Aksel Sandemose
Aksel Sandemose | |||
---|---|---|---|
Født | Axel Nielsen 19. mars 1899[1][2][3][4] Nykøbing Mors[5][6][7] | ||
Død | 6. aug. 1965[1][8][9] (66 år) København | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[10] journalist | ||
Barn | Bjarne Sandemose Jørgen Sandemose | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Språk | Riksmål, dansk, norsk[11] | ||
Utmerkelser | Doblougprisen (1959) Emma Bærentzens Legat (1930) Gyldendals legat (1948) | ||
Sjanger | Roman | ||
Debut | Fortællinger fra Labrador | ||
Viktige verk | En flyktning krysser sitt spor | ||
IMDb | IMDb | ||
Aksel Sandemose (1899–1965) var en danskfødt forfatter, kjent for de psykologiske romanene En sjømann går i land (1931) og En flyktning krysser sitt spor (1933). Han er særlig kjent som mannen bak Janteloven, en tekst over de uskrevne «lovene» som preger mange skandinaviske småsamfunn.[12][13][14] Sandemose emigrerte til Norge i 1929 og skrev på norsk, men med innslag av dansk. Med over 300 artikler var Sandemose blant de største bidragsyterne i bladet Aktuell i årene 1945–1965. Sandemose skrev innenfor mange sjangre i Aktuell. Blant annet rapporterte han fra rettssaken mot sexforbryteren Carl Jacob Schnitler og advarte mot hevn, fordi han mente Schnitler var en «meget syk mann».[15]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Aksel Sandemoses fødenavn var Axel Nielsen, men i 1921 endret han navn til Aksel Sandemose, en forenkling av Sandermosen i Maridalen, daværende Aker, der hans norske mor vokste opp.[16] Oppveksten i byen Nykøbing på øya Mors i Limfjorden i Nord-Jylland ga stoff til en stor del av hans forfatterskap. Også tiden som sjømann i unge år er biografisk stoff i bøkene hans.[17]
Sandemoses mor som var fra Maridalen i Oslo, har gitt forfatteren noe han selv har beskrevet som «fedrelandsdrift» mot hennes hjemland. Etter forslag fra forfatterkollega Sigurd Hoel bosatte han seg i Norge i 1930. I Norge etablerte Sandemose seg straks som norsk forfatter gjennom å oversette deler av sitt danske forfatterskap til norsk, blant annet En sjømann går i land fra 1931. Hans sterke forhold til norsk i denne første tiden kommer blant annet til uttrykk i det Vinje-inspirerte enmannstidsskriftet Fesjå fra 1935, men norsk statsborgerskap fikk han først etter krigen. En forløper for det langt mer omfattende enmannstidsskriftet Årstidene – Brev fra Kjørkelvik som kom i 13 nummer i årene 1951–1955.
De første årene i Norge bodde han med sin første familie på Blylaget på Nesodden ved Bunnefjorden, fjorden rett sør for Oslo. Siden han var tilknyttet et miljø som arbeidet aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten, valgte han i 1941 å flykte til Sverige.[17] Tiden i Sverige var en vanskelig, men fruktbar tid for forfatteren. Hans andre hovedverk, Det svundne er en drøm, ble skrevet her og utgitt i Sverige med tittelen Det gångna är en dröm i 1944. En tittel som ikke er en oversettelse av den norske tittelen, siden den er en strofe hentet fra den svenske poeten Dan Anderssons verk.
Etter krigen flyttet Sandemose tilbake til Norge sammen med sin nye kone, Eva Borgen. Sandemose hadde lenge drømt om å flytte ut av hovedstaden og tenkte først på Trysil, men paret kom over det nedlagte småbruket Kjørkelvik i Søndeled i Aust-Agder på Sørlandet og kjøpte dette.
Etter ti gode på småbruket, begynte en tøff periode for Sandemose. Først mistet han den ene tvillingsønnen sin, Espen, og et par år senere døde også kona Eva. Sandemose har skildret hendelsene i Murene rundt Jeriko, en bok som han kaller en minnebok om disse som sto ham nær. Han flyttet så tilbake til Oslo, hvor han i 1963 giftet seg for tredje gang. Våren 1965 ble Sandemose syk og innlagt på Ullevål sykehus. Han begjærte seg flyttet til Militærhospitalet i København, hvor han døde i august samme år.
Etter sitt tredje hovedverk, Varulven i 1958, var Sandemose på slutten av femtitallet en av de fremste kandidatene til nobelprisen i litteratur. Hovedverkene En flyktning krysser sitt spor, Det svundne er en drøm og Varulven har gitt forfatterskapet en plass i verdenslitteraturen.
Sandemose var far til oppfinneren Bjarne Sandemose (1926–2013), bestefar til kunstneren Iben Sandemose og oldefar til filmregissøren Mikkel Sandemose. Han var også far til filosofen og forfatteren Jørgen Sandemose (1945-2019).[17]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Romaner
[rediger | rediger kilde]- 1963 – Mytteriet på barken Zuidersee
- 1961 – Felicias bryllup
- 1960 – Murene rundt Jeriko
- 1958 – Varulven
- 1950 – Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy
- 1949 – Alice Atkinson og hennes elskere
- 1945 – Tjærehandleren
- 1944 – Det svundne er en drøm
- 1938 – Brudulje
- 1937 – Det stod en benk i haven
- 1936 – Vi pynter oss med horn
- 1933 – En flyktning krysser sitt spor
- 1931 – En sjømann går i land
- 1928 – Ross Dane
- 1927 – Klabautermanden (filmatisert i 1969, med tittelen Klabautermannen)
- 1924 – Mænd fra Atlanten
- 1924 – Ungdomssynd
Fortellinger og noveller
[rediger | rediger kilde]- 1965 – Dans, dans Roselill
- 1946 – Agnes min deilige sommerfugl
- 1940 – Fortellinger fra andre tider
- 1939 – September
- 1937 – Sandemose forteller
- 1924 – Storme ved Jævndøgn
- 1923 – Fortællinger fra Labrador
Essays, epistler, artikler
[rediger | rediger kilde]- 1976 – Bakom står hin onde og hoster så smått
- 1973 – Epistler og moralske tanker
- 1972 – Som et nesehorn med hjernebetennelse
- 1960 – Murene rundt Jeriko
- 1954/1969 – Rejsen til Kjørkelvik
- 1951–1955 – Årstidene
- 1934–1936 – Fesjå
Politikk
[rediger | rediger kilde]- 1965–1966 – Verker i utvalg, I – VIII
- 1934 – Dødens agenter : Rustningsindustrien internasjonale
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aksel-Sandemose, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014061, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 88195[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aksel_Sandemose[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kirjasto.sci.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Forfatternes Danmark[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.planetware.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Oppr. Axel Nielsen, Norsk biografisk leksikon ID Aksel_Sandemose, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12150706n, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://cs.isabart.org/person/88195; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 88195.
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12150706n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12150706n.
- ^ Søk etter Janteloven i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
- ^ «Janteloven – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). 28. desember 2014. Besøkt 18. juni 2017.
- ^ Øystein Rottem. «Aksel Sandemose». denstoredanske.dk (på dansk). Gyldendal – Den Store Danske. Besøkt 18. juni 2017.
- ^ Prosa, nr 3, 2015, s. 46.
- ^ Oslo Byleksikon: Sandermosen
- ^ a b c Hareide, Jorunn (13. februar 2009). «Aksel Sandemose – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. juni 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Espen Haavardsholm (1988). Mannen fra Jante : Et portrett av Aksel Sandemose. Gyldendal. ISBN 8205173745.
- Steen Andersen: Nye forbindelser. Pejlinger i Aksel Sandemoses forfatterskab. Vordingborg: Attika 2015
- Jørgen Sandemose, Flyktningen, Aschehoug (2004)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aksel Sandemose – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aksel Sandemose på Internet Movie Database
- (no) Aksel Sandemose hos Sceneweb
- (da) Aksel Sandemose på Filmdatabasen
- (da) Aksel Sandemose på danskefilm.dk
- (da) Aksel Sandemose på danskfilmogtv.dk
- (en) Aksel Sandemose hos The Movie Database
- (no) NRK: Lydfiler med Aksel Sandemose
- (no) Diktning og sannhet – artikkel i Dagbladet om sønnen Jørgens biografi
- (no) Aksel Sandemose i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Sandemose og om Sandemose hos Nasjonalbiblioteket.