Bima: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: ''Bema''' eller '''Bima''' er en opphøyet plattform. I det gamle Athen ble den brukt som en talers en orators podium. I synagogene er den også kjent som en '''Bimah''',... |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 14. okt. 2015 kl. 18:03
Bema' eller Bima er en opphøyet plattform. I det gamle Athen ble den brukt som en talers en orators podium. I synagogene er den også kjent som en Bimah, brukt under opplesing av Torahbøkene under Gudstjeneste. I en Orthodox synagoge er en 'bema' et opphøyet område rundt aron kodesh, eller [[sanctuary#Sanctuary som et [[altar]. I antikken ble den lavet av sten, nå er den vanligvis en reltangulær plattform lavet av trematerialer med trapper..[1]
Jødedommen
Bimah (hebraisk fertall: bimot) isynagogeer den også kjent som almemar eller almemor blant Askenasiske jøder [2] (fra arabisk al-minbar, som betyr ‘plattform’[3]). I det gamle hebraiske bibelspråk var bima (בּימה), en ‘plattform’ eller ‘prekestol’, det kommer enten fra Bibesk hebraisk bama (בּמה), ‘opphøyd plattform, eller det gamle greske ord for en opphøyd plattform: bema (βῆμα); likevel i det gamle greske språk kan det være lånt fra semittisk via fønisk språk).[4] Blant Sephardimene er det kjent som en tevah (bokstavelig ‘boks eller kasse’ på hebraisk)[5] eller migdal-etz[6] (‘tower of wood’).[7] Den typiske Bema har to elle tre trappetrinn som bimah i Templer. Under feiringen av Sjabuót, pinsehelgen da synagogene er pyntet med blomster har mange synagoger spesielle blonsterdekorerte buer over bimah. Det viktigste under bimah eor å lese fra, og gjør det lettere å leseren lese fra Torahboken. En 'bima' har vanligvis gelender. Dette var et religiøst krav for sikkerhet. Gelenderet skulle være mer enn ti Tefach, håndsbredder høye eller mellem 83 og 127 centimeter (2,72 og 4,17 ft). Et lavere 'bima' (med bare en trapp) har også gelender som praktisk foranstalting mot å trå feil.
Bima ble standard innretning i synagoger hvor det skulle leses perikope dvs. avsnitt fra Torah-boken. I Ortodokse jøders synagoger er bima plassert midt i sentrum, atskilt fra Arken. I andre grener av jødedommen er bimah og Arken samlet.
Bema i det gamle Hellas
Det gamle greske ord: bema (βῆμα) betyr både ‘platform’ og ‘bratt’, som kommer fra bainein (βαίνειν, Dvs.: ‘å gå’).[5][8][9][10][11] Den opprinnelige bruk av bema i Athen var som tribune hvot taleren, oratoren kunne henvende seg til borgerne, så vel som f.eks i de greske rettsalene Pnyx, hvor de to parter under en debatt presenterte sine argumenter fra separate bemas.
Etter språklig sammenheng, kan bema brukes i forbindelse med møblering i rettsaler, hvor 'bema' er dommerens sete, slik det er beskrevet flere bøker i Det Nye Testamente, bl.a i Evangeliet etter Matteus 27:19. og Evangeliet etter Johannes 19:13. og videre om troneen til romerske keisere omtalt i Apostlenes gjerninger, 25:10. og om Gud i Romerbrevet,14.3, når Gud taler på Dommens dag
Kristendommen
Den sermonielle bema har Kristendommen arvet fra Jødedommen med den tidlige kristne kirkeaktitektur. Opprinnelig en opphøyd plattform, brukt som lesepult og stoler for presteskapet hvor presten leste dagens tekst fra Bibelen og holdt sin preken. I vestlig Kristendom har bema over tid utviklet seg til Prekestol.
Bildet til høyre viser en Hellig dør i en -katolsk kirke i Polen]]
I Østlig kristendom består bema både av bildeveggen iconostasis hvor Ikoner er plassert og plattformen foran hvor diakonen leser litaniet på en liten lesepult, og den flyttbare talestol (ambon) hvor presten holder sin preken og deler ut nattverd. Bema omfatter med andre ord både altaret,
og bildeveggen samt (området bak bildeveggen)soleas,(en forhøyd plattform foran bildeveggen) og ambo (området foran den "Hellige dør" som leder mot (vest) til kirkeskip)et. I ortodoxe kirker lalia er det ikke vanlig å gå opp til bema uten å få nattverd
 | Denne artikkelen er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at den kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere teksten din til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Denne siden har ikke blitt redigert på 14 dager, så denne malen («arbeid pågår») kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. (Klikk alternativt her for å få hele artikkelteksten inn i redigeringsvinduet snarere enn bare første avsnitt.) Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen. |
Se også
Referanser
- ^ Britannica Concise Encyclopædia: ‘bema’
- ^ almemar [ælˈmiːmɑː], Collins English Dictionary
- ^ «Almemar in Jewish Encyclopedia (1906)». Jewish Encyclopedia (1906). Besøkt 13. november 2013.
- ^ «Hebrew Language Detective». According to William Albright. Besøkt 10/11/13. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ a b Steinmetz, Sol (2005). Dictionary of Jewish Usage. Rowman & Littlefield. ISBN 978-0-7425-4387-4.
- ^ Joseph Gutmann (1983). Iconography of Religions: The Jewish sanctuary. Brill. s. 15. ISBN 90-04-06893-7.
- ^ Wischnitzer, Rachel (1964). The architecture of the European synagogoue. Jewish Publication Society of America. s. 34.
- ^ Henry George Liddell, Robert Scott, Roderick McKenzie. A Greek-English Lexicon. Oxford: Clarendon, 1940, s.v. βῆμα.
- ^ Hjalmar Frisk. Griechisches etymologisches Wörterbuch. Heidelberg: Carl Winter, 1960, s.v. βαίνω (p. 208).
- ^ Pierre Chantraine. Dictionnaire étymologique de la langue grecque. Paris: Klincksieck, 2009 [1968], s.v. βαίνω (p. 157).
- ^ Robert Beekes and Lucien van Beek. Etymological Dictionary of Greek. Leiden: Brill, 2010, s.v. βαίνω (p. 192).