Antonio Suetta
| Antonio Suetta | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. nov. 1962 (61 år)Loano (Italia) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1986–), katolsk biskop (2014–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Antonio Suetta (født 1962) er katolsk biskop av Ventimiglia-Sanremo.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Antonio Suetta ble presteviet for bispedømmet Albenga-Imperia den 4. oktober 1986, av biskop Alessandro Piazza.
Fra 1987 til 1992 underviste han i religion ved den statlige klassiske videregående skole i Imperia. I 1988 ble han uteksaminert i teologi med en avhandling om Søndagens eskatologiske karakter ved Lateranuniversitetet. Ved bispedømmets høyere institutt for religionsvitenskap var han lærer i fundamentalteologi, ekklesiologi og mariologi fra 1988 til 1995 og siden 1990 lærer i sakramentsteologi og liturgi.
Fra 1987 til 1996 var han sogneprest for menigheten i Cesio-Arzeno d'Oneglia; fra 1991 til 1994 menighetsadministrator for samme menighet; fra 1995 til 1997 sogneadministrator, og deretter sogneprest i Caravonica. Mellom 1992 og 1997 var han også kapellan til Imperias fengsel og var med på å grunnlegge det sosiale kooperativ «Il Cammino», rettet mot reintegrering i arbeidet til personer med tidligere rusmiddelavhengighet og fanger, og var president for kooperativet frem til 2009.
Fra 1997 til 2009 var han sogneprest og dekan for Borgio Verezzi og direktør for bispedømmets Caritas. Han har vært bispedømmebursar siden 2005, og i 2011 ble han rektor ved bispedømmets presteseminar i Albenga. I 2009 oppnådde han en doktorgrad i teologi ved Det pavelige universitet Regina Apostolorum i Roma.
Biskop av Ventimiglia-San Remo[rediger | rediger kilde]
Den 25. januar 2014 utnevnte pave Frans ham til biskop av Ventimiglia-San Remo. Erkebiskopen av Genova, kardinal Angelo Bagnasco, ordinerte ham til biskop den 1. mars samme år; medkonsekratorer var biskopen av Albenga-Imperia, Mario Oliveri, og biskopen av Savona-Noli, Vittorio Lupi. Innsettelsen i embedet fant sted den 9. mars 2014.
Han etterfulgte biskop Alberto Maria Careggio, ssom var innvilget avskjed grtunnet høy alder.
I oktober 2022 tok han åpent stilling til støtte til fordel for den nyinnsatte Meloni-regjeringen,[1] og utløste med dette en rekke kontroverser blant katolske troende, og protester fra Sanremos Partito Democratico.
I august 2023 kommuniserte han gjennom en video sin indignasjon over den høye jubel som deltakerne i Michela Murgias begravelse hilste den avdøde journalisten med. Ved denne anledning gjentok han noen konsepter som er kjære for ham, i særdeleshet familiebegrepet, som ikke kan være det som vsr beskrevet av Michela Murgia.[2]
Presidenten for Arcigay imperiese Marco Antei svarte prelaten i en annen video og forsvarte i stedet konseptet om den skeive familie støttet av den sardiske forfatteren. Kontroversen fikk et nasjonalt ekko,[3][4][5] til den grad at den katolske avis la Nuova Bussola Quotidiana, ved en lederartikkel av avisens redaktør Riccardo Cascioli, uttrykte bekymring det manglende forsvar av biskopen av Sanremo fra andre høye italienske prelater.[6]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725–1807) *1758
- Pave Leo XII (1760–1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794–1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806–1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822–1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842–1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860–1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864–1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890–1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920–2005) *1958
- Kardinal Carlo Maria Martini (1927–2012) *1980
- Kardinal Dionigi Tettamanzi (1934–2017) *1989
- Kardinal Angelo Bagnasco (1943–) *1998
- Biskop Antonio Suetta (1962–) *2014[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Vescovo Suetta: “Con la Meloni ha vinto l’umanesimo Cristiano”». Riviera Times. 4. oktober 2022. Besøkt 12. september 2023.
- ^ «Vescovo Suetta, tifo sguaiato ai funerali di Michela Murgia». Ansa. 14. august 2023. Besøkt 12. september 2023.
- ^ «La guerra di religione sul ricordo di Michela Murgia». Dagospia. 17. august 2023. Besøkt 12. september 2023.
- ^ «Il vescovo di Sanremo critica Michela Murgia. Arcigay: “Monsignore, torni nel 21esimo secolo”». la Repubblica. 16. august 2023. Besøkt 12. september 2023.
- ^ «Vietato criticare la "santificazione della Murgia". Lo scontro tra cattolici». il Giornale. 17. august 2023. Besøkt 12. september 2023.
- ^ «Suetta-Murgia, un vescovo che fa il vescovo è notizia». La Nuova Bussola Quotidiana. 18. august 2023. Besøkt 12. september 2023.
- ^ catholic-hierarchy.org suetta, lest 29. desember 2023
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Antonio Suetta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons