Viktor Kortsjnoj
Viktor Kortsjnoj | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mars 1931[1][2][3][4] St. Petersburg[2] | ||
Død | 6. juni 2016[1][2][3][4] (85 år) Wohlen (Sveits)[2] | ||
Beskjeftigelse | Sjakkspiller, skribent | ||
Utdannet ved | Historisk fakultet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg Annenschule | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti[5] | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen (–1977) Sveits (1979–) statsløshet (1977–1979) | ||
Medlem av | Mikhail Chigorin Club | ||
Utmerkelser | Sjakk-Oscar (1978) Idrettens mester i Sovjetunionen | ||
Tittel | GM | ||
FIDE-rating | 2552 | ||
Høyeste FIDE-rating | 2695 (januar 1979) | ||
Viktor Lvovitsj Kortsjnoj (Ви́ктор Льво́вич Корчно́й, 1931–2016)[6] var en sveitsisk sjakkspiller. Han var født og vokste opp i Leningrad der han overlevde den tyske beleiringen under andre verdenskrig. Kortsjnoj var i 2009 den eldste aktive internasjonale stormester i verden.[7]
Mest kjent er han for finalen i kandidatturneringen til VM i sjakk 1975 og to kamper om verdensmestertittelen i 1978 og 1981 mot Anatolij Karpov. Musikalen Chess var inspirert av duellene mellom Karpov og Kortsjnoj. Kortsjnoj søkte politisk asyl fra Sovjetunionen i 1976. Han ble omtalt som «den grufulle» særlig på grunn av sin utskjelling av motstanderne.[8]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Viktor Kortsjnoj gikk på Annenschule i Leningrad, studerte så historie i seks år og avsluttet i 1954 med fagdiplom. Han lærte sjakk av faren da han var seks år gammel.
Sjakkarriere
[rediger | rediger kilde]I 1943 ble Viktor Kortsjnoj medlem av sjakklubben i Leningrads pionerpalass. Her ble han opplært av Abram Model, Andrej Batujev og Vladimir Sak. I 1947 og 1948 ble han sovjetisk ungdomsmester. I 1951 fikk han den sovjetiske tittel «Mester i sport». Ett år etter kvalifiserte han seg første gang for det sovjetiske sjakkmesterkap. Kortsjnoj hadde så en lang og omfattende sjakkarriere på toppnivå, med mange seire. Blant de viktigste er fire sovjetmesterskap i sjakk, i årene 1960, 1962, 1964/65 og 1970.
Både i 1978 og 1981 klarte Kortsjnoj å kvalifisere seg til VM-kamp mot Karpov. Kampen i 1978 ble jevnspilt og dramatisk, med bruk av parapsykolog og anklager om juks, men til slutt vant Karpov. I 1981 vant Karpov klart.[trenger referanse]
Den første av disse var en kandidatfinale i 1974 om retten til å møte daværende regjerende verdensmester Bobby Fischer til tittelkamp i 1975. Kampen i 1974 ble vunnet 3–2 av Karpov, med 19 remiser. Da Fischer ikke stilte til VM-kamp året efter, ble Karpov verdensmester.
I forbindelse med en internasjonal turnering i Amsterdam emigrerte Viktor Kortsjnoj i 1976 til Vesten. Hans hustru og sønn var fortsatt i Sovjetunionen. Med hjelp fra FIDE forsøkte han å bevirke at de fikk utreisetillatelse. Til å begynne med oppholdt han seg i Nederland, deretter – fra 1978 – i Sveits, og for dette landet stilte han opp på turneringer. I 1981 ble det på Island opprettet en «Komité til støtte for Kortsjnojs familie», som engasjerte seg for at hans familie skulle få lov til å reise ut fra Sovjetunionen. Komiteen hadde hundre prominente medlemmer fra politikk og kultur, blant annet nobelprisvinneren Halldór Laxness.[9]
Kortsjnoj vant sjakk-Oscar for 1978. Sjakk-Oscar blir tildelt den beste spilleren siste år, efter en avstemning blant sjakkjournalister og sjakkeksperter fra hele verden.
Han slo Magnus Carlsen (da 14 år) på tid i 2004.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Viktor Korchnoi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Viktor-Korchnoi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Le champion du monde d’échec Viktor Kortchnoï est mort», publisert i Le Monde, utgitt 7. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Wiktor Kortschnoj, Munzinger IBA 00000015418, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Viktor Korčnoj, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035900[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Chess legend Korchnoi dies in Switzerland aged 85». BBC. 6. juni 2016. Besøkt 7. juni 2016.
- ^ James Eade. Chess for Dummies, 3. utg. (på engelsk). Hoboken. ISBN 1118162358.
- ^ a b Grønn, Atle (10. juni 2016). «Ein sjakkspelar på liv og død». Dag og Tid.
- ^ Deutsche Schachzeitung August 1981, s. 249
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Viktor Kortsjnoj – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Viktor Kortsjnoj – chessgames.com
- (en) Viktor Kortsjnoj – OlimpBase
- (en) Viktor Kortsjnoj – 365Chess.com