Albusnegl

Albusnegl
	albusnegl (Patella vulgata) Foto: M.Violante
	Nomenklatur
	Patella vulgata; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	albusnegl; (vanlig albuskjell, vanlig albusnegl)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Bløtdyr
Klasse	Snegler
Orden	Patellogastropoda
Familie	Albuesnegler
Slekt	Patella
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	Fastlands-Norge med havområder: LC — Livskraftig
	Fremmedartslista:
	For Svalbard: LO — Lav risiko 2023
	Økologi
Habitat:	havstrender, i tidevannbeltet
Utbredelse:	Hele norges kyst

Albusnegl (Patella vulgata) er et bløtdyr og tilhører albusneglene som har et lavt, kjegleformet skall. De lever på havstrender (saltvann), i tidevannsonen. De finnes i Norge, langs kysten nord til Hammerfest.

Slektsnavnet Patella kommer fra greske gryte, panne, mens artsnavnet vulgata er hentet fra vanlig, velkjent.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Albusnegl omtales vanligvis som albuskjell, det vil si en «musling». Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall (eventuelt et skall og et lite lokk til åpningen), mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret.

Skallet er lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd, bredden er omtrent 4 cm og inntil 6 cm bredt.

Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Et gammel kjerringråd er å anvende albueskjell til å lindre såre brystvorter hos ammende mødre. Skjellene kokes i en halvtime før bruk for å steriliseres. Ansatte ved fødeavdelingene på Sentralsjukehuset i Rogaland tilbyr mødrene albueskjell som avdelingens ansatte plukker på strendene.^[4]

Albuesnegl egner seg også til å smaksette mat. De gis et kakk i skallet, så de slipper taket. Sneglene får et kort oppkok i sjøvann og tas ut av skallet, finsnittes og freses i panne sammen med finhakket løk og pepper. Tilsatt litt vin og ferskvann utgjør dette god kraft til fiskesuppe.^[5]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Albusnegl lever på hardt underlag, som steiner og berg, hvor de suger seg fast. Albusnegl finnes i strandsonen. Den kan suge seg fast til underlaget og kan være svært vanskelig å få løs. Albusnegler lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten.

Albusnegl er tvekjønnet. Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg. Sneglen kan bli opp til 15 år gammel.

Hos albusnegl er skallets rand nøyaktig tilpasset underlaget og lukker seg tett når skallet er i luft, noe som skjer hver gang det er lavvann eller fjære sjø. Under vann vandrer albusnegl opp til én meter fra utgangspunktet, men er tilbake på samme sted ved lavvann. Sneglen har også med seg litt vann inne i skallet i de periodene den er i luft.

Den forflytter seg og spiser om natten. Sneglen lager et slimspor som den benytter til å finne tilbake til bostedet. Der har den tilpasset skallet slik at det tetter godt ned mot underlaget. På den måten kan den tåle å stå over vannflaten i perioder uten å tørke ut. Det meste av sneglematen består av en kraftig muskel som sneglen bruker som en slags sugeskål til å holde seg fast på underlaget.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

bløtdyr (Mollusca)
- Snegler (Gastropoda)
  - Eogastropoda
    - orden Patellogastropoda Lindberg, 1986
      - delgruppe Patellina Van Ihering, 1876
        overfamilie Patelloidea Rafinesque, 1815
        familie albusnegler, Patellidae
        slekt Patella Linnaeus, 1758
        underslekt Patella
        Albusnegl, Patella vulgata Linnaeus, 1758

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023.
^ Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24. november 2021). «Bløtdyr: Vurdering av albusnegl Patella vulgata for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Bløtdyr. Vurdering av økologisk risiko for albusnegl Patella vulgata som LO for Svalbard med kystsone». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
^ «Skjellsettende idé», Verdens Gang 20. august 1997
^ Havforsker Torjan Bodvin om albueskjell, NRK

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) albusnegl – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) albusnegl i Encyclopedia of Life
(en) albusnegl i Global Biodiversity Information Facility
(no) albusnegl hos Artsdatabanken
(sv) albusnegl hos Dyntaxa
(en) albusnegl hos Fossilworks
(en) albusnegl hos ITIS
(en) albusnegl hos NCBI
(en) Kategori:Patella vulgata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Patella vulgata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Patella vulgata – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023.

[adb_rano-2] Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24. november 2021). «Bløtdyr: Vurdering av albusnegl Patella vulgata for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.

[fremmedartS-3] Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Bløtdyr. Vurdering av økologisk risiko for albusnegl Patella vulgata som LO for Svalbard med kystsone». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.

[4] «Skjellsettende idé», Verdens Gang 20. august 1997

[5] Havforsker Torjan Bodvin om albueskjell, NRK

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]