Adrianus Herman van Luyn
| Adrianus Herman van Luyn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Adrianus Herman van Luyn 10. aug. 1935  (88 år)Groningen | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1964–), katolsk biskop (1994–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Adrianus Herman van Luyn, kortform Ad van Luyn, (født 10. august 1935 i Groningen i Nederland) er katolsk biskop emeritus av Rotterdam.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ad van Luyn ble født i Groningen som den femte av ti barn. Fra 1948 begynte han på salesianernes småseminar i Ugchelen og bestemte seg, likesom to av sine brødre, for å selv bli salesianer. I 1954 avla han sine første løfter. I 1955 begynte han på sine filosofiske studier for lærerløpet i Twello. Etter praktisk arbeid fortsatte han studiene med teologi ved salesianernes Athenaeum i Torino. I 1964 fullførte han sin teologiske lisensgrad.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble ordinert til prest den 9. februar 1964 av den apostoliske nuntius Giuseppe Beltrami i 's-Heerenberg. Etter videre praktisk arbeid som lærer i latin og gresk i 's-Heerenberg og Haag, meldte han seg til doktorgradsstudier i systematisk teologi ved Det katolske universitet i Nijmegen. I løpet av denne tiden var han studieprefekt for ordenens studiehus i Nijmegen. I 1969 besto han sin doktorgradseksamen i dogmatikk.
Fra 1969 til 1974 var han direktør for det salesianske Theologicum i Nijmegen og fungerte som sekretær for ordensprovinsen. Han underviste også i fundamentalteologi ved Albertinum Nijmegen.
Fra 1969 til 1975 var han provinsialvikar og fra 1975 til 1981 provinsialsuperior for salesianernes nederlandske provins. Fra 1978 til 1981 var han president for Konferansen av nederlandske superiorer for presteordener. I 1980 utnevnte pave Johannes Paul II ham til medlem av den særskilte synode for biskopene i Nederland, som han innkalte til Roma. I 1981 utnevnte salesianerne ham til provinsialsuperior for studiehusene knyttet til Università Pontificia Salesiana i Roma.
Han returnerte til Nederland i 1991 da han ble utnevnt til generalsekretær for det romersk-katolske kirkefellesskap i Nederland.
Biskop av Rotterdam[rediger | rediger kilde]
Den 27. november 1993 utnevnte pave Johannes Paul II ham til å etterfølge Ronald Philippe Bär O.S.B. som den fjerde biskop av Rotterdam. Bispevielsen fant sted 12. februar 1994 av kardinal Adrianus Simonis; medkonsekrantene var biskopene Huub Ernst og biskop Tarcisio Bertone S.D.B.
I januar 1995 overtok han etter biskop Ernst som styreleder for den nederlandske del av den katolske fredsbevegelsen Pax Christi.
Biskop Ad van Luyn deltok fra 1999 i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert men de delte den oppfatning at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[1][2]
Fra 2000 til 2006 var den språkmektige biskopen visepresident og fra 2006 til 2012 president for EUs bispekommisjon COMECE, som var blitt opprettet i 1980. I denne rolle hilste han med tilfredshet den irske ratifisering av Lisboatraktaten. Han sa at traktaten vil forbedre kommunikasjonen mellom institusjonene i Det europeiske fellesskap (EF) og at de spesifikke forsikringer gitt til Irland vil bidra til å beskytte «retten til liv, beskyttelsen av familien og foreldrenes rett til å utdanne sine barn» i hele EU.[3]
Fra januar 2008 til juli 2011 var han president for Den nederlandske bispekonferanse. Van Luyn var også medlem av Det pavelige råd for kulturen.
Monsignor van Luyn var den nederlandske katolske kirkes referansebiskop for forholdet til jødedommen. Som president for Pax Christi ba han alltid om en slutt på den israelske okkupasjon av Palestina og en bærekraftig og rettferdig løsning basert på tostatsplanen.
Da Holocaust-fornekteren Richard Williamson, som var biskop innen utbruddsgruppen St. Pius X-broderskapet som opererte på utsiden av den katolske kirkes enhet, gjorde sine synspunkter i et svensk fjernsynsintervju som vakte internasjonal oppmerksomhet, sa van Luyn den 1. februar 2009 i TV-programmet Kruispunt: «Jeg er veldig lei meg for at jødene har fått nye sjelelige belastninger, det gjør meg personlig vondt. Jeg er sjokkert, jeg er lei meg, jeg føler meg begrenset. Her blir hindringer reist.» Han refererte også til de pågående forhandlinger for å bringe brorskapet tilbake til den katolske kirke. «Vanskeligheter er nå lagt til på grunn av Williamsons uttalelser. Det er opprørende, sjokkerende, kynisk, fullstendig uhistorisk, i strid med hva Vatikanet og kirken har utviklet siden Annet Vatikankonsil. Det er katastrofalt det som her er skjedd.»
Den 14. januar 2011 innvilget pave Benedikt XVI Adrianus Herman van Luyns aldersbetingede fratreden fra embedet som biskop av Rotterdam.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Subsidiarität – ein Baustein nicht nur für Europa (Kirche und Gesellschaft, Grüne Reihe, hrsg. von der Katholischen Sozialwissenschaftlichen Zentralstelle Nr. 404), J. P. Bachem Medien, Köln 2013, ISBN 978-3-7616-2689-4.
- Modern en devoot. Geloven in de Randstad. Baarn 1999
- Solidair en sober. Dienstbaar in de Randstad. Kampen 2001
- Geroepen en verantwoordelijk. Luisteren in de Randstad. Kampen 2003
- Jongeren op weg. Brieven aan een jonge pelgrim. Antwerpen/Rotterdam 2004
- Samenwerken voor het Evangelie. Antwerpen 2004
- Samen verder. Wegen naar vergeving en verzoening. Tielt 2006
- Waarden en deugden. Zorgvuldig in de Randstad. Kampen 2006
- Politiek en metapolitiek. Gewetensvol in de Randstad. Kampen 2008
- L'Unione Europea e la Dottrina sociale della Chiesa. In cammino verso Emmaus. Vaticaanstad 2009
- Autonoom en heteronoom. Evenwichtig in de Randstad. Utrecht 2011
- A Common Root A Common Hope. Dutch Roman Catholic Church and Judaism, 1994-2011, Documents and speeches. Utrecht 2011
- De weg van de dialoog. Bruggen slaan tussen kerk en samenleving. Utrecht 2015
Prekener
- Samenwerken voor het Evangelie. Antwerpen 2004
- Omwille van het Evangelie. Baarn 2015
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Paolo Giobbe (1880-1972) *1925
- Kardinal Bernardus Johannes Alfrink (1900-1987) *1951
- Kardinal Adrianus Johannes Simonis (1931-2020) *1971
- Biskop Adrianus Herman van Luyn (1935-) *1994[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pentin, Edward (24. september 2015). «Cardinal Danneels Admits to Being Part of 'Mafia' Club Opposed to Benedict XVI». National Catholic Register.
- ^ Pentin, Edward (26. september 2015). «Cardinal Danneels' Biographers Retract Comments on St. Gallen Group». National Catholic Register.
- ^ «Commission praises outcome of Ireland vote». Zenit. 5. oktober 2009. Besøkt 22. august 2017.
- ^ catholic-hierarchy.org vanluyn, lest 7. juli 2022