Henrik Kristoffersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik Kristoffersen
Født2. juli 1994Rediger på Wikidata (29 år)
Rælingen (Akershus)[1]
Beskjeftigelse
  • Alpinist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportAlpint
Høyde1,79 m
Klubb(er)Rælingen Skiklubb
Henrik Kristoffersen på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
Alpin:
De olympiske ringer Olympiske leker
Sølv 2018 Pyeongchang Storslalåm
Bronse 2014 Sotsji Slalåm
Alpint Verdensmesterskap
Gull2019 Åre Storslalåm
Gull2023 Courchevel Slalåm
Bronse2021 Cortina Slalåm
Alpin Junior-VM
Gull 2012 Roccaraso Storslalåm
Gull 2013 Québec Kombinasjon
Gull 2014 Jasná Storslalåm
Gull 2014 Jasná Slalåm
Gull 2015 Hafjell Storslalåm
Gull 2015 Hafjell Slalåm
Sølv 2012 Roccaraso Slalåm
Sølv 2012 Roccaraso Kombinasjon
Antall enkeltseire i verdenscupen: 30
(Per 15. januar 2023)

Henrik Kristoffersen (født 2. juli 1994 i Rælingen) er en norsk alpinist fra Løvenstad i Rælingen. Han spesialiserer seg på slalåm og storslalåm, og kjører for Rælingen Skiklubb. Kristoffersen vant sin første OL-medalje med bronseplassen i slalåm under lekene i Sotsji, og ble med det tidenes yngste mannlige medaljevinner i olympisk alpint. Han er verdensmester både i storslalåm og slalåm.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Som 17-åring i 2012 ble Kristoffersen norsk mester i slalåm.

Han debuterte[klargjør] 18 år gammel under VM i alpint 2013 med 20.-plass i storslalåm, mens han kjørte ut i andre omgang i slalåm.

I det første slalåmrennet i verdenscupen 2013–14 i Levi i Finland ble Kristoffersen nummer tre. Han ble med det første nordmann på pallen i et WC slalåmløp siden Truls Ove Karlsens seier i Slovenia 29. februar 2004.[2] I det 4. rennet kom han på en ny 3.-plass i Adelboden den 12. januar, og den 28. januar 2014 ble Kristoffersen den yngste norske alpinisten som vant et verdenscuprenn da han vant slalåmrennet i Schladming.

I OL 2014 i Sotsji ble Kristoffersen nummer ti i storslalåm. I spesialøvelsen slalåm lå Kristoffersen som nummer 15 etter første omgang. I andre omgang kjørte han seg opp til bronsemedalje. Mario Matt og Marcel Hirscher sikret dobbeltseier til Østerrike.

Den 8. mars 2014 tok han sin første pallplassering i storslalåm i Kranjska Gora bak Ted Ligety og Benjamin Raich.

I OL 2018 Pyeongchang tok han sin andre olympiske medalje i storslalåm, bak storfavoritten Marcel Hirscher. I slalåmkonkurransen kjørte Marcel Hirscher ut i første omgang der Henrik tok ledelsen. Kristoffersen hadde til da aldri tapt et slalåmrenn som han ledet etter første omgang, men han kjørte også ut andre omgang.

Sesongen 2014–15[rediger | rediger kilde]

Som i 2013 startet Kristoffersen sesongens første slalåmrenn i verdenscupen 2014–15 i Levi i Finland på pallen, og denne gang med seier. Han slo den østerrikske eneren Marcel Hirscher.[3]

I junior-VM 2015 i Hafjell tok han gull både i storslalåm og slalåm. Det var Kristoffersens femte og sjette gull i junior-VM. Han slo dermed Benjamin Raichs rekord på fem på herresiden og tangerte Sabine Ginthers rekord på seks gull fra årene 1987–1989.[4]

Sesongen 2015–16[rediger | rediger kilde]

Etter en god start på sesongen med seire i Val-d’Isère, Madonna di Campiglio og Adelboden kjørte Henrik Kristoffersen inn til seier i legendariske Lauberhornrennene i Wengen 17. januar 2016. Kristoffersen ledet etter førsteomgangen, men hadde gitt bort ledelsen og lå fem hundredels sekund bak lederen på siste mellomtid. Kristoffersen kom i mål med en seiersmargin på 30 hundredels sekund. Helgen etterpå vant Kristoffersen som første nordmann slalåmen i legendariske Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Med denne seieren ble Kristoffersen mestvinnende nordmann i slalåm i verdenscupen. Finn Christian Jagge har sju seire. Kristoffersen ble den første som vant slalåmen i Adelboden, Wengen og Kitzbühel samme sesong.[5][trenger bedre kilde] Kristoffersen vant sitt sjette slalåmrenn for sesongen med flomlysrennet i Schladming. Det var første gang en alpinist vant seks verdenscuprenn i slalåm i én sesong siden Alberto Tomba vant sju sesongen 1994/95.[6] Også Ingemar Stenmark og Marc Girardelli klarte sju seire i én sesong,[6] i henholdsvis 1976/77 og 1984/85.

Sesongen 2016–17[rediger | rediger kilde]

Etter åttendeplass i storslalåmen i sesongåpningen i Sölden, valgte Kristoffersen å stå over sesongens første slalåmrenn i Levi. Det skjedde etter at Kristoffersen hadde saksøkt Norges Skiforbund for å få lov til å kjøre med Red Bull-reklame på hjelmen.[7] Deretter kom Kristoffersen på pallen i de neste slalåmrennene han stilte opp i, med førsteplasser i Val d'Isère , Madonna di Campiglio, Adelboden, Wengen og Schladming. Kristoffersen ble nummer to både i slalåmcupen og i verdenscupen sammenlagt denne sesongen.

Sesongen 2017–18[rediger | rediger kilde]

I de tolv første rennene i verdenscupen kom Kristoffersen på pallen i ti av dem, men det ble bare andre- og tredjeplasser. Først i det 13. rennet, i legendariske Hahnenkammrennene i Kitzbühel, kom sesongens første, og eneste, seier. Kristoffersen ble nummer to i verdenscupen sammenlagt og nummer to både i slalåm- og storslalåmcupen denne sesongen.

Sesongen 2018–19[rediger | rediger kilde]

Kristoffersen ble nummer tre sammenlagt og nummer to i storslalåmcupen sesongen 2018–19. Han vant to storslalåmrenn, og fikk til sammen åtte pallplasser i verdenscupen. Han ble verdensmester i storslalåm under VM i Åre, 20 hundredeler foran Marcel Hirscher.

Kristoffersen tapte rettssaken mot Norges Skiforbund om retten til Red Bull-reklame på hjelmen. Han inngikk i stedet en ny avtale med skiforbundet som han sa seg fornøyd med.[8]

Sesongen 2019–20[rediger | rediger kilde]

I sesongens første slalåmrenn, i Levi i Finland, gikk Kristoffersen til topps, for første gang siden januar 2018. Det ble seier også i storslalåm i Alta Badia og i slalåm i Schladming. Kristoffersen vant både slalåmcupen og storslalåmcupen denne sesongen og kom på tredjeplass i verdenscupen sammenlagt.

Sesongen 2020–21[rediger | rediger kilde]

Det ble tre pallplasser i verdenscupen denne sesongen, derav to seire, og Kristoffersen tok bronse i slalåm under VM i Cortina.

Sesongen 2021–22[rediger | rediger kilde]

Kristoffersen vant fem verdenscuprenn sesongen 2021/22, tre i storslalåm og to i slalåm. Han vant slalåmcupen, ble nummer to i storslalåmcupen og nummer tre i verdenscupen sammenlagt. I OL i Beijing ble han nummer fire i slalåm og nummer åtte i storslalåm.

Sesongen 2022–23[rediger | rediger kilde]

Den 15. januar 2023 tok Kristoffersen sin tredje slalåmseier i Lauberhornrennene i Wengen. Det var hans 30. verdenscupseier.

I VM 2023 i Courchevel ble Kristoffersen nummer fem i storslalåm. I slalåm tok han gull etter at kjørte han seg opp fra 16.-plass etter første omgang.

Kristoffersen tok sin 81. pallplass i verdenscupen da han ble nummer tre i storslalåm i Kranjska Gora 12. mars 2023. Han ble dermed beste nordmann i antall pallplasser ettersom Aksel Lund Svindal stoppet på 80.[9]

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Mesterskap Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon
Frankrikes flagg 2023 Courchevel   — — 5.-plass Gull —
Italias flagg 2021 Cortina   — — 9.-plass Bronse —
Sveriges flagg 2019 Åre   — — Gull 8.-plass —
Sveits’ flagg 2017 St. Moritz — — 4.-plass 4.-plass —
USAs flagg 2015 Beaver Creek — — 13.-plass 4.-plass —
Østerrikes flagg 2013 Schladming — — 20.-plass DNF —

Verdenscupoversikt[rediger | rediger kilde]

  • 30 seire – (23 i slalåm, 7 i storslalåm)
  • 81 pallplasseringer – (49 slalåm, 30 storslalåm, 2 parallellstorslalåm) per 12. mars 2023
Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2013/14 17. november 2013 Finlands flagg Levi, Finland Slalåm 3.
12. januar 2014 Sveits’ flagg  Adelboden, Sveits Slalåm 3.
24. januar 2014 Østerrikes flagg Hahnenkammrennene, Kitzbühel, Østerrike Slalåm 2.
28. januar 2014 Østerrikes flagg Schladming, Østerrike Slalåm 1.
8. mars 2014 Slovenias flagg Kranjska Gora, Slovenia   Storslalåm 3.
9. mars 2014 Slalåm 3.
2014/15 16. november 2014 Finlands flagg Levi, Finland Slalåm 1.
10. januar 2015 Sveits’ flagg  Adelboden, Sveits Storslalåm 3.
17. januar 2015 Sveits’ flagg  Wengen, Sveits Slalåm 3.
15. mars 2015 Slovenias flagg Kranjska Gora, Slovenia Slalåm 1.
21. mars 2015 Frankrikes flagg Méribel, Frankrike Storslalåm 1.
2015/16 6. desember 2015 USAs flagg Beaver Creek, USA Storslalåm 3.
13. desember 2015 Frankrikes flagg Val-d’Isère, Frankrike Slalåm 1.
20. desember 2015 Italias flagg Alta Badia, Italia Storslalåm 2.
22. desember 2015 Italias flagg Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 1.
6. januar 2016 Italias flagg Santa Caterina, Italia Slalåm 2.
10. januar 2016 Sveits’ flagg  Adelboden, Sveits Slalåm 1.
17. januar 2016 Sveits’ flagg  Wengen, Sveits Slalåm 1.
24. januar 2016 Østerrikes flagg Kitzbühel, Østerrike Slalåm 1.
26. januar 2016 Østerrikes flagg Schladming, Østerrike Slalåm 1.
28. februar 2016 Østerrikes flagg Hinterstoder, Østerrike Storslalåm 3.
5. mars 2016 Slovenias flagg Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 3.
6. mars 2016 Slalåm 2.
2016/17 10. desember 2016 Frankrikes flagg Val-d’Isère, Frankrike Storslalåm 3.
11. desember 2016 Slalåm 1.
22. desember 2016 Italias flagg Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 1.
5. januar 2017 Kroatias flagg Zagreb, Kroatia Slalåm 3.
8. januar 2017 Sveits’ flagg  Adelboden, Sveits Slalåm 1.
15. januar 2017 Sveits’ flagg  Wengen, Sveits Slalåm 1.
24. januar 2017 Østerrikes flagg Schladming, Østerrike Slalåm 1.
2017/18 12. november 2017 Finlands flagg Levi, Finland Slalåm 2.
3. desember 2017 USAs flagg Beaver Creek, USA Storslalåm 2.
10. desember 2017 Frankrikes flagg Val-d’Isère, Frankrike Slalåm 2.
17. desember 2017 Italias flagg Alta Badia, Italia Storslalåm 2.
18. desember 2017 Parallellstorslalåm 2.
22. desember 2017 Italias flagg Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 3.
4. januar 2018 Kroatias flagg Zagreb, Kroatia Slalåm 3.
6. januar 2018 Sveits’ flagg  Adelboden, Sveits Storslalåm 2.
7. januar 2018 Slalåm 3.
14. januar 2018 Sveits’ flagg  Wengen, Sveits Slalåm 2.
21. januar 2018 Østerrikes flagg Kitzbühel, Østerrike Slalåm 1.
23. januar 2018 Østerrikes flagg Schladming, Østerrike Slalåm 2.
3. mars 2018 Slovenias flagg Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 2.
4. mars 2018 Slalåm 2.
17. mars 2018 Sveriges flagg Åre   Storslalåm 2.
2018/19 18. november 2018 Finlands flagg Levi, Finland Slalåm 2.
08. desember 2018 Frankrikes flagg Val-d’Isère, Frankrike Storslalåm 2.
20. desember 2018 Østerrikes flagg Saalbach-Hinterglemm, Østerrike Slalåm 3.
12. januar 2019 Sveits’ flagg  Adelboden, Sveits Storslalåm 2.
13. januar 2019 Slalåm 3.
24. februar 2019 Bulgarias flagg Bansko, Bulgaria Storslalåm 1.
9. mars 2019 Slovenias flagg  Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 1.
10. mars 2019 Slalåm 2.
2019/20 24. november 2019 Finlands flagg Levi, Finland Slalåm 1.
8. desember 2019 USAs flagg Beaver Creek, USA Storslalåm 2.
22. desember 2019 Italias flagg Alta Badia, Italia Storslalåm 1.
8. januar 2020 Italias flagg Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 2.
11. januar 2020 Sveits’ flagg Adelboden, Sveits Storslalåm 3.
12. januar 2020 Sveits’ flagg Adelboden, Sveits Slalåm 2.
19. januar 2020 Sveits’ flagg Wengen, Sveits Slalåm 2.
28. januar 2020 Østerrikes flagg Schladming, Østerrike Slalåm 1.
2. mars 2020 Østerrikes flagg Hinterstoder, Østerrike Storslalåm 3.
2020/21 27. november 2020 Østerrikes flagg Lech/Zürs, Østerrike Parallellstorslalåm 2.
22. desember 2020 Italias flagg Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 1.
27. november 2020 Frankrikes flagg Chamonix, Frankrike Slalåm 1.
2021/22 19. desember 2021 Italias flagg Alta Badia, Italia Storslalåm 1.
22. januar 2022 Østerrikes flagg Hahnenkammrennene, Kitzbühel, Østerrike Slalåm 3.
26. februar 2022 Tysklands flagg Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Slalåm 1.
27. februar 2022 Tysklands flagg Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Slalåm 1.
12. mars 2022 Slovenias flagg Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 1.
13. mars 2022 Slovenias flagg Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 1.
20. mars 2022 Frankrikes flagg Courchevel, Frankrike Slalåm 2.
2022/23 23. oktober 2022 Østerrikes flagg Sölden, Østerrike Storslalåm 3.
18. desember 2022 Italias flagg Alta Badia, Italia Storslalåm 2.
19. desember 2022 Italias flagg Alta Badia, Italia Storslalåm 2.
22. desember 2022 Italias flagg Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 2.
4. januar 2023 Tysklands flagg Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Slalåm 1.
7. januar 2023 Sveits’ flagg Adelboden, Sveits Storslalåm 2.
15. januar 2023 Sveits’ flagg Wengen, Sveits Slalåm 1.
11. mars 2023 Slovenias flagg Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 3.
12. mars 2023 Storslalåm 2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, besøkt 20. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Henrik (19) tok sensasjonell pallplass». VG. 17. november 2013. Besøkt 17. november 2013. 
  3. ^ ««Superstar Kristoffersen» knuste alle og tok sin andre seier». TV 2. 16. november 2014. Besøkt 16. november 2014. 
  4. ^ – Dette blir det damer av, Henrik. aftenposten.no (9. mars 2015)
  5. ^ Kristoffersen i intervju på NRK.
  6. ^ a b «Kristoffersen tangerte legendens supersesong». Aftenposten. Besøkt 26. januar 2016. 
  7. ^ NRK. «Kristoffersen står over slalåmen i Levi: – Gjør det av hensyn til laget». NRK. Besøkt 16. januar 2017. 
  8. ^ Ny landslagsavtale for Kristoffersen: – Optimalt for meg. NRK. Besøkt 7. mai 2021.
  9. ^ NTB (12. mars 2023). «Kristoffersen nummer to i Kranjska Gora». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 12. mars 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henrik_Kristoffersen&oldid=23394997»