Fidel V. Ramos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
President Ramos i Pentagon 9. april 1998.

Fidel «Eddie» Valdez Ramos (født 18. mars 1928 i Lingayen i provinsen PangasinanFilippinene), også kjent som FVR, er en filippinsk tidligere offiser og politiker for partiet Lakas Kampi CMD. Fra 1992 til 1998 tjente han som landets tolvte president, og i denne perioden mente mange at han hadde fornyet Filippinenes økonomi.[trenger referanse] Ramos er (per 2016) den eneste ikke-katolske presidenten Filippinene har hatt. Han har blant annet bakgrunn som professor ved det metodistiske lærestedet Wesleyan University - Philippines i Cabanatuan Cuty på Luzon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fidel Valdez Ramos er sønn av Narciso Ramos, journalist, advokat mangeårig medlem av Representantenes hus, og utenriksminister som i 1967 i sistnevnte egenskap undertegnet opprettelsestraktaten for ASEAN i Bangkok. Gjennom moren, lærerinnen og kvinnesaksforkjemperen Angela Valdez, ver han beslektet med president Ferdinand Marcos.

Militær løpebane[rediger | rediger kilde]

West Point og Koreakrigen[rediger | rediger kilde]

I 1946 slo Ramos inn på den moilitære løpebane. Han tok offisersutdannelse ved militærakademiet i West Point i USA. Etter uteksamineringen fra West Point i 1950 fulgte et studium vedr University of Illinois, som han avsluttet allerede i 1951 som byggingeniør.[trenger referanse]

Under Koreakrigen var han 1952 til 1953 løytnant og leger av et infanteritren.[trenger referanse]

Videre utdannelse og Vietnamkrigen[rediger | rediger kilde]

Etter Koreakrigen fortsatte han med ingeniørstudier. Han fikk deretter militær videreutdanning i United States Army-enheter i Fort Benning i Georgia og Fort Bragg i North Carolina. I Fort Bragg var han i 1960 beste absolvent i sitt kull i faget «spesialenheter, psykologisk krigføring og lufttransport».[trenger referanse]

Etter hjemkomsten ble han i 1962 grunnlegger av og fra 1965 kommandør av spesialstyrkene i den filippinske armé (AFP-SF). Det dreide seg om en fallskjermjegergruppe som ble satt inn i bekjempelsen av kommunistiske opprørere.[trenger referanse]

På US Armys side var han fra 1966 til 1968 under Vietnamkrigen stabssjef for den filippinske styrkekontingent («Philippine Civil Action Group»/ AFP-PHILCAG).[trenger referanse]

Marcos-regimet og støtte til Corazon Aquino[rediger | rediger kilde]

Mellom 1968 og 1970 var han stellfortredende stabssjef for heimevernet. I 1970 ble han sjef for det filippinske Constabulary, da en del av det filippinske forsvaret men senere del av det regulære filippinske politi. I 1984 ble han generalløytnant og stedfortredende og fungerende sjef for generalstaben.

Under sin lange tjenestetid ble Ramos, til tross for de slektsskapsbånd som fordret hans lojalitet til president Ferdinand Marcos, etterhvert kritisk til presidenten og hans regime.[trenger referanse] Som tilstanden ble mer kritisk, nektet han mot slutten av januar 1986, likesom den daværende forsvarsminister Juan Ponce Enrile, å følge presidenten, og de støttet under de fåfølgende uker protestene mot Marcos-regimet under EDSA-revolusjonen. Dette muliggjorde innsettelsen av Corazon Aquino til president; hun var enke etter den myrdede opposisjonspolitiker Benigno Aquino.

Fidel V. Ramos nådde kort etter høydepunktet på sin militære løpebane, da han i februar 1986, etter president Marcos' fall, ble utnevnt av president Corazon Aquino til general og stabssjef for de filippinaske væpnede styrker.

I januar 1988 avsluttet Fidel Ramos sin aktive militære karriere og ble forsvminister etter Juan Ponce Enrile. Dette verv innehadde han til 1991. Under denne tiden gikk han inn for sterkere katastrofeberedskap og for nasjonal sikkerhet og orden.[trenger referanse] Samtidig hadde han i regjeringskabinettet et særlig ansvar fot den regionmale utvikling i det sørvestre Filippinene.[trenger referanse]

President 1992 til 1998[rediger | rediger kilde]

I 1992 ble Fidel Ramos valgt til president i det første flerpartis presidenskapsvalg i Filippinenes historie. Den 30. juni 1992 ble han tatt i ed sol landets 12. president. Han var den første ikke-katolske president i landet.

I låpet av sin seks år lange embedsperiode anstrengte Ramos seg for å utslette de spor som det 20 år lange Marcos-herredømmet hadde etterlatt seg i den politiske kultur.[trenger referanse] I den forbindelse måtte han verge seg mot en rekke forsøkte militære statskupp. Samtidig gikk han inn for en styrking av den politiske ansvarlighet i befolkningen, for slik å fremme økonomisk vekst, sosial utjevning og nasjonal solidaritet.[trenger referanse] Han gikk inn for et slankere byråkrati og en større naturvernbevissthet.[trenger referanse]

Etter presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Det filippinske politiske system setter bom for gjenvalg for presidenter som har tjent ut en normal seksårsperiode. Etter sin presidentperiode engasjerte Fidel Ramos seg, sammen med hustruen Amelita «Ming» Martinez for mange prosjekter innen naturvern og innen fremmet av kultur og kunst.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Fidel V. Ramos – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


Forgjenger:
 Corazón Aquino 
Coat of arms of the Philippines.svg
Filippinenes president

(30. juni 1992
30. juni 1998)
Etterfølger:
 Joseph Estrada