Arne Lygre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Lygre
Født6. feb. 1968[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Bergen[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dramatiker, romanforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Brageprisen i åpen klasse (2004), Mads Wiel Nygaards legat (2009), Ibsenprisen (2013), Heddaprisen for beste scenetekst (2017)[3]Rediger på Wikidata

Arne Ingolv Sunde Lygre (født 6. februar 1968 i Bergen, med aner til Tysnes og Fusa) er en norsk forfatter og dramatiker. Skuespillene hans er oppført på norske og utenlandske scener, blant annet i Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal og Brasil, og de er oversatt til minst tolv språk.

Dramatiker[rediger | rediger kilde]

Mamma og meg og menn[rediger | rediger kilde]

Lygres debut som dramatiker kom i 1998 med stykket Mamma og meg og menn. Skuespillet ble utgitt på Aschehoug forlag i 1998, og hadde urpremiere samme år på Rogaland Teater i Stavanger, med Ingrid Forthun som regissør. Stykket ble deretter satt opp på Masken Teater i Nykøping Falster (Danmark) i 2000, regissert av Mikkel Hede.

Skuespillet ble utgitt av det franske forlaget Les Solitaires Intempestifs (fransk tittel: «Maman et moi et les hommes») i 2000, oversatt av Terje Sinding. Det ble satt opp på Addition Théâtre i Le Mans (Frankrike) i 2006/2007, med Francois Chevallier som regissør. Teatersesongen 2007/2008 gikk stykket på Badisches Staatstheater i Karlsruhe (Tyskland), regissert av Thomas Krupa.

Brått evig[rediger | rediger kilde]

Lygres neste skuespill, Brått evig, ble utgitt på Aschehoug forlag i 1999. Det hadde urpremiere på Nationaltheatret i Oslo i 2000. Regissør var Catrine Telle.

Skuespillet ble oppført på Vanalinnastuudio i Tallinn (Estland) i 2000/2001. Regissør i Tallinn var Roman Baskin. I 2003 ble det satt opp på Staatschauspielhaus i Dresden (Tyskland), med Stefan Nolte som regissør.

Stykket ble utgitt på det serbiske forlaget Stubovi kulture i 2003, oversatt til serbisk av Olga Dordilovic.

Skygge av en gutt[rediger | rediger kilde]

Lygres neste verk ble ferdigstilt i 2003, og bar tittelen Skygge av en gutt. Stykket ble utgitt på Aschehoug forlag i 2005 (i samlingen To skuespill). Det hadde urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2006, med Ola B. Johannessen som regissør. Skuespillet ble nominert til Ibsenprisen 2007.

Mann uten hensikt[rediger | rediger kilde]

Skuespillet Mann uten hensikt ble utgitt på Aschehoug forlag i 2005 (i samlingen To skuespill). Det hadde urpremiere på Nationaltheatret/Torshovteatret i Oslo i 2005. Alexander Mørk-Eidem var regissør for oppsetningen.

I 2006 ble skuespillet satt opp på Theatre Am Neumarkt i Zürich (Sveits). Regissør for den sveitsiske oppsetningen var Marc von Henning.

Verket ble utgitt på fransk i 2007 på forlaget L’Arche, under tittelen Homme sans but. Oversettelsen var ved Terje Sinding. I 2007/2008 ble stykket vist på Odéon Theatre de l’Europe i Paris (Frankrike), med Claude Régy som regissør.

Dager under[rediger | rediger kilde]

I 2006 ferdigstilte Lygre skuespillet Dager under. Det ble utgitt på Aschehoug forlag i 2008. Stykket hadde urpremiere på Teater Momentum i Odense i 2009 med den danske tittelen Dage under. Regissør var Kamilla Mortensen. Forestillingen ble nominert til den danske Reumert-prisen 2009 i kategorien «Årets store, lille forestilling».

Så stillhet (også kalt: Så blir det stilt)[rediger | rediger kilde]

Stykket Så stillhet ble ferdigstilt i 2007, og ble utgitt på Aschehoug forlag i 2009. Skuespillet hadde urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2009 med tittelen Så blir det stilt. Regissør var Torkil Sandsund.

Jeg forsvinner[rediger | rediger kilde]

I 2011 hadde Jeg forsvinner verdenspremiere på Théâtre National de la Colline i Paris, med norgespremiere på Nationaltheatret 24. august 2012. Stykket ble senere tildelt Ibsenprisen.

Ingenting av meg[rediger | rediger kilde]

I 2013 ble skuespillet Ingenting av meg utgitt i bokform. I 2014 hadde det premiere både på Det Norske Teatret, Stadsteatern i Stockholm og Théâtre National de la Colline i Paris.

La deg være[rediger | rediger kilde]

I 2016 hadde La deg være urpremiere på Nationaltheatret.

Tid for glede[rediger | rediger kilde]

I januar 2022 hadde forestillingen Tid for glede urpremiere på Det Norske Teatret, med Johannes Holmen Dahl som regissør. Anmelderne var svært begeistret.[4] «Eg trur eg har sett årets beste framsyning. Allereie.» skrev NRKs anmelder.[5] Aftenpostens anmelder kalte forestillingen «en stor begivenhet i norsk teater».[6] Anmelderen i tidsskriftet Subjekt mente imidlertid at selve teaterteksten var svak, men at regiarbeidet og skuespillerprestasjonene var imponerende.[7]

Prosaforfatter[rediger | rediger kilde]

Lygre debuterte som prosaforfatter i 2004 med novellesamlingen Tid inne, som han mottok Brageprisen for samme år. I 2006 kom romanen Et siste ansikt. Høsten 2009 ga han ut romanen Min døde mann.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Lygre ble tildelt Mads Wiel Nygaards legat i 2009. I 2013 ble han tildelt Ibsenprisen for stykket Jeg forsvinner.

I 2017 vant han Heddaprisen for beste scenetekst for original tekst til La deg være, som hadde blitt uroppført på Nationaltheatret. Forestillingen var regissert av Johannes Holmen Dahl.[8]

Verker[rediger | rediger kilde]

Romaner og noveller[rediger | rediger kilde]

  • 2004: Tid inne (noveller) Aschehoug – tildelt Brageprisen 2004 for beste novellesamling; nominert til Klassekampens bokpris «Neshornet» for beste skjønnlitterære utgivelse 2004
  • 2006: Et siste ansikt (roman), Aschehoug – nominert til NRK P2-lytternes romanpris 2006
  • 2009: Min døde mann (roman), Aschehoug
  • 2012: Ikke noe å forlate (novelle)

Dramatikk[rediger | rediger kilde]

  • 1998: Mamma og meg og menn – urpremiere på Rogaland Teater i Stavanger i 1998
  • 1999: Brått evig – urpremiere på Nationaltheatret i Oslo i 2000
  • 2003: Skygge av en gutt – urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2006
  • 2005: Mann uten hensikt – urpremiere på Nationaltheatret/Torshovteatret i Oslo i 2005
  • 2006: Dager under – urpremiere på Teater Momentum i Odense i 2009 med tittelen Dage under
  • 2007: Så stillhet – utgitt på Aschehoug forlag i 2009; urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i 2009 med tittelen Så blir det stilt
  • 2011: Jeg forsvinner – urpremiere på Théâtre National de la Colline i Paris
  • 2013: Ingenting av meg – utgitt i bokform
  • 2016: La deg være – urpremiere på Nationaltheatret
  • 2022: Tid for glede – urpremiere på Det Norske Teatret

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1998: Mamma og meg og menn, skuespill. Aschehoug – 158 s. ISBN 82-03-18039-6[9]
    • fransk: Maman et moi et les hommes; traduit du norvégien par Terje Sinding. – Besançon : Solitaires Intempestifs , 2000 – 123 s. ISBN 2-912464-70-6
  • 1999: Brått evig, skuespill. Aschehoug, – 203 s. ISBN 82-03-18132-5[10]
    • serbisk: Iznenada večni; prevala s norveškog Olga Ðorđilović. Beograd : Stubovi kulture , 2003 – 155 s. ISBN 86-7979-081-8
  • 2004: Tid inne : noveller. Aschehoug, – 203 sider – ISBN 82-03-19116-9
  • 2005: To skuespill. Aschehoug, – 319 s. Innhold: Skygge av en gutt ; Mann uten hensikt ISBN 82-03-19037-5 (ib.)
  • 2006: Et siste ansikt, roman, Aschehoug
  • 2008: Dager under, dramatikk, Aschehoug
  • 2009: Så stillhet, dramatikk, Aschehoug
  • 2009: Min døde mann, roman, Aschehoug
  • 2011: Jeg forsvinner, dramatikk, Aschehoug
  • 2013: Ingenting av meg, dramatikk, Aschehoug
  • 2016: La deg være, dramatikk, Aschehoug
  • 2019: Meg nær, dramatikk, Aschehoug
  • 2020: Minnetrilogien: tre enaktere, dramatikk, Aschehoug

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arne_Lygre[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, avsnitt, vers eller paragraf Arne Lygre, snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Heddaprisen, «Vinnere 2017», besøkt 3. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Julie Rongved Amundsen (4. februar 2022). «Gleden finnes fortsatt». klassekampen.no. Besøkt 2. mai 2022. 
  5. ^ Nystøyl, Karen Frøsland (3. februar 2022). ««Spring til teateret!»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  6. ^ Per Christian Selmer-Anderssen (30. januar 2022). «Toppkarakter til Det Norske Teatret. «Tid for glede» er ikke bare ny norsk dramatikk. Det er et sprudlende mesterverk.». www.aftenposten.no. Besøkt 2. mai 2022. 
  7. ^ Cornelius C. Steinkjer (2. mars 2022). «Svak tekst, men imponerende regi i «Tid for glede»». Subjekt. Besøkt 2. mai 2022. 
  8. ^ Heddaprisen 2017
  9. ^ «Mamma og meg og menn (via Nasjonalbiblioteket)». www.nb.no. Besøkt 2. mai 2022. 
  10. ^ «Brått evig (via Nasjonalbiblioteket)». www.nb.no. Besøkt 2. mai 2022. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Fredrik Brattberg
Vinner av Ibsenprisen
Neste mottaker:
Johan Harstad