Alta Idrettsforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alta
Alta Idrettsforening
Stiftet29. mai 1927
HjemmebaneFinnmarkshallen
Kapasitet1 240
SupporterklubbSteinberget
Liga2. divisjon, avd 1 (2017)
Administrasjon
HovedtrenerNorge Rune Repvik
Ass. trenerNorge Tomas "Hula" Johannesson
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Alta Idrettsforening (stiftet 29. mai 1927 som Elvebakken Idrettslag) er et idrettslag fra Alta i Finnmark. Klubben har avdelinger for fotball, friidrett, håndball, skiidrett (langrenn, hopp og kombinert), volleyball og boccia. Klubbens herrelag i fotball spiller 2. divisjon i 2015. Hjemmekampene spilles i Finnmarkshallen, mens aldersbestemte kamper og turneringer foregår på Alta Idrettspark lokalisert på Aronnes nede ved Altaelva. Alta IFs supporterklubb heter Steinberget.

Tilskuerrekorden ble satt mot Rosenborg i 1995, da rundt 3 000 tilskuere var innenfor portene. Klubbens supportersang er komponert av Jostein Johansen, men i senere tid har Petter Carlsens «Backan opp og frem» blitt flittigst brukt. Carlsen har blant annet fremført den live på en lastebilhenger i pausen under en hjemmekamp i hallen.

A-laget i fotball spiller i 2. divisjon.

Tabellen (2017)[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1 HamKam 20 15 2 3 42–15 27 47
2 Alta 20 12 5 3 36–17 19 41
3 Asker 20 10 7 3 36–26 10 37
4 Raufoss 20 11 3 6 39–23 16 36
5 Skeid 20 10 4 6 30–15 15 34
6 Grorud 20 9 3 8 35–39 −4 30
7 KFUM 20 8 4 8 35–30 5 28
8 Kjelsås 20 6 7 7 24–29 −5 25
9 Bærum 20 5 8 7 35–34 1 23
10 Nybergsund 20 6 4 10 29–35 −6 22
11 Vålerenga 2 20 6 3 11 23–43 −20 21
12 Brumunddal 20 5 3 12 15–34 −19 18
13 Follo 20 4 3 13 17–39 −22 15
14 Finnsnes 20 4 2 14 19–36 −17 14
Sist oppdatert: 15. september 2017  · Kilde  · Rediger

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

Idrettslaget ble stiftet 29. mai 1927 under navnet Elvebakken Idrettslag. I 1931 skiftet de navn til Alta Idrettslag, og 10. juni 1946 fikk de dagens navn, Alta Idrettsforening.

På slutten av 1940-tallet startet Alta IF en stor opprydning. Man var klar over at dette ble et langsiktig arbeid, og at man måtte regne med flere "byggetrinn". Området var fullt av bunkere og brakkemurer, for tyskerne hadde hatt store anlegg her under krigen. De hadde også anlagt flere veier der banen skulle ligge, og til det hadde de brukt sprengt fjell som fyllmasse. Det ble lagt ned mye arbeid i steinplukking, hogging av trær, bortkjøring, påfylling og planering. Målsetninga var i første omgang å få til en spilleklar bane.

1950[rediger | rediger kilde]

Den første banen på Aronnes sto ferdig i 1950. Åpningskampen gikk mot storlaget Kirkenes IF. Spillerne skiftet klær i skogen, og det var heller ikke noen dusjmuligheter. Etter kampen ble det arrangert fest oppe på Sandfallsletta. Men dermed var man var man bare et stykke på vei. Mye arbeid gjensto ennå. Fra styremøtet den 2. juni 1951 kan vi lese: "Vegvesenet har påtatt seg å planere anlegget gratis, men samtidig med dette må lagets medlemmer delta i opprydningsarbeidet." il tross for gratis arbeid ble det likevel en del utgifter. Bl.a. skulle lastebilene som fraktet bort massene, ha betaling. At Alta IF fikk et tilskudd på 10 000kr til bygging av banen kom godt med.

Da det første toppdekket ble lagt på ble det for løst. Deretter ble det kjørt på leirmasser fra Holstbakken, men det ble ikke stort bedre. Tilslutt prøvde de en blanding av sagflis og spon som skulle binde sammen massene i toppdekket.

1960–1989[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1960-tallet begynte man planleggingen av gressbane. Det måtte skaffes en del penger og mye dugnadsfolk. Kommunen stilte med gratis maskinhjelp, mens spillere og ivrige supportere la ned mange dugnadstimer før banen kunne tilsåes og gjerdes inn.

I 1964 startet byggingen av klubbhus på Aronnes. Plasseringen var mellom grusbanen og Aronnesveien. Huset hadde to garderober, så dette var rene luksusen sammenlignet med furuskogen som tidligere hadde tjent som garderober.

I 1969 ble gressbanen innviet mot erkerivalen IL Stein fra Hammerfest.

Garderobebygget brant ned på sommeren 1972. Året etter ble det bygd et nytt klubbhus med to garderober og kjøkken. De første årene var det barnehage i lokalet på dagtid, mens det ble brukt til trening på kvelden. Dette var en kombinasjon som til tider var litt vanskelig. Senere ble lokalet ombygd til kafé. Arbeidet ble utført av klubbens pensjonister på dugnad. I tillegg til vanlig inventar har man pyntet opp med diplomer på veggene og pokaler og premier i skap.

1990–1999[rediger | rediger kilde]

Etter mange år med liten utvikling for anleggene til fotballgruppa ble det under Altaturneringen i 1993 innviet en ny grusbane i "skogen" . Også denne ble bygd på dugnad, og anleggsperioden var på ca. 3 år.

Etter sesongen 1993 rykket Alta opp i 1. divisjon under treneren Isak Ole Hætta. Laget rykket ned igjen i 1995 etter to sesonger i 1. divisjon.

I mai 1994 startet et nytt stort prosjekt. Denne gangen var det nye kontor- og garderobebygg. Arbeidet gikk radig unna, og allerede 24. november samme år kunne lokalene taes i bruk. Dermed fikk klubben garderober både for damer, herrer og dommere, og i tillegg ble hele administrasjonen samlet i Alta idrettspark. Utviklingen var nå kommet så langt, at også innen idretten var det behov for kontorer, møterom og arkivrom. Byggene var produsert av Moelven og ble bygd til bruk under OL på Lillehammer. Der var de plassert i tilknytning til bob- og akebanen ved Hunderfossen.

Gressbanen var etter hvert blitt i dårlig forfatning. Den måtte pløyes opp og såes på nytt i 1997. Forskning hadde nå kommet fram til at de gamle gressbanene inneholdt altfor store mengder mold, noe som gjorde at de ble lite slitesterk. Dette ble ordnet på og økte bruksfrekvensen på banen.

2000–2009[rediger | rediger kilde]

Etter hvert hadde mange lag begynt å få kunstgressbaner, og gjestende lag begynte så smått å klage på Alta IFs baneforhold. Med det som bakgrunn ble det høsten 2000 tatt initiativ til å planlegge kunstgressbane i Alta idrettspark. Høsten 2000 ble banen tilsådd. Dette arbeidet var ikke berettiget tippemidler, slik at fotballgruppa måtte stå for kostnadene. Tanken var at banen skulle benyttes under Altaturneringen, samt fungere som treningsfelt for å avlaste hovedbanen.

Kunstgressbanen var klar til bruk i 2001. Dermed hadde Alta idrettspark en kunstgressbane og to gressbaner, og både utøvere og publikum kunne glede seg over svært gode forhold

Alta spilte helnorsk 1. divisjon i 2005-sesongen. Til tross for sterke prestasjoner som borteseirer over Sogndal og 3-0 seier over Mandalskameratene på hjemmebane, ble det en begredelig sesong for klubben. Alta havnet på sisteplass med 20 poeng (11 poeng under trygg plass).

Målet for 2006-sesongen var å returnere til 1. divisjon så fort som mulig. Klubben hadde en god sesong, men måtte se seg slått av Raufoss med tre poeng. Alta måtte derfor tilbringe nok en sesong i 2. divisjon.

2007-sesongen begynte litt rufsete, men Alta etablerte seg etter hvert i toppen av avdelingen. 27. oktober 2007 i siste serierunde ble det klart at Alta IF rykker opp til 1. divisjon etter 6-3 seier over Mjølner på hjemmebane.[1]

2008-sesongen sesongen ble reddet helt på streken hvor de endte på en 14.-plass ved god hjelp av andre lags prestasjoner og forsterkninger på laget.

2009-sesongen ble historisk sterk for Alta IF, og til slutt endte laget på en imponerende 6.-plass i 1. divisjon. Det var likevel bare fem poeng ned til HamKam på første nedrykksplass. De gode prestasjonene ga også et rekordhøyt tilskuersnitt i Finnmarkshallen (789).

2010–[rediger | rediger kilde]

I 2010-sesongen åpnet Alta IF rufsete, med kun to seiere på sine 11 første kamper. Laget kom dog sterkere tilbake i løpet av sesongen, og tok til slutt en 8.-plass i 1. divisjon.

2011-sesongen startet bra, med tre seiere på de fem første kampene. Deretter gikk det tyngre, og det ble en kamp for å unngå nedrykk. Klubben unngikk tap på sine fem siste kamper, og beholdt dermed plassen i 1. divisjon. Vegard Båtnes Braaten ble også toppscorer i divisjonen med 18 nettkjenninger.

I 2012 sa det imidlertid stopp for Alta IF, etter fem strake sesonger på nest øverste nivå. Klubben endte helt sist på tabellen, hele 14 poeng bak Hødd på 12.-plass. Alta IF ble også trukket ett poeng for dårlig økonomi. I siste serierunde vant laget sin fjerde (!) kamp for sesongen, hjemme mot Tromsdalen UIL, og sørget dermed også for at naboen rykket ned til 2. divisjon med svakere målforskjell enn Hødd. Sistnevnte vant for øvrig den norske cupen samme sesong.

Nedrykket kom samtidig med store økonomiske utfordringer for Alta IF, og klubben måtte redusere budsjettet drastisk foran 2013-sesongen. Rune Repvik tok over som hovedtrener etter Rune Berger, og laget utførte mirakler i serieåpningen. Alta IF vant sine 14 første kamper, og 16 av de 17 første. Deretter gikk det noe tyngre utover høsten, og det ble kun to seiere etter sesongens første tap (1-2 hjemme mot Lyn Fotball 25. august). Klubben vant likevel 2. divisjon avdeling 2 med seks poengs margin til Raufoss, og rykket opp igjen til 1. divisjon.

Foran 2014-sesongen var det minimale forventninger knyttet til Alta IF i 1. divisjon, og de fleste ekspertene tippet laget nord og ned. Like før overgangsvinduet stengte natt til 1. april sørget klubbens sportslige ledelse for tre overraskende og solide signeringer, som skulle bidra til å øke engasjementet. Inn kom de to tidligere Alta IF-spillerne Christian Reginiussen (fra Ranheim) og Vegard Båtnes Braaten (på lån fra FK Bodø/Glimt), samt keeper Jonathan Rasheed (fra Stabæk). Sesongen endte likevel med et knepent nedrykk etter tap i siste bortekamp mot Hønefoss BK.

I 2015 var dermed Alta IFs herrelag i fotball tilbake i 2.divisjon avdeling 2, men klarte ikke å følge opp suksessen fra to år tilbake. Allerede midtveis i sesongen ble det klart at opprykkstoget var gått, spesielt på grunn av svake resultater på bortebane.

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Alta Idrettspark[rediger | rediger kilde]

Alta Idrettspark er tidligere hovedstadion til Alta IF. Den er ikke i bruk av A-laget fordi arenaen ikke er godkjent for 1. divisjonsbruk. Stadion ligger på Aronnes i Alta. Alta idrettspark er en av fem stadioner i området. Altaturneringen arrangeres på Alta Idrettspark andre helgen i august hvert år. Det er en av Norges mest populære turneringer for barn og unge, med over 400 deltakende lag i 2015. Rundt gressbanen er det løpebaner, og den kan også brukes som spydkastbane.

Alta Idrettspark består av én fullstørrelse kunstgressbane, to fullstørrelse naturgressbaner og én 7er kunstgressbane (ferdigstilt sommeren 2011). I tillegg har Alta IF sine administrasjonsbygg og klubbhus på området. Høsten 2015 begynte arbeidet med opprusting av anlegget, som blant annet skal omfatte nytt sanitærbygg, totalrenovering av friidrettsanlegget, grendelekeplass med hinderløype, nytt kunstgressdekke og mye mer.

Finnmarkshallen[rediger | rediger kilde]

Finnmarkshallen er hovedstadion til Alta IF. Den ble raskt pusset opp da NFF ikke ville godkjenne Alta Idrettspark for bruk i 1. divisjon. Finnmarkshallen har plass til ca. 1200 tilskuere, ekskludert presse og lagpersonell.

Finnmarkshallen er en flerbrukshall, som sto ferdig juli/august 1996. Eier er Alta kommune, men driften forestås av et eget driftsselskap, Finnmarkshallens Driftsselskap AS. Aksjene i driftsselskapet er fordelt mellom Alta kommune (51%), fire idrettslag (10% hver) og Alta Næringsforening (9%).

Hallen er ca. 25 meter høy på midten og inneholder en full fotballbane på 100 x 64 meter. I tillegg er det 4 meter sikkerhetsone på langsidene og 5 meter på kortsidene. Sommeren 2006 fikk hallen nytt kunstgress fra Bresco (Greenfield Real Slide 45). Dekket ble fylt med miljøvennlige grønne plastkuler, Thermo Plast Elastomer (TPE). I tillegg fikk hallen Mondo Løpebane rundt hele gresset. 4 felt på den ene langsiden og 2 felt på den andre. Bak det ene målet er det nedfelt lengdehoppgrop for friidrett, med 2,75 meters bredde.

Høsten 2015 startet rivingen av servicebygget i Finnmarkshallen, som skal erstattes av et helt nytt bygg med to håndballflater, kontorer, møterom, klasserom, garderober og øvrige fasiliteter. Byggingen er planlagt i henhold til NFFs krav til fasiliteter tilknyttet en 1.divisjonsarena, og forventes å stå ferdig primo 2017.

Nytt stadionanlegg[rediger | rediger kilde]

Klubben har vært gjennom en rekke planer om nye stadionanlegg. På 2000-tallet var det planlagt stadion kombinert med både hotell og butikker i Altagårdsskogen. Anlegget hadde en beregnet kostnadsramme på rundt 800 millioner, hvor selve stadion koster 400 millioner.[2] Prosjektet ble aldri igangsatt.

I senere tid har klubben jobbet med et alternativ i Alta sentrum, like ved den nye Nordlyskatedralen. Klubben har fått tilgang på tomt fra Alta kommune, og stadionprosjektet er fremdeles under utredning med det foreløpige navnet "Alta Arena". Denne innendørshallen planlegges bygd med ca. 20.000 kvadratmeter næringsareal under spilleflaten, med tidligste byggestart i løpet av 2016.

Kjente utøvere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]