Johannes Bessarion

Basilius Bessarion

Johannes Bessarion, egentlig Basilius Bessarion (født antagelig 2. januar 1403 i Trebizond, død 18. november 1472 i Ravenna i Italia), var en ortodoks biskop og katolsk kardinal. Han ble utnevnt til Trebizond-rikets erkebiskop av Nikea i 1437. Fra 1439 deltok han på konsilet i Firenze og var tilhenger av en gjenforening av den katolske og ortodokse kirke, og ble derfor av Den katolske kirkes kardinaler. For sin støtte til den katolske kirke ble han den 18. desember 1439 kreert kardinal av pave Eugenius IV.

Liv og virke

Bakgrunn

Johannes Bessarion het egentlig Basilius Bessarion, og det navn han er kjent under har han fått ved en feillesning av Gregorius Mamme. Han fikk sin skolegang i Konstantinopel, og begav seg i 1423 til Peloponnes for å høre Georgios Gemistos Plethons Platonforelesninger.

Geistlig løpebane

Da han ble opptatt som munk, tok han navnet Bessarion etter en gammel egyptisk anakoret, hvis livshistorie han har gjenfortalt. I 1437 ble han utnevnt til metropolitt av Nicaea av den bysantinske keiser Johannes VIII Palaiologos, som han slo følge med til Italia for åt avstedkomme en gjenforening mellom den ortodokse og den katolske kirke, - de var blitt atskilt ved det store skisma i 1054. Dette tenkte de også ville være en måte å sikre vesteuropeisk bistand mot tyrkerfaren.

Ved gjenkomsten til Grekenland fikk han erfare harmen over at han tilhørt den minoritet som ikke så noen komplikasjoner med å forene kirkene. Ved konsilet i Firenze, som ble avholdt i Ferrara og Firenze, sluttet Bessarion seg til Roma hvorved at han vant pave Eugenius IVs gunst, og ble installert av ham som kardinal ved et konsistorium den 18. desember 1439.

Kardinal Bessarions villa.

Fra 1440 residerte han permanent i Italia, og utførte meget, som beskytter av lærde menn, ved sin samling av bøker og manuskripter, og ved sine egne skrifter, som spredte den nyæ læren utenlands. Hans villa ved Via di Porta San Sebastiano i det sørlige Roma var bokstavelig talt et akademi der humanismen ble dosert, et sentrum for lærde grekere og eksilgrekere, som han sørget for med bestillinger av avskrifter av greskske manuskript og oversettelser til latin med hvilke den greske kunnskap kunne nå européerne. I denne ånd støttet han Regiomontanus og forsvarte Nicolaus Cusanus.

Villaen ble oppført på midten av 1400-tallet og er Romas tidligeste renessansevilla. Bygningen har en åpen loggia som smykkes av fresker med landskapsmotiv.

Kardinal Johannes Bessarion ble tildelt erkebiskopssetet Siponto og de suburbikariske bispedømmer Sabina og Frascati. Ved den pavelige konklave i 1455 som valgte den argonesiske kandidaten Alfonso de Borja til pave, som Kallistus III, var kardinal Bassarion tidlig en kandidat, for sitt uinteresse av kampen mellom de romerske leirer med deres påtrykk for kandidater fra slektene Orsini eller Colonna. Hans greske opprinnelse var grunnen til opposisjonen mot ham, fremført av den franske kardinal Alain de Coëtivy, meni følge hitorikeren Francis A. Burkle-Young var Bessarions strenghet og reformiver muligens mer trolige årsaker til at pontifikatet gikk ham forbi.

I 1463 gav hans følgeslagere på humanismens stier, Aeneas Silvius Piccolomini, da pave Pius II, ham den rent seremonielle tittel Latinsk patriark av Konstantinopel. Under fem år (1450–1455) var han legat i Bologna, og han ble betrodd ved flere sendeferder til mange utenlandske fyrster, blant andre Ludvig XI av Frankrike i 1471. Irritasjon over en forulempning som Ludvig XI gav ham, sies å ha påskyndet hans død, som kom 18. november 1472 i Ravenna.

Lører

Epistolae et orationes, 1471

Bessarion var en av sin tids mest lærde menn. Bortsett fra hans oversettelser av Aristoteles' Metafysikk og Xenofons Memorabilia, var hans viktigste verk en avhandling rettet mot Georgios av Trebizond, en voldsom aristoteliker som hadde skrevet en polemikk mot Platon med tittelen In Calumniatorem Platonis. Skjønt Bessarion var platoniker, var han ikke så langtgående i sin beundring som Gemistus Pletho, og strevde etter å forene de egge filosofene i stedet. Ved at han i sitt verk forsøker å åpne platonismen for religionens hovedspørsmål, bidro han i høy grad til å utvide det filosofiske rom i teologien.

Bessarions bibliotek, som ble utgjort av en meget omfattende samling greskske manuskript, overlot han i 1468 til Venedizias senat, og den danner stommen i det berømta Sankt Markusbiblioteket, Biblioteca Marciana.

De fleste av hans verk er samlet i Migne, Patrologia Graeca, vol. 161.

Eksterne lenmker

• Kardinal Bessarions villa

Epistolae et orationes, 1471

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.