William Jackson Palmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Jackson Palmer. Bildet er tatt omkring 1870 av ukjent fotograf

William Jackson Palmer (født 17. september 1836, døde 13. mars 1909) var en amerikansk ingeniør, brevet-general (æres-tittel) og jernbane-entreprenør. Han jobbet i Pennsylvania Railroad før han vervet seg i nordstatshæren under den amerikanske borgerkrigen. Her nådde han oberst grad og ble tildelt Medal of Honor. Han ble dimittert med æres-tittelen Brigadier General bare 29 år gammel. Etter krigen jobbet han for Kansas Pacific Railway under byggingen av banen mellom Kansas City og Denver. I 1870 stiftet han Denver & Rio Grande Railway sammen med vennen William Abraham Bell. Palmer grunnla også Colorado Coal & Iron Company som bygde stålverket i Pueblo. I 1901 solgte han seg ut av selskapene han var involvert i, og trakk seg tilbake til hjemmet sitt i Colorado Springs - byen han grunnla. Etter en rideulykke i 1906 ble han avhengig av rullestol. Han døde i 1909 og ble begravd i Colorado Springs.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

William Jackson Palmer ble født 17. september 1836 på Kinsale Farm nær Leipsic, i Kent County, Delaware, USA. Foreldrene Matilda og John Palmer var kvekere, og William hadde to brødre - Frank og Charles, og en søster - Ellen. Da han var 5 år flyttet familien til Germantown i Pennsylvania der han ble voldsomt fascinert av lokomotivene til Pennsylvania Railroad. 17 år gammel fikk han jobb som assistent for en landmålergruppe hos Hempfield Railroad. Han utmerket seg, og med støtte fra slekt og venner reiste han til Storbritannia og Frankrike et par år senere for å lære mer om jernbane- og kullgruve-drift. Da han kom tilbake i 1856 ble han ansatt i Westmoreland Coal Company der onkelen Frank Jackson hadde en ledende stilling. Allerede 1. juni 1857 sikret han seg den ettertraktede stillingen som personlig sekretær for den mektige presidenten i Pennsylvania Railroad, John Edgar Thomson. Han fikk dermed førstehånds kunnskap om de forretningsmessige sidene ved å drive et jernbaneselskap. Amerikanske lokomotiver var på den tiden vedfyrte, og det var vanlig at jernbaneselskapene fikk hogstrettigheter langs linjene de bygde, både til sviller og til brennstoff. Pennsylvania Railroad ekspanderte, og det stadig økende antall lokomotiver gjorde at skogene selskapet hadde rettigheter til, begynte å bli snauhogde. Da Palmer var i Europa, merket han seg at nesten alle lokomotivene der var kullfyrte. Han greide å overbevise John Edgar Thomson om at kull var svaret på det tiltagende ved-underskuddet jernbanen opplevde. Pennsylvania Railroad ble det første amerikanske jernbaneselskapet som begynte å gå over til kullfyrte lokomotiver. Palmer fortsatte å arbeide ved Pennsylvania Railroad fram til utbruddet av den amerikanske borgerkrigen i 1861.

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Som kveker var Palmer motstander av våpen og voldsbruk. Allikevel rekrutterte han hestevante folk - mange fra jernbanen - og meldte gruppen som frivillig kavaleri-avdeling i nordstatshæren. Han fikk etterhvert oberst grad og tok kommandoen over det 15. Pennsylvania kavaleri-regimentet. I 1862 ble han tatt til fange av sørstatshæren mens han var på rekognosering bak fiendens linjer, men ble løslatt fire måneder senere i en fangeutveksling i februar 1863. Han returnerte til avdelingen sin og fortsatte å utmerke seg som en dyktig offiser. I 1865 fikk han æres-graden (brevet) brigadier general før han ble dimittert. 24. februar 1894 ble han tildelt Medal of Honor for å ha «angrepet og slått en tallmessig overlegen fiendtlig styrke ved Red Hill i Alabama den 14. januar 1865 uten tap av egne soldaters liv». [1].

Kansas Pacific Railway[rediger | rediger kilde]

Etter borgerkrigen valgte Palmer å forlate hæren, og i stedet fortsette å arbeide med jernbane. Han ble ansatt i Union Pacific Railway, Eastern Division (UPED) (omdøpt Kansas Pacific Railway i 1869) som leder for bygging av jernbanelinjen mellom Kansas City og Denver. I årene 1867 - 1868 ledet han en ekspedisjon med landmålere som kartla terrenget vestover til stillehavskysten langs henholdsvis 32. og 35. breddegrad. Bakgrunnen var at UPED hadde ambisjoner om å forlenge linjen sin til San Diego og San Francisco, og dermed skape en alternativ transkontinental jernbane. Palmer argumenterte i rapporten sin for at en linje langs 35. breddegrad burde bygges med støtte fra føderale myndigheter[2]. Myndighetene viste imidlertid ingen interesse for forslaget, og rapporten ble arkivert. Palmer fortsatte med jernbanebyggingen for Kansas Pacific Railway inntil linjen til Denver var ferdig i august 1870. Under kartleggingsekspedisjonen i årene 1867 - 1868 ble han god venn med en irskfødt lege, William Abraham Bell. Palmer og Bell ble nære venner og forretningspartnere i tiden som kom.

Denver & Rio Grande Railway[rediger | rediger kilde]

Smalsporlokomotiv D&RGW 453 i Telluride, 1940 (utleid til RGS)

27. oktober 1870 stiftet William Jackson Palmer og William Abraham Bell selskapet Denver & Rio Grande Railway Company (D&RG) med målsetting om å bygge en linje sørover fra Denver til Rio Grande, og følge elven til El Paso i Texas. Videre planer omfattet en linje helt til Mexico by, samt sekundære sidelinjer vestover mot Salt Lake City i Utah. Palmer var president, og Bell var visepresident. I februar 1871 kunngjorde Palmer at jernbanen skulle bygges med sporvidde 3 fot (914 mm). Avgjørelsen om å bruke smalspor ble tatt på bakgrunn av erfaringer fra reisene hans i England og Wales. Særlig i Wales var smalspor utbredt som en kostnadseffektiv og rask måte å bygge jernbane på, særlig i vanskelig terreng. I Juli 1871 startet sporleggingen fra Denver, og 1. januar 1872 var strekningen til Colorado Springs klar for bruk. I 1881 stiftet Palmer Denver & Rio Grande Western Railway (D&RGW) (må ikke forveksles med det senere konsoliderte Denver & Rio Grande Western Railroad) for å utvide linjenettet vestover gjennom Utah. I 1886 mistet Palmer kontrollen over D&RG (Colorado-avdelingen), men beholdt styringen i D&RGW (Utah-avdelingen). Denver & Rio Grande Western ble i 1889 reorganisert som Rio Grande Western Railway (RGW) med formål å konvertere sporene i Utah fra smalspor til normalspor. i 1901 kjøpte George Goulds Missouri Pacific Railroad opp D&RG som i sin tur skaffet seg aksjemajoritet i RGW. Gould bestemte at Palmer skulle avsettes som president i RGW og erstattes av D&RGs president Edward T. Jefferey[3]. Palmers tid som «jernbane-baron» var over, og han viet seg etter dette til veldedighet og samfunnsnyttige aktiviteter.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Glen Eyrie, Palmers hjem utenfor Colorado Springs.

Våren 1869 mens han jobbet for Kansas Pacific Railway, møtte han Mary Lincoln Mellen som var på reise i «Ville Vesten» sammen med sin far William Proctor Mellen. Han var en fremstående advokat fra New York, og en av Palmers forretningsforbindelser. Den 7. november 1870 giftet han seg med «Queen» - som hun ble kalt - hjemme hos faren hennes i Flushing, New York. Bryllupsreisen ble lagt til England og Wales, og da de returnerte reiste William til Colorado og fortsatte arbeidet med jernbanen sin (D&RG). Mary bodde en stund hos faren før hun flyttet etter. I utkanten av Colorado Springs bygde Palmer i 1872 en stor villa med 22 rom som han døpte Glen Eyrie. Ekteparet Palmer fikk 3 døtre: Elsie (1872), Dorothy (1880) og Marjorie (1881). I 1880 fikk Mary et mildt hjerteinfarkt, og hun fulgte legens råd om å flytte til lavlandet (Colorado Springs ligger på over 1 800 moh). Hun og datteren bodde en stund på østkysten av USA (der deres andre datter ble født) før hun og barna flyttet til England på grunn av sin sviktende helse. Palmer besøkte dem så ofte han kunne, og i 1881 ble deres tredje datter født i England. 28. desember 1894 døde Mary i England, og Palmer reiste over og brakte døtrene deres og levningene etter sin kone tilbake til Colorado Springs. I 1901 ble Palmer kjøpt ut av jernbanevirksomheten sin, og pensjonerte seg og ble filantrop. I 1906 falt han av hesten under en ridetur og pådro seg skader i ryggmargen. Dette resulterte i at han ble lam og avhengig av rullestol. I 1907 var han så svekket at han ikke kunne reise for å delta på gjenforeningsfesten for kavaleri-regimentet sitt, så han inviterte like godt alle sammen til Colorado Springs og dekket alle fest- og reise-utgifter. 13. mars 1909 døde han i sitt hjem Glen Eyrie, og ble gravlagt på Evergreen Cemetary i Colorado Springs.

Arven etter Palmer[rediger | rediger kilde]

Statuen av Palmer foran General William J. Palmer High School i Colorado Springs.

I Colorado Springs - byen han grunnla - ble det reist en rytterstatue i bronse av ham i 1929. Tettstedet Palmer Lake i Colorado er grunnlagt av - og oppkalt etter William Jackson Palmer[4] og ligger på høydedraget Palmer Divide som også er oppkalt etter generalen. Stålverket Palmer grunnla i Pueblo er fortsatt i drift (2013). Ingen av jernbaneselskapene han stiftet eksisterer i dag, men noen av jernbanestrekningene han bygde er fortsatt en del av Union Pacifics stamlinje i Colorado og Utah. To seksjoner av det smalsporede nettet til D&RG drives i dag som turistjernbaner. Også på flere av de normalsporede strekningene kjøres det veterantog - både damp og diesel. Glen Eyrie som var hans hjem i Colorado, er listet i National Register of Historic Places og drives i dag som et konferansesenter av den kristne organisasjonen «The Navigators»[5]. I Colorado Springs ligger også General William J. Palmer High School som inntil 1959 hadde navnet Colorado Springs High School[6].

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]