Bruno Torpigliani
| Bruno Torpigliani | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. apr. 1915 Asciano | ||
| Død | 3. mai 1995 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1937–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1995) Kongedømmet Italia (1915–1946) | ||
Bruno Torpigliani (født 15. april 1915 i Montecontieri nær Asciano i Toscana i Italia, død 2. mai 1995 i Asciano) var en italiensk prelat og erkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati. Han var apostolisk nuntius i en rekke land, blant dem i 17 år i Filippinene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bruno Torpigliani var sønn av Francesco Torpigliani og Laura Landi.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet for bispedømmet Arezzo den 24. oktober 1937. Han var sjelesørger i hjembyen og underviste ved Marconi tekniske institutt i Asciano.[1]
Han begynte ved Det pavelige diplomatakademi i 1944,[2] og tok doktorgrader i teologi og i kirkerett.[3]
I Den hellige stols diplomati fra 1946 var han først ved Statssekretariatet, og så postert til Colombia fra 1948 til 1951, ett år i Peru, tilbake til Statssekretariatet 1952 til 1960, og så i London fra 1960 til 1964.[1]
Titularerkebiskop, apostolisk nuntius til El Salvador og til Guatemala
[rediger | rediger kilde]Den 1. september 1964 utnevnte pave Johannes XXIII ham til titularerkebiskop av Malliana og apostolisk nuntius til El Salvador og Guatemala.[4] Han ble bispeviet den 25. oktober 1964 av kardinal Amleto Cicognani. De medkonsekreernde biskoper var kardinal Antonio Samorè og biskop Telesforo Giovanni Cioli. Han deltok i denne perioden på annet Vatikankonsil fra september til november 1964, og fra september til desember 1965.
Nuntius til Zaire
[rediger | rediger kilde]Den 3. august 1968 utnevnte pave Paul VI ham til apostolisk nuntius til Zaire.[5]
Nuntius til Filippinene
[rediger | rediger kilde]Den 6. juni 1973 utnevnte pave Paul ham til apostolisk nuntius til Filippinene.[6] Til tider syntes han å støtte Ferdinand Marcos' regime og pleie personlige vennskap med presidenten og hans hustru Imelda, og kom dermed på kant med et voksende antall filippinske biskoper.[7]
Han trakk seg tilbake i april 1990 da han fylte 75 år. Da hadde han virket ved nuntiaturet i Manila i 17 år. Hans etterfølger der, erkebiskop Gian Vincenzo Moreni, ble utnevnt 8. september 1990.
Han døde i Asciano den 3. mai 1995.[3][8]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1983–1973) *1933
- Erkebiskop Bruno Torpigliani (1915–1995) *1964[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Bruno Torpigliani, ambasciatore di Pace e Misericordia» (PDF). Crete Sinesi. Arkivert fra originalen (PDF) 23. april 2020. Besøkt 22. april 2020.
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949». Det pavelige diplomatakademi. Besøkt 21. april 2019.
- ^ a b «Long-Serving Nuncio to Philippines through Martial Law Dies». UCA News. 9. mai 1995.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LVI. 1964. s. 863, 955. Besøkt 21. april 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LX. 1968. s. 544. Besøkt 22. april 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXV. 1973. s. 349. Besøkt 22. april 2020.
- ^ Kamm, Henry (9. februar 1977). «Church's Ties With Manila Strained». New York Times.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXVII. 1995. s. 600. Besøkt 22. april 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org torp, lest 30. september 2021