Anna Seghers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Seghers
Anna Seghers (Bundesarchiv-Bild 183-F0114-0204-003) – retouched by Carschten.jpg
FødtNetty Reiling
19. november 1900
Mainz
Død1. juni 1983 (82 år)
Øst-Berlin
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Ektefelle Johann Lorenz Schmidt (1925–)
Barn Pierre Radvanyi
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg (–1922), Universität zu Köln
Beskjeftigelse Skribent, romanforfatter, science fiction-forfatter
Parti Kommunistische Partei Deutschlands (1928–), Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Nasjonalitet Tyskland, Øst-Tyskland
Medlem av Akademie der Künste der DDR
Utmerkelse
10 oppføringer
Æresborger av Berlin, Karl Marx-ordenen, Fedrelandets fortjenstorden i gull, DDRs nasjonalpris, Stern der Völkerfreundschaft (1970), Johannes-R.-Becher-medaljen, Arbeidets røde fanes orden, Kleist-prisen (1928), Lenin-prisen, Held der Arbeit

Bilde av Anna Seghers gravstein

Anna Seghers (egentlig Netty Radványi, fødenavn Reiling, født 19. november 1900 i Mainz, død 1. juni 1983 i Berlin) var en tysk forfatterinne.

Liv[rediger | rediger kilde]

Anna Seghers var det eneste barnet til kunsthandleren Isidor Reiling og hans kone Hedwig (født Fult). Familien bekjente seg til ortodoks jødedom. Den mest benyttede bok i hjemmet var allikevel Luthers bibel. Anna gikk fra 1907 på en privatskole, deretter på en høyere pikeskole fra 1910. I første verdenskrig bidro hun med krigshjelp. I 1920 tok hun eksamen artium og studerte senere i Köln og Heidelberg, der hun fordypet seg i historie, kunsthistorie og sinologi. I 1924 gikk hun ut fra Heidelberg universitet med en doktoravhandling[1] om jøden og jødedommen i Rembrandts verk.

I 1925 giftet hun seg med den ungarske sosiologen László Radványi. Ekteparet flyttet til Berlin og fikk to barn.

Anna Seghers valgte pseudonymet sitt etter den nederlandske maleren Hercules Pieterszoon Seghers. Hennes første roman ble utgitt i 1928. I samme år ble hun medlem i KPD, det tyske kommunistpartiet. Etter nazistenes maktovertagelse ble hun kortvarig arrestert. Bøkene hennes ble forbudt og brent av nazistene.[2] Seghers emigrerte med sin familie til Paris.

Under den tyske invasjonen av Frankrike flyktet hun til landsdelen som ble kontrollert av Vichy-regimet. I mars 1941 klarte hun å få tillatelsen til å emigrere sammen med ektemannen og barna til Mexico.

I Mexico arbeidet hun sammen med Ludwig Renn og andre eksil-tyskere for bevegelsen «Freies Deutschland». Denne organisasjonen tilsvarte Nationalkomitee Freies Deutschland. I 1943 fikk hun vite at moren var drept i holocaust, i Majdanek.[3]

I 1947 reiste Seghers tilbake til Tyskland og bosatte seg i DDR. Hun ble president i DDRs forfatterforbund og mottok flere æresbevisninger. Hun fikk en statsbegravelse da hun døde i 1983.

Biblioteker, skoler og gater ble oppkalt etter henne både i Øst- og Vest-Tyskland. Hun er gravlagt på Dorotheenstädtischen Friedhof og hennes grav er gjort til en av Berlins æresgraver.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1928 – Aufstand der Fischer von St. Barbara
  • 1930 – Auf dem Wege zur amerikanischen Botschaft und andere Erzählungen
  • 1932 – Die Gefährten
  • 1933 – Der Kopflohn
  • 1935 – Der Weg durch den Februar
  • 1937 – Die Rettung
  • 1940 – Die schönsten Sagen vom Räuber Woynok. Sagen von Artemis
  • 1942 – Das siebte Kreuz
  • 1943 – Der Ausflug der toten Mädchen
  • 1944 – Transit
  • 1948 – Sowjetmenschen. Lebensbeschreibungen nach ihren Berichten
  • 1949 – Die Toten bleiben jung
  • 1949 – Die Hochzeit von Haiti
  • 1950 – Die Linie
  • 1951 – Crisanta
  • 1951 – Die Kinder
  • 1952 – Der Mann und sein Name
  • 1953 – Der Bienenstock
  • 1958 – Brot und Salz
  • 1959 – Die Entscheidung
  • 1961 – Das Licht auf dem Galgen
  • 1963 – Über Tolstoi. Über Dostojewski
  • 1965 – Die Kraft der Schwachen
  • 1967 – Das wirkliche Blau. Eine Geschichte aus Mexiko
  • 1968 – Das Vertrauen
  • 1969 – Glauben an Irdisches
  • 1970 – Briefe an Leser
  • 1970 – Über Kunstwerk und Wirklichkeit
  • 1971 – Überfahrt. Eine Liebesgeschichte
  • 1977 – Steinzeit. Wiederbegegnung
  • 1980 – Drei Frauen aus Haiti
  • 1990 – Der gerechte Richter (fra 1957, men ikke tidligere offentliggjort av politiske grunner)

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

Flere romaner av Anna Seghers ble filmatisert. Blant dem er filmen The Seventh Cross fra 1944 etter romanen Das siebte Kreuz en av de mest kjente. Filmen med Fred Zinnemann som regissør og Spencer Tracy i hovedrollen ble produsert i USA. Hun fikk betalt 75.000 dollar for dette, en betydelig sum den gangen.[5]

Den tyske filmen Transit fra 2019 er basert på Seghers roman fra 1944.[6][7]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Anna Seghers». New York Review Books (engelsk). Besøkt 25. juli 2019. 
  2. ^ «Anna Seghers». Store norske leksikon (norsk). 20. mars 2015. Besøkt 25. juli 2019. 
  3. ^ Wallace, I. (Ed.). (1998). Anna Seghers in perspective (No. 43). Rodopi.
  4. ^ Liste over Berlins æresgraver på berlin.de, lest 27. august 2013
  5. ^ Steinaecker, Thomas von (23. mai 2018). «Escape from the Nazis: Anna Seghers’s Suspenseful Classic». The New York Review of Books (engelsk). Besøkt 25. juli 2019. «The breakthrough came with the Hollywood filming. Seghers was paid the fabulous sum of $75,000 in four installments, the last in 1946. This, at least, brought to an end the time of financial distress.» 
  6. ^ «New video: ‘Transit’ is another provocative thriller from director Christian Petzold». Los Angeles Times (engelsk). 28. juni 2019. Besøkt 25. juli 2019. «Based on Anna Seghers’ 1942 novel — which was set in Marseille, France, among refugees desperately waiting for the paperwork that would allow them to flee the Nazi occupation — Petzold’s “Transit” takes place in the present-day, but keeps Seghers’ plot and characters almost exactly as it is.» 
  7. ^ «Transit». NRK P3 (norsk). 11. juli 2019. Besøkt 25. juli 2019. «Svaret er at Petzold velger å la fortellingen utspille seg i et slags tidløst univers. Filmen er blottet for dagens moderne teknologi som mobiltelefoner eller andre digitale duppedingser. Samtidig spes det på med små detaljer fra tidsepoken handlingen i Anna Seghers roman opprinnelig var satt i.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]