig og skipet ble omgjort til troppetransportskip som Rostron fortsatte å lede. I 1915 ble Rostron og «Aulania» involvert i slaget om Gallipoli i hva som i dag er Tyrkia. Han fikk ros for sin innsats.[12]

I september 1915 sluttet Rostron på «Mauretania» og i april 1916 overtok han «Ivernia» i Middelhavet. Han vendte tilbake til «Mauretania» i 1917 før han overtok kommandoen over skipene «Andania», «Saxonia», «Carmania» og «Mauretaniaa» igjen. Som fungerende kaptein i Royal Naval Reserve ved krigens slutt ble han forfremmet til kaptein i Royal Naval Reserve 31. desember 1918.[13] og fikk den britiske imperieordenen i 1919.

Rostron fortsatte som kaptein på «Mauretania» etter at den gikk tilbake til normal passasjertrafikk i juni 1919. Fra februar til mai 1924 fungerte han som Royal Naval Reserves Aide-de-Camp, adjutant, for kong Georg V.[14][15] Rostron ble pensjonert fra Royal Naval Reserve i mai 1924,[16] og i juli 1926 ble han slått til kommandørridder av den britiske imperieordenen (KBE). I juli 1926 overtok Rostron kommandoen over RMS «Berengaria» og ble commodore, kommandør for hele Cunard Line kort tid etter.[17] Etter sin avgang i mai 1931 ble Rostron medlem av Southampton Master Mariner's Club og skrev en selvbiografi, Home from The Sea

Da hans tidligere skip, det høyt elskede «Mauretania» skulle ut på sin siste reis til Skottland for opphugging i 1935, var det meningen at Rostron skulle ha deltatt på reisen, men overveldet av følelser, klarte han ikke å gå om bord og i stedet vinke farvel fra kaien; han foretrakk å huske skipet som hun var da han seilte med henne.

Rostron døde av lungebetennelse på sykehuset i Chippenham i Wiltshire den 4. november 1940, og ble gravlagt på West End Church i Southampton. Hans kone Ethel Minnie Rostron døde tre år senere og ble lagt i samme grav. Rostron Close i West End i Hampshire er oppkalt etter ham.[18]

Skildringene i Titanic filmer[rediger | rediger kilde]

Rostron har blitt framstilt i ulike spillefilmer om «Titanic» av ulike skuespillere. I A Night to Remember (1958), basert på en bok av Walter Lord, ble han framstilt av Anthony Bushell. I TV-filmen SOS Titanic (1979) han er portrettert av Philip Stone. I TV-dramaet Titanic (1996) ble han framstilt av Terence Kelly.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The London Gazette: no, 26720. s. 1612. 10. mars 1896.
  2. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 28305, s. 8241. 5. november 1909
  3. ^ The London Gazette: no. 28574, s. 549. 23. januar 1912.
  4. ^ «Carpathia History» Arkivert 7. juni 2010 hos Wayback Machine., Chris Cunard
  5. ^ USAs senatshøring, 1. dag, vitnemål fra Arthur H. Rostron, del 1 (19. april 1912) ved Titanic Inquiry Project
  6. ^ Watts, David (14. april 2012): «Spirituality at work on Titanic», Edmonton Journal
  7. ^ Elson, Peter (23. april 2014): «Liverpool Titanic hero's silver cup to be auctioned in USA», Liverpool Echo
  8. ^ USAs senatshøring, 1. dag, vitnemål fra Arthur H. Rostron, del 3 (19. april 1912) ved Titanic Inquiry Project
  9. ^ Den britiske havarikommisjonens utspørring, 28. dag, vitnemål fra Arthur H. Rostron, del 1 (21. juni 1912) ved Titanic Inquiry Project
  10. ^ USAs senatshøring, 1. dag, rapport, del 8 ved Titanic Inquiry Project
  11. ^ Den britiske havarikommisjonens rapport, §4 «Account of the Saving and Rescue of those who Survived», §4.5 «Rescue by the SS Carpathia» Arkivert 21. mai 2012 hos Wayback Machine. ved Titanic Inquiry Project
  12. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 29603, s. 5417. 30. mai 1916.
  13. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 31099, s. 116. 31. desember 1918
  14. ^ The London Gazette: no. 32909, s. 1456. 19. februar 1924
  15. ^ The London Gazette: no. 32939, s. 4200. 27. mai 1924
  16. ^ The London Gazette: no. 32949, s. 4888. 24. juni 1924
  17. ^ Rostron, Arthur (1912): Titanic Hero. Amberley Publishing. s. 107.
  18. ^ Hamilton, Keith (19. desember 2011): «Street tribute to hero who saved hundreds of Titanic lives», Daily Echo. Southampton.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]