Alberto Jover Piamonte
| Alberto Jover Piamonte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. nov. 1934[1] Iloilo City | ||
| Død | 17. des. 1998[1] (64 år) Iloilo City | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1958–), dommer, katolsk biskop (1975–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas University of Santo Tomas Saint Vincent Ferrer Seminary | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
| Gravlagt | Jaro Cathedral | ||
Alberto Jover Piamonte (født 21. november 1934 i Jaro i Iloilo[2] på Panay på De filippinske øyer, død 17. desember 1998 i Jaro) var en filippinsk katolsk geistlig og erkebiskop av Jaro.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Alberto Jover Piamonte studerte katolsk teologi og filosofi ved St. Vincent Ferrer Seminary i Jaro. Han ble presteviet den 22. mars 1958 av erkebiskopen av Jaro, José Maria Cuenco.
Piamonte oppnådde lisensiat i kanonisk rett fra det pavelige og kongelige universitet Santo Tomás i Manila. Deretter tok han doktorgrad i kanonisk rett fra Det pavelige universitet Santo Tommaso de Aquino i Roma.[2] Etterpå ble Alberto Jover Piamonte auditor-prelat ved Den romerske rota. Han var den første filippineren som innehadde dette embede.[2]
Hjelpebiskop i Jaro[rediger | rediger kilde]
Den 28. desember 1974 utnevnte pave Paul VI ham til titulærbiskop av Gubaliana og utnevnte ham til hjelpebiskop i Jaro. Den apostoliske nuntius til Filippinene, erkebiskop Bruno Torpigliani, bispeviet ham den 2. februar 1975 i katedralen St. Elizabeth av Ungarn i Jaro; medkonsekratorer var erkebiskopen av Manila, Jaime Lachica Sin, og erkebiskopen av Jaro, Artemio Casas.
Erkebiskop av Jaro[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til erkebiskop av Jaro den 2. april 1986.
I 1997 ledet erkebiskop Piamonte Kirkens opposisjon i Iloilo mot regjeringen til president Fidel V. Ramos plan om å endre grunnloven og forlenge presidentperioden. Erkebiskop Piamonte ledet også protester mot et statlig sanksjonert lotteri, og fremmet beskyttelse av miljøet gjennom treplanting og andre aktiviteter.[2]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1983–1973) *1933
- Erkebiskop Bruno Torpigliani (1915–1995) *1964
- Erkebiskop Alberto Jover Piamonte (1934–1998) *1975[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID piamonte, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Cf.Christmas Finds Philippine Archdiocese With No Archbishop i UCANEWS.com, 21. desember 1998. Lest 10. august 2018.
- ^ www.catholic-hierarchy.org piamonte, lest 1. juni 2024