Amerikas historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Amerikansk historie)
Hopp til: navigasjon, søk
Topografisk kart over det amerikanske kontinent.

Amerikas historie refererer til de to amerikanske kontinentenes historie, Nord- og Sør-Amerika, inkludert Karibia. Forhistorien begynte med at folkegrupper innvandret til disse områdene fra Asia i løpet mens istiden var på sitt høyeste nivå. Disse gruppene er generelt antatt å ha blitt isolert fra folkene i den gamle verden inntil europeerne kom på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet fra Norge og Island, og deretter for alvor med sjøreisene til Christofer Columbus fra Spania i 1492.

Forfedrene til dagens amerikanske urfolk og stammefolk var paleo-indianere; de var jegere og samlere som på sine vandringer utvandret til Nord-Amerika fra de nordlige delene av Asia vandret over Beringstredet i flere omganger fra ca. 50 000 til ca. 12 000 år siden. Den mest aksepterte teorien fremmer at de første menneskene kom til Amerika over Beringlandbrua, en landmasse som i dag er dekket av kalt havvann i Beringstredet. En liten gruppe i paleoindiansk tid (eller mer nøyaktig den første, litisk fase) fulgte megafauna (store dyr som veide mer enn 500–1000 kg) som bison, mammut (nå utdødd) og amerikansk reinsdyr (caribou), og av den grunn har disse første amerikanere blitt kalt for storviltjegere. Grupper av folk kan også ha reist til Nord-Amerika på isflakk eller fulgt pakkisen langs kysten av nordlige Stillehavet. For 8 000 år siden ble de første faste bosettingene med jordbruk etablert. I Nord-, Sentral- og store deler av Sør-Amerika ble mais snart den viktigste kulturplanten, sammen med squash og bønner. I de kalde høylandsområdene rundt Andesfjellene var poteter en egnet kulturplante.

Kulturelle trekk førte til at de første innvandrerne senere utviklet seg og kom med slike kulturer som irokesere i Nord-Amerika, og pirahãere i Sør-Amerika. Disse kulturene utviklet seg senere til sivilisasjoner. I mange tilfeller ekspanderte disse kulturene seg ved en senere dato enn deres motstykker i den gamle verden. Blant disse sivilisasjonene var Norte Chico, cahokiaere, zapotecere, toltekere, olmekere, mayaere, aztekere, purépechaere, chimorere, mixtekere, mochere, mississippikulturen, pueblofolket, totonakere, teotihuacánere, huastekere, izapaere, mazatecfolket, muiscafolket, og Inkariket.

Etter sjøreisene til Christofer Columbus i 1492,[1] kom det spanske, portugisiske, og senere engelske, franske og nederlandske koloniekspedisjoner til den nye verden, som den ble kalt. De erobret og bosatte seg i nyoppdagete områder, noe som førte til en omforming av det kulturelle og fysiske landskapet i Nord- og Sør-Amerika. Spania koloniserte det meste av det amerikanske kontinentet fra dagens sørvestlige USA, Florida og Karibia til sørspissen av Sør-Amerika.[2][3] Portugal bosatte seg i hva som er hovedsakelig dagens Brasil mens England etablerte kolonierøstkysten av dagens USA,[4] foruten også på nordkysten av Stillehavet og det meste av den sørlige delen av dagens Canada. Frankrike bosatte seg i Quebec og andre deler av østlige Canada, og la krav på et området som i dag er sentrale USA. Nederlandene bosatte seg hovedsakelig på østkysten i et område som de kalte Ny-Nederland og med administrativt senter i Ny Amsterdam, en by som i dag heter New York etter at den ble erobret av England. Også Sverige forsøkte seg, men mislyktes å etablere seg i Nord-Amerika med kolonien Nye Sverige.[5]

Den europeiske koloniseringen av Amerika førte til framvekst av nye kulturer, sivilisasjoner og til sist også nasjonalstater, noe som førte til en fusjon av innfødte og opprinnelige tradisjoner med de europeiske tradisjoner, folk og institusjoner. Omformingen av amerikanske kulturer via kolonisering er synlig i arkitektur, religion, gastronomi, kunst, og særskilt språk. Det mest utstrakte språket er spansk (376 millioner talere), engelsk (348 millioner), og portugisisk (201 millioner). Koloniperioden varte omtrentlig i tre århundrer, fra tidlig på 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet da Brasil og de større latinamerikanske nasjonene erklærte seg uavhengige. USA fikk uavhengighet fra England langt tidligere, i 1776, mens Canada dannet et føderalt selvstyre i 1867. Andre forble tilknyttet europeiske overherredømme fram til slutten av 1800-tallet, slik som Cuba og Puerto Rico som var knyttet til Spania fram til 1898. Mindre områder som Guyana, som oppnådde uavhengighet på midten av 1900-tallet, mens bestemte karibiske øyer har forblitt en del av en europeisk stormakt den dag i dag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Young, Filson; Dunraven, Windham Thomas Wyndham-Quin (1906): Christopher Columbus and the New World of His Discovery. Philadelphia: J.B. Lippincott. (annen versjon av samme bok)
  2. ^ «Spanish Colonization», Digital History
  3. ^ «Spanish Colonization to 1650», Oxford Bibliographies
  4. ^ «The Thirteen Colonies», History.com
  5. ^ «Kolonin Nya Sverige 1638-1655», Historiesajten.se


historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.