Biblioteca Marciana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Biblioteca Marciana
Venezia
BibliotekstypeBiblioteca pubblica statale, biblioteca di conservazione
Størrelse på samling1 000 000 item, 13 122 item, 696 339 item, 1 500 000 item
ArkitektJacopo Sansovino
Etablert31. mai 1468
Årlig besøkstall17 708, 6 121, 9 797
Nettsidebibliotecanazionalemarciana.cultura.gov.it/,
Kart
Biblioteca Marciana
45°26′00″N 12°20′21″Ø

Jacopo Sansovino tegnet renessansebygningen ved Markusplassen hvor Biblioteca Marciana holder til

Biblioteca Marciana er et bibliotek ved MarkusplassenVenezia, som omfatter en av verdens største samlinger av klassiske håndskrifter. Biblioteket har navn etter St. Markus, byens skytshelgen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Biblioteket kan spore sin historie tilbake til to store donasjoner. I 1362 skjenket Francesco Petrarca sin håndskriftsamling til republikken Venezia. Den neste store mesenen var kardinal Bessarion, som 31. mai 1468 skjenket sitt private bibliotek (746 bind, deriblant 482 greske og 264 latinske håndskrifter) til republikken. De to samlingene dannet grunnstammen i Biblioteca Marciana. Gjennom innlemmelse av bibliotekbestander innenfor republikken og senere gaver vokste biblioteket også senere betydelig.

Takket være den enestående samlingen av greske håndskrifter ble biblioteket fra det 16. århundre et sentrum for humanistiske studier.

I 1603 vedtok Venezia en lov, som bestemte at alle som trykket en bok på Venezias territorium måtte levere et plikteksemplar til Biblioteca Marciana.

Etter republikkens fall ble mange klostre sekularisert av Napoleon, og deres klosterbiblioteker i betydelig utstrekning innlemmet i Biblioteca Marciana.

Libreria[rediger | rediger kilde]

Bessarion stilte som betingelse for sin gave at biblioteket skulle få en verdig plassering. Republikken tok seg likevel god tid til å oppfylle denne forpliktelsen. Biblioteket hold en stund til i bl.a. dogepalasset.

I 1534 ble det bestemt å bygge en egen biblioteksbygning, og i 1537 fikk arkitekten Jacopo Sansovino oppdraget. I 1545 styrtet lesesalens hvelving sammen, og arkitekten ble sendt i fengsel. Takket være innflytelsesrike venners forbønn kom han fri igjen, og kunne fortsette arbeidet, men måtte dekke skadene av egen lomme. Etter hans død fullførte Vincenzo Scamozzi bygningen mellom 1582 og 1588.

Bygningen ble utsmykket av bl.a. Veronese, Tizian, Alessandro Vittoria og Tintoretto.

Biblioteket flyttet inn allerede i 1553. I 1812 ble biblioteket flyttet tilbake til dogepalasset, hvor det ble til 1904. Siden da har det vært tilbake i Libreria og en nabobygning.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]