Étretat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommunevåpenet

Étretat er en kommune i Frankrike, i Seine-Maritime departmentet i Normandie i det nordvestlige Frankrike.Det er en turist og bondelandsby, beliggende om lag 32 km nordøst for Le Havre, i krysset mellom veiene D 940, D 11 og D 139, beliggende i Pays de Cauxområdet.

Klippene[rediger | rediger kilde]

Étretat er best kjent for sine kalkklipper, inklusive tre naturlige buer og en formasjon kalt L'Aiguille (Nålen) som rager 70 meter over havoverflaten.[1] Etretat kalkkomplekset består av et kompleks stratigrafisk Turonian og Conisiansk kalklag.[2] Noen av buene rager så mye som 90 meter over havet.[1]

Disse klipper og den attraktive strand har tiltrukket kunstnere, inklusive Eugène Boudin, Gustave Courbet og Claude Monet.[1] De er omtalt og vist tydelig i i Arsène Lupins novelle fra 1909 The Hollow Needle av Maurice Leblanc. De er også fremstilt i filmen fra 2024Lucy, regissert av Luc Besson.

To av de tre buene er synlige fra byen, Porte d'Aval og Porte d'Amont. Manneporte er den tredje og største og kan ikke sees fra byen.

L'Oiseau Blanc[rediger | rediger kilde]

Étretat er også kjent som siste sted i Frankrike hvor biplanet L'Oiseau Blanc var sist sett hvor de franske helter fra første verdenskrig, Charles Nungesser og François Coli sist ble sett under deres forsøk på å gjennomføre den første non-stop flyvning fra Paris til New York, Men etter flyets avgang 8. mai 1927 forsvant de et eller annet sted over Atlanterhavet. Det er sett på som et av de største uforklarlige mysterier i flyvningens historie. Et monument ble reist i Étretat, men rasert under andre verdendskrig, under den tyske okkupasjon. Et nytt og høyere monument ble reist i 1963, sammen med et museum i nærheten.[3]

Panorama av klippene

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomien i Étretat hviler hovedsakelig på turisme, noe som gir de lokale bønder godt utkomme. Byen selv plasserer seg som den største turistattraksjon i det tidligere Normandie. Stedet er best besøkt sammen med et Bénédictinerdistilleri og museet i Fécamp, Rouen Katedralen og Claude Monet Foundation i Giverny.

På 1700- og 1800-tallet ble økonomien suplemtert av tangbrenning på strendene. Den hvite røyken kan tydelig sees i George Innesss maleri Étretat (1875, Wadsworth Athenaeum). De ble Oppdaget samtidig med de jod-rike mineraldepoer i Chile og tangindustrien nådde full høyde, men fikk en annen alvorlig tilbakegang sent på 1870-tallet. Likevel, mindre kvanta blir forsatt høstet for soda, pottaske og jod i det nordlige Frankrike".[4]

Notable folk[rediger | rediger kilde]

Chapelle Notre-Dame de la Garde
  • Étretat var fødestedet til Élie Halévy (1870–1937), filosof og historiker.
  • Guy de Maupassant (1850–1893) tilbragte mesteparten av sin barndom I Étretat, ved "Les Verguies". I 1882 skrev han en short story for Le Gaulois med tittelen "The Englishman of Étretat" (L'Anglais d'Étretat), basert på opplevelser i 1868, da han var gjest i huset til G. E. J. Powell, sammen med den engelske poet Algernon Charles Swinburne, som han hadde hjulpet fra å drukne. Den tørre menneskelige hånd er fremstilt på et av de senere bilder anskaffet av Maupassant som delte hans leilighet i Paris. Den inspirerte til en annen short story, The Flayed Hand ("La Main Écorchée").[5] I 1883 bygde han sitt eget hus i Étretat, "La Guillette", i middelhavs stil i "Le Grand Val", senere omdøpt rue Guy-de-Maupassant.[6] Jean-Baptiste Faure (1830–1914), den store franske operasanger (baryton) hvis karriere var sentret om Paris og London, eide også en villa der. En venn av kunstneren Édouard Manet og lidenskapelig kunstsamler. Faure bedrev maling i det lokale området, inklusive klippene. Claude Monet malte flere bilder, spesielt av de naturlige klippebuer og staker.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Natural Wonders of the World. United States of America: Reader's Digest Association, Inc. 1980. s. 140. ISBN 0-89577-087-3. 
  2. ^ https://www.geolsoc.org.uk/~/media/shared/documents/specialist%20and%20regional%20groups/EngineeringGroup/Download%20the%20Field%20Guide.pdf?la=en
  3. ^ Schofield, Brian (22. september 2002). «Hop over: five-day drives just across the Channel - France». Sunday Times. 
  4. ^ Lobban, Christopher S.; Wynne, Michael James (1971). The Biology of Seaweeds. University of California Press. ISBN 978-0520045859. 
  5. ^ Goddard, N. G. (1952). «Maupassant and the English». French Studies. VI: 35–40. doi:10.1093/fs/VI.1.35. 
  6. ^ «History of La Guillette». Houseofmaupassant.com. Arkivert fra originalen 28. april 2012. Besøkt 5. juni 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]