Speil (film)

Speil
orig. Зеркало
	Generell informasjon
Genre	Eksperimentell film, drama, biografi
Utgivelsesår	1975
Nasjonalitet	Sovjetunionen
Varighet	108 min.
Språk	Russisk
	Bak kamera
Regi	Andrej Tarkovskij
Manus	Andrej Tarkovskij, Aleksandr Misjarin
Musikk	Eduard Artemjev
Foto	Georgij Rerberg
	Foran kamera
Medvirkende	Margarita Terekhova, Oleg Jankovskij, Anatoly Solonitsyn, Larisa Tarkovskaya, Alla Demidova, Mykola Hrynko, Filipp Jankovskij, Aleksandr Misjarin, Arseny Tarkovsky, Innokentij Smoktunovskij, Olga Kizilova, Jurij Nazarov
	Annen informasjon
Farve/s.hv	Farger
Filmselskap	Mosfilm
Budsjett	622 000 Sovjetisk rubel
Premiere(r)	7. mars 1975 (sted: Sovjetunionen)
	Eksterne lenker
	IMDb ;

Speil er en film av Andrej Tarkovskij fra 1975. Filmen presenterer et utvalg scener fra Tarkovskijs familiehistorie. Følgelig betegnes den ofte som selvbiografisk, til tross for at den mangler en tydelig handling.

Filmen blir av AllMovie kategorisert som en avantgarde- og eksperimentell film.^[5]

Handling

Speil tar utgangspunkt i en syk mann, «Aljosja», som er filmens forteller. I sin åndelige krise husker han forskjellige episoder fra sitt eget liv. Filmen veksler mellom samtidsscener, barndomsscener og historiske nyhetsklipp.

Konsept og metode

Andrej Tarkovskij ønsket i Speil å omsette personlige minner til filmformatet, og det uten å tilegne filmen nye elementer med den hensikt å skape interesse hos seeren. Fortellerens sykdom er, ifølge ham selv, den eneste kreerte episoden. I filmens helhet blir denne fiktive episoden utgangspunktet for alle andre. På en måte har Tarkovskij med dette inntatt rollen som hovedperson i sin egen film, da det er minner fra hans liv seerne blir presentert for. Måten minnene legges frem på har ofte blitt sammenliknet med den teknikken som i litteraturen kalles bevissthetsstrøm, der man forsøker å skildre en persons bevisste tankeprosess.

Tarkovskij ville forsøke å gi Speil en funksjon mer nærliggende litteraturens enn den tradisjonelle filmens, ved å forklare (som i litteratur) i stedet for å demonstrere (som i film). Han ønsket at seeren, ved å relatere til sitt eget liv, skulle skape et personlig bilde av filmen.