Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-48

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober

Logoer

Nå spør jeg først. Hvordan var det nå igjen med lisensiereing på fotballklubblogoer?. Ser at FFK har klubblogo i artikkel men ingen andre klubber. Hvorfor? Ferale 15. nov 2006 kl. 13:28 (CET)

Fordi logoene desverre er implementert i en drøss maler/artikler på wikipedia, og ingen har orka å fjerne dem ennå. Fotballogoer er ikke lisensiert under GFDL og kan derfor ikke brukes her. OPus- (mld, film) 15. nov 2006 kl. 13:29 (CET)

Viss jeg spørr om vi kan bruke de da? 217.17.217.40 15. nov 2006 kl. 14:19 (CET)

De må frigi logoene, det holder ikke at vi får lov til å bruke dem. 82.199.0.130 15. nov 2006 kl. 15:12 (CET)

Jeg gir meg ikke. Hvis en ikke kan bruke klubblogoer, hvorfor er da FFK sin logo på fremsiden av wiki? Burde ikke dette også vært fjernet også? Ferale 16. nov 2006 kl. 21:42 (CET)

Jeg har nå slettet denne logoen. --Kjetil r 16. nov 2006 kl. 22:14 (CET)

Så vidt jeg kan se er det nå ikke flere fotballogoer igjen på no.wikipedia. --Kjetil r 16. nov 2006 kl. 23:05 (CET)

Det er tull å ikke gjengi logoer, hvis eieren tillater at de brukes. --Vindheim 17. nov 2006 kl. 06:41 (CET)

...men det er Wikipedias policy... OPus- (mld, film) 17. nov 2006 kl. 07:03 (CET)

Wikipedia har blitt slave av «fritt media» - det har manøvrert seg selv inn i en tvangstrøye der mindre og mindre kan brukes, og man tvinges til å søke omveier for å kunne formidle den kunnskapen wikipedia dels ble opprettet for å dele. Noorse 17. nov 2006 kl. 10:31 (CET)

Det er norsk wikipedia som avgjør politikken når det gjelder bruken av bilder innenfor lovverket. Engelsk wikipedia har en annen og mye friere politikk, det gjelder flere andre også. Vi har diskutert dette før og da var det en stemning for å begynne å løsne opp. Ett av alternativene var å foreta en grundig utredning for å se på mulighetene, et annet er å begynne med noe som er helt greitt ut fra lovverket og også er avklart med Jimbo Wales nemlig varemerker. For å sette igang denne prossessen trenger vi at noen er villige til å legge skulderen til, gjerne en administrator. Er det noen som er kallet? --Svart 17. nov 2006 kl. 10:56 (CET)

Har du en referense til lovverket for bruk av varemerke? Jeg er for å bruke så mye vi kan, men såklart innenfor lovverket. Det viktigste er å behold integriteten til Wikipedia. For meg høres det ut som et fint tiltak å forsøke å løsne reglene så mye vi kan, uten å havne i grenseland for hva som er tillatt. Galar71 17. nov 2006 kl. 18:38 (CET)

Vi hadde en lisens med bruk av varemerker, jeg tror det var Cnyborg som henvendte seg til Patentstyret (? eller annen myndighet) og fikk avklart at vi kunne bruke registrerte varemerker. Fra vår artikkel om varemerke: I motsetning til de fleste andre åndsrettigheter (men sammen med foretaksnavn) er ikke varemerker preget av en intellektuell og skapende innsats. Varemerker har altså en spesiell posisjon i forhold til åndsverksloven. Så vidt jeg forstår gjelder dette bare de registrerte varemerkene, og det kan sikkert være et problem å administrere.
Bruken er underlagt visse restriksjoner av typen at et konkurrerende firma ikke kan bruke varemerket/logoen i en negativ kampanje osv, og grunnen til at disse bildene ble tatt ut var bruken ikke var helt fri. --Svart 17. nov 2006 kl. 19:22 (CET)

Fra Lov om varemerker kapittel 1: § 11. Ved utgivelse av leksikon, håndbok, lærebok eller lignende trykt skrift av faglig innhold er verkets forfatter, hovedredaktør, utgiver og forlegger pliktig til etter krav av den som har et registrert varemerke, å påse at merket ikke blir gjengitt i skriftet uten at det samtidig fremgår at det er vernet ved registrering.
Hvis et i tide fremsatt krav etter foregående ledd ikke blir etterkommet, kan det forlanges at den som kravet ble rettet til, skal bekoste en rettelse offentliggjort på den måte og i det omfang som finnes rimelig.
Svart 17. nov 2006 kl. 19:35 (CET)

Fønvind

Noen med peiling på meterologi bør ta en titt på fønvind, da denne er henvist til fra vg.no i dag ([1]). Hvis man har interesse for dette kan man titte på den nynorske artikkelen, da denne er meget utfyllende, og sikkert 10 ganger så lang som vår stubb. OPus- (mld, film) 16. nov 2006 kl. 08:41 (CET)

Enig, endelig en avis som lenker til norske Wikipedia (istedenfor den ditto engelske), og så har vi bare en ussel stubb. Også trist for våre nynorske brødre og søstre at norske aviser ikke tenker på dem når de som i dette tilfellet er bedre. Har vi ikke en meterolog blant oss? Jens Bjørneboe har forresten en fantastisk innledning til Bestialitens historie med henvisning til fønvind. --Finn Bjørklid 16. nov 2006 kl. 10:33 (CET)

Legge noe til i Wikipedia:Orientering om Wikipedia til dags- og ukepressen om at de bør sjekke nn: også? Mvh Røed (d · en) 16. nov 2006 kl. 22:17 (CET)

God ide. Jeg tror det er ofte de glemmer det. - Soulkeeper 17. nov 2006 kl. 15:04 (CET)

Forslag til navnebruk på kjente personer

jeg fåreslår at vi bruker det navnet personen best er kjent under og ikke vedkommenes fulle navn. Vedkommendes fulle navn kan vi skrive øverst i selve artikkelen. Ta f.eks "Ole Christian Mælen Kvarme" - hvem har hørt om Mælen?

Jeg foreslår at vi derfor ungår ukjente mellomnavn i søketittelen (hvis vedkommende ikke da har et meget utbredt navn slik som Jan Johansen eller Ole Hansen - da bør mest mulig mellomnavn osv taes med så fremt det er mulig) Kjente personer gir også bedre blikkfang på lister hvis man utelater ukjente mellomnavn (min mening)--Ezzex 13. nov 2006 kl. 21:55 (CET)

Dette står allerede i Wikipedia:Navnekonvensjoner, og Kvarme ligger akkurat der du vil ha ham. Cnyborg 13. nov 2006 kl. 22:09 (CET)

De navn personen er kjent under, eller bruker, bør uansett være definert på omdirigeringer. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 00:26 (CET)

Andreas Schei er ikke spesielt godt kjent som Andreas Olai Schei, men det får man ikke vite om man leser artikkelen om ham. Tskoge 18. nov 2006 kl. 21:47 (CET)

Logging og publisering av Irc kanalen # wikipedia-no

Det forgår kontinuerlig logging av samtalene på irc-kanalen De siste dagene er det også blitt publisert statistikk som viser hvor mye enkeltpersoner er på kanalen med tolkninger av deres oppførsel der. Det blir også satt ut sitater fra samtalene. Disse statistikkene oppdateres jevnlig, så det er tydelig at de som står bak har tilgang til kanalen. Å kunne samtale uformelt om arbeidet på wp og om vind og vær er svært viktig for miljøet her på wp. En slik praksis som nå avdekkes er til skade for dette. --Anonymikon 17. nov 2006 kl. 12:00 (CET)

Publisering av logger er forbudt står det som overskrift på kanalen. Hvor er det disse loggene er publisert? Dette bør ikke forekomme. Bogean 17. nov 2006 kl. 14:36 (CET)

Jeg foreslår at det enten gjøres en endring i eksisterende policy eller at det settes opp en alternativ kanal. Muligens er eneste farbare vei å sette opp en alternativ kanal. Jeg foreslår at en slik kanal har et eksplisitt forbud mot publisering av logger, at brukere skal være identifisert for å kunne idle og at det identifiserte brukernavnet skal eksistere som en brukerside på Wikipedia eller som en oppføring på en fellesliste. En blokkert bruker blir gitt en makstid vedkommende kan idle på kanalen. På samme måte settes det makstid for idling på kanalen av brukere som ikke er identifisert. Disse tidene settes så korte at det i praksis vil være vanskelig å lage komplette logger fra kanalen. Kanalen skal ikke være invite only da dette vil gjøre det unødig vanskelig for nykommere å komme inn på kanalen. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 19:11 (CET)

Vi som er på IRC hele tiden kan kanskje ha vår egen alternative kanal hvor vi kan snakke fritt. Samtidig kan vi våke over den "offisielle" kanalen, for de nykomlingene som forvirrer seg inn dit. -- Atluxity^wp:ea 17. nov 2006 kl. 19:17 (CET)

Det var når jeg sjekka sist 30 personer på kanalen. En av disse er en dust som ødelegger stemninga for resten. Hvordan skal vi unngå at vedkommende følger med når vi oppretter en ny kanal? ZorroIII 17. nov 2006 kl. 19:18 (CET)

Vi kan sette krav til bidrag på Wikipedia for å få idle på kanalen. Det jeg er mest redd for, og som jeg mistenker at er tilfelle, er at en fast bruker har private logger som er tilgjengelige fra nettet og som vedkommende ikke vet om, eller at vi har en bruker som metodisk og bevist publiserer logger fordi vedkommende mener det er noe han eller hun burde ha lov til. Det som er virkelig ille er at kanalen er et åpent sammarbeidsverktøy og den siste tiden har trafikken gått påtakelig mye ned. Vi må finne en løsning på dette og såvidt jeg kan se så impliserer en fungerende løsning av «noen» må ut av kanalen. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 19:41 (CET)

Jeg foreslår at vi har to kanaler, en åpen og en lukket. Den andre kan det være adgangsbegrensning med passord på, som vi bare bør gi til brukere vi kjenner godt. Den åpne kanalen bør bare brukes til å hjelpe nykommere til rette. Kph 17. nov 2006 kl. 19:47 (CET)

Passord vil før eller siden lekke. Oppretter vi en ny kanal bør den være invite only, altså at man må være registrert i tilgangslista på kanalen for å slippe inn (ved hjelp av Chanserv). ZorroIII 17. nov 2006 kl. 19:57 (CET)

Ja, det er en bedre løsning. Kph 17. nov 2006 kl. 20:02 (CET)

En kanal med invite-only er en brute force løsning som tvinger alle til å identifisere seg. Jeg er usikker på om dette er et ytterpunkt som er ønsket. — Jeblad 17. nov 2006 kl. 23:09 (CET)

Lukkede fora for Wikipedia-brukere

En hovedgrunn til at jeg konsekvent har valgt ikke å benytte meg av IRC-kanalene knyttet til Wikipedia er den gjengse holdningen til logging som fremkommer av diskusjonen over. For meg blir alle slike forsøk på å begrense innsynet i fora hvor Wikipedia-brukere samles omkring Wikipedia udemokratiske og per definisjon undergravende for hele prosjektet. Når jeg er i samtaler med andre, tar jeg av prinsipp høyde for at alt som sies eller skrives logges og gjøres tilgjengelig for hvem det skulle være. Når IRC eller andre møteplasser utvikler seg til å bli alternative arenaer for diskusjoner som, dersom de hadde foregått innenfor Wikipedias infrastruktur, alle kunne deltatt i, så reduserer det proposjonalt verdien av tilsvarende diskusjoner på Wikipedias diskusjonssider/-fora. Og dersom det handler om grupper av toneangivende brukere som jevnlig drøfter seg fram til egne konsensuser utenom Wikipedias sider for så å tre inn i tilsvarende diskusjoner på Wikipedia som en samlet front, ja da er det i realiteten etablert en konspirasjon, enten man vil det eller ei. Min mening er at åpenhet alltid er å foretrekke framfor ikke åpenhet. For en IRC-kanal vil en slik holdning innebære at jeg mener full aksept for publisering av logger på nettet er et terskelkrav. __meco 17. nov 2006 kl. 23:55 (CET)

For ordens skyld, forbudet mot publisering av logger fra IRC har vært kjent i lang tid og er vanlig på Wikimedias kanaler på Freenode. Ansvaret for disse kanalene er under IRC Group Contacts.

Although all channels may be privately logged, most have a policy that channel logs must not be published. (The default for all channels is no public logging; unless a channel explicitly states that public logging is permitted, you may not post logs. Violaters will be subject to a ban from all Wikimedia channels and deletion of the logs.)

— Jeblad 18. nov 2006 kl. 00:33 (CET)

Wikipedia er ikke et demokrati, og jeg kan ikke se at IRC-aktivitet er ødeleggende. Det er tvert i mot et svært praktisk forum, og jeg skulle ønske at du stakk innom IRC-kanalen en gang i mellom, meco. Så lenge kanalen er åpen for alle kan ikke dette være et problem (jeg er mer skeptisk til en «invite-only»-kanal, delvis fordi jeg ikke ser det store problemet med at logger postes offentlig).

«Konspirasjon» er nok et alt for sterk uttrykk til å beskrive dette, men jeg ser poenget til meco. Et eksempel er jo at en ny administrator-nominasjon først diskuteres på IRC, og så kommer det inn 12 stemmer på WP:A i løpet av 5 min, noe som i praksis avgjør diskusjonen. Men, som sagt, Wikipedia er ikke et demokrati. --Kjetil r 18. nov 2006 kl. 01:20 (CET)

«Wikipedia er ikke et demokrati» er et i høyeste grad misanvendt utsagn som trekkes frem svært ofte når skjevheter i beslutningsprosessene diskuteres. I en slik kontekst blir det meningsløst, eller til og med antidemokratisk i det det primært er egnet til å avfeie innvendinger på generelt grunnlag. Det er klart Wikipedia er et demokrati. Hva slags demokrati er et annet spørsmål. Uansett, jeg finner dette utsagnet svært upassende når det anvendes i diskusjoner som denne. __meco 18. nov 2006 kl. 01:40 (CET)

Bakgrunnen for «Wikipedia er ikke et demokrati» tror jeg er å avslutte diskusjoner. Ved selvsyn er det lett å se at en del gamle diskusjoner har en vedvarende strøm av innlegg lenge etter at de fleste har akseptert en løsning og diskusjonen var aktiv. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 09:11 (CET)

Og dette behovet for å avslutte diskusjoner er i seg selv svært uheldig. Det skyldes som vi tidligere har snakket om i stor grad at tidligere diskusjoner om et tema er vanskelige å finne og koble sammen med den aktuelle diskusjonen om samme problemstilling. Jeg ønsker at vi isteden for å skulle prøve å avslutte diskusjoner fordi vi vet at dette har vært diskutert før (til stor misnøye fra dem som har reist den), at vi tar tak i kontinuitetsproblemet og søker å finne løsninger på det. Skal man lete gjennom tidligere Tinget-diskusjoner har man i dag kun noen svært sløve verktøy til å hjelpe seg med. Wikipedias egen søkefunksjon tar utgangspunkt i en indeks med et etterslep på flere måneder, etter hva jeg forstår. Man kan også selv søke i Tinget-arkivet. Det er splittet opp i 35 deler, og består av 10 MB fordelt over 1700 tråder. En likende bøyg møter en ved søk i de 1570 tidligere slettingsdiskusjoner vi har hatt. Jeg tror vi behøver et eget underprosjekt som kan jobbe med å finne løsninger på vårt dokumentasjonsproblem når det gjelder våre egne beslutningsprosesser. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av meco (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) __18. nov 2006 kl. 10:34 (CET)

La nå ikke debattene utarte slik at man slår hverandre i hodet med gamle avgjørelser og vinneren er den som har flest gamle debatter på sin side. Men om man absolutt skal grave i gamle debatter kan sikkert Google gjøre en bedre jobb enn det innebygde søkesystemet. ZorroIII 18. nov 2006 kl. 10:47 (CET)

Jeg er enig med meco at dagens løsning for arkivering av diskusjoner ikke er optimal. Jeg ville foretrukket en løsning hvor tråder kunne kategoriseres og redigeringshistorikken kunne tas vare på. Kanskje også at diskusjonen ble gitt en kort innledning hvis den var omfattende. jeg tror dette i noen grad ville kunne stoppe endeløse diskusjoner, men som det også er påpekt, det gjør det vanskelig å sette hele Tinget på overvåking. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 11:34 (CET)

Wikipedia er etter min vurdering nærmest et Meritokrati. Det er derfor brukere som Jeblad, Cnyborg, Kph osv er toneangivende, fordi de gjør et godt arbeid, fordi deres innspill og avgjørelser i stor grad er fornuftige og derfor respekteres de av et flertall av brukerne. Tilsvarende har brukere som Meco liten innflytelse, på tross av tildels stort volum så oppleves aktiviteten generelt som lite konstruktiv for utbyggingen av wikipedia. I sum; skal man få innflytelse og respekt på wikipedia så må man arbeide mer og diskutere mindre, og spesielt merke seg når diskusjonen er avsluttet. Ulf Larsen 18. nov 2006 kl. 09:56 (CET)

Overenstående innlegg bør slettes fordi det karakteriserer/går til angrep på enkeltbrukere. Det er en debattkultur vi ikke bør akseptere. --Svart 18. nov 2006 kl. 11:00 (CET)

Det er en måte å se det på. En annen synsvinkel er å se det som en beskrivelse av de faktiske forhold, noe denne debatten, startet av Meco også er et av mange bevis på. Igjen og igjen gjentar Meco ulike påstander om administratorer, igjen og igjen fortsetter han diskusjoner når andre forlengst har trukket konklusjoner. Mecos innlegg på diskusjonen om irc belyser igjen hans forsøk på å vri bokmålswikipedia i en retning flertallet ikke er interessert i. Om man vil se positivt på det, så les det som en klar melding om hvordan man kan øke sin inflytelse her. Ulf Larsen 18. nov 2006 kl. 12:40 (CET)

For å synse litt om meco, jeg tror han gjerne vil ha regler og strukturer som gir klare avgrensinger for prosjektet og delprosjekter (artikler) innen dette. Her inne er det relativt mange (meg blant annet) som tar ad hoc avgjørelser utfra magafølelsen og uten å sjekke historikken i nevneverdig grad. Når disse to typene av mennesker møtes så kan det lett bli diskusjoner. Det betyr ikke at noen har rett og andre har feil men at farbare veier ligger et sted mellom ytterpunktene. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 13:20 (CET)

Tilstrekkelig informasjon om illustrasjoner i artikler

Jeg har sett at det er en del bidragsytere som glemmer å gi tilstrekkelig informasjon om illustrasjoner, det vil si malerier og lignende, i artikler, spesielt hva gjelder artikler om historie. Jeg mener det er en viktig del av artikkelarbeidet å gi tilstrekkelig med opplysninger hva gjelder illustrasjonene. Når jeg her eksempelvis tar utgangspunkt i et historiemaleri, mener jeg det er absolutt nødvendig å opplyse om tittelen på maleriet, årstallet for maleriet, og selve maleren som står bak det. Her slurves det mye. Historien maleriet refererer til holder ikke! Chrisglie 18. nov 2006 kl. 01:31 (CET)

Jeg mener det ikke alltid er nødvendig å gi alle opplysninger om et maleri når man bruker det for å illustrere en historieartikkel. Det som først og fremst er interessant da er om det er samtidig eller ikke, ettersom det har stor betydning for om det er realistisk eller ikke; det nøyaktige årstallet og tittelen har mindre betydning. I historiebøker er det svært vanlig å nøye seg med noen få opplysninger om maleriet. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 16:52 (CET)

«Wikipedia er ikke et demokrati»

Fordi jeg stadig opplever at dette utsagnet dogmatisk trekkes fram uten noen dypere forståelse for hva det kan innebære, og fordi jeg opplever at dette skjer gang på gang med den virkning å bidra til å kupere eller avspore diskusjoner knyttet til skjevheter ved beslutningsprosessene våre, mener jeg tiden er inne til å fjerne, eller radikalt omskrive, dette «fyndordet». Jeg har innledet til diskusjon om dette på Wikipedia-diskusjon:Hva Wikipedia ikke er. __meco 18. nov 2006 kl. 01:56 (CET)

Jeg tror ikke det er stemning for å introdusere noe særlig mer formelt demokrati enn vi allerede har. Avstemminger tar veldig mye tid om de utarter. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 02:11 (CET)

Hvordan fungerer irc kanalen?

Ut fra det jeg har sett på irckanalen kan aktiviteten grovt deles i 2 grupper. Den største vil jeg kalle «Small Talk».

Sosial prat:

1. Hei, hvordan står det til?
2. Sliten! Har hatt prøve i dag.
3. Lykkelig i dag har fått lappen
4. *gjesp *

Spørsmål om hjelp:

1. Hvordan staver jeg ……..
2. Hvor kan jeg finne opplysninger om ………

Det finnes selvfølgelig en del Wikipedia relatert samtale og som oftest går det på samarbeid mellom flere:

1. Er det ok at jeg flytter den artikkelen?
2. Jeg er ferdig å skrive …… er det noen som kan språkvaske den?
3. Hvorfor la du inn den redigeringen?
4. Er det noen her som kan hjelpe med……….
5. Er det noen administratorer her som kan hurtigslette……….. det er bare tull.

Jeg har ikke observert samtaler som går på viktige retningslinjer for Wikipedia. Det eneste som har litt betydning er at det dannes et sosialt nettverk på kanalen og om der er en avstemning om en administrator kandidat så vil en opplyse om det og da kommer stemmene hurtig. En annen ting er at disse stemmene ville kommet uansett da dette er kandidater som vil bli gode adminstratorer fordi de har lært å samarbeide.

Hvorfor skal ikke dette publiseres?

• Dette er et uformelt sted der folk kan bli bedre kjent.
• Om dette skal skje er det nødvendig at en lærer å stole på hverandre.
• Det som skrives på kanalen er ubetydelige ting som ikke har så mye med bestemmelser og regler på wikipedia å gjøre.

Konsekvenser av publisering:

• Folk blir redd for å si noe på kanalen fordi den ikke er uformell lengre.
• De gode sosiale relasjonenen som gjør arbeidet lettere blir vanskelig å danne.
• Folk som trenger hjelp vil ikke ha noe sted å henvende seg uformelt.
• De hyggelige små samtalene som gjør en trist dag bedre vil forsvinne da en føler at dette er et offentlig rom og ikke halvprivat slik det fungerer nå.
• Om en publiserer er det en kartlegging og overvåking av enkelt individ som ut fra det jeg har sett strider mot filosofien til de som har gjort dette. De kjemper MOT for mye kartlegging og overvåking av enkelt individ og da rimer ikke dette.
• En annen konsekvens er at det lages baser over normal aktivitet på nett som de kreftene bakmennene bak publiseringen vil til livs kan utnytte.

--Anonymikon 18. nov 2006 kl. 16:46 (CET)

Støttes! — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:27 (CET)

Er det mulig å gå motsatte veien, ved rett og slett gjøre det så enkelt å komme inn på kanalen at en fjerner skjæret av magi fra begrepet? Enkelte mener tydeligvis at det er noe veldig farlig som skjer der inne, og tror at alle hyler i takt. Virkeligheten er vel at det tidvis er større uenighet på kanalen enn det er i diskusjoner på Wp. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:33 (CET)

Utkast til retningslinjer

Utkast til Wikipedia:Retningslinjer for beskyttelse er nå lagt ut. Alle oppfordres til å delta i utarbeidelsen av den endelige versjonen. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 21:34 (CET)

Endre forsida?

Vil aktualitetsboksen bli endret nå i nærmeste fremtid med henhold til trippeldrapet i Vestfold? Alexanderkg 18. nov 2006 kl. 21:46 (CET)

Den endres bare når vi har en relevant artikkel. Jeg kan ikke helt se for meg at vi i nærmeste fremtid får tilgang til nok dokumentert materiale til å skrive en objektiv artikkel om drapene; det kommer nok til å ta tid før dette er nøstet opp, spesielt ettersom det ikke blir noen rettssak ut av det. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 21:52 (CET)

OK, så dere har mest sånn "langsiktige" artikler, i steden for "breaking news"?

Alexanderkg 18. nov 2006 kl. 21:54 (CET)

«Breaking news» hører mer hjemme på Wikinytt. Shauni 18. nov 2006 kl. 21:58 (CET)

Trippeldrapet i Vestfold burde flyttes dit. Tskoge 18. nov 2006 kl. 22:14 (CET)

Det har jeg allerede gjort :) Alexanderkg 18. nov 2006 kl. 22:26 (CET)

Artikkelen om Donald Rumsfeld

Bruker:Toreau har flere ganger vandalisert artikkelen om Donald Rumsfeld. Han insisterer på å legge til fiktive opplysninger. For å hindre andre i å fjerne disse har han låst siden. Finnes det retningslinjer for å frata administratorrettigheter fra personer som misbruker rettighetene? Tskoge 18. nov 2006 kl. 17:23 (CET)

Jeg ser at både Tskoge og Toreau har vært fornøy med å tilbakestille hverandre uten å bruke diskusjonssiden, men rent prinsippielt synes jeg ikke at auto-rollback skal brukes til å tilbakestille velmente redigeringer. Fornadanprat 18. nov 2006 kl. 17:39 (CET)

Det er neppe velment når han flere ganger tilføyer opplysninger som motsier det som eller sies i artikkelen (og også motsier den engelske artikkelen). Han tok det opp på brukerdiskusjonen. (Noe som man ser er en uting ettersom som man ser legger ikke andre merke til det.) Tskoge 18. nov 2006 kl. 18:50 (CET)

Jeg har [lagt inn opplysningene om G. Ford og G.W. Bush]. Ut over det kan jeg egentlig ikke se hva dere er uenige om. Eller er det noe jeg ikke ser? mali 18. nov 2006 kl. 17:50 (CET)

Jeg tilbakestilte til versjonen før redigeringsdisputten begynte. ZorroIII 18. nov 2006 kl. 17:53 (CET)

Hm. Fint med en forklaring på hvorfor du og Toreeau mener det er vandalisme å si at Rumsfeld tjenestegjorde under Bush og Ford. mali 18. nov 2006 kl. 17:54 (CET)

Disputten går på om han er gått av eller ikke. Jeg har forøvrig ikke gjort annet enn å tilbakestille til versjonen før disputten startet. Det er normalt at en artikkel som opplever redigeringskrig settes tilbake til versjonen før konflikten oppstod. ZorroIII 18. nov 2006 kl. 17:58 (CET)

Det er svært uheldig når en administrator bruker låsing av en artikkel for å beskytte «sin» versjon av artikkelen. Det er et par administratorer her som rutinemessig låser artikler når de selv er innblandet i en redigeringskrig. Er det ikke en uskreven regel at man ikke bruker adminverktøy i saker der man selv er innblandet? --Kjetil r 18. nov 2006 kl. 19:02 (CET)

Dette er også skrevet ned i Hjelp:Administratorer: «Beskytt ikke artikler dersom du selv er innblandet i en konflikt, selv om du er sikker på at du ikke har gjort noe galt.» Det er ikke en formell retningslinje, men bør allikevel tillegges en del vekt. Vi bør egentlig ha en retningslinje for beskyttelse av artikler; det er to store fallgruber her. For det første er det veldig lett å misbruke funksjonen, bevisst eller ubevisst, og for det andre er det viktig å understreke at dette er en nødløsning. I dette tilfellet ville jeg sett på det om uproblematisk om beskyttelsen hadde kommet i forbindelse med ZorroIIIs tilbakestilling til versjonen før konflikten begynte, men slik beskyttelsen ble brukt i dette tilfellet strider det mot intensjonene med funksjonen. I tilfeller som dette er beskyttelse ment som et middel for å fremtvinge en diskusjon slik at det blir slutt på redigeringskrig, ikke et middel for å sikre at ens egen versjon blir stående. Det ligger forøvrig implisitt i dette at når en administrator er i en situasjon hvor det er galt å selv beskytte en artikkel, bør han eller hun også la være å redigere artikkelen etter at en annen administrator har beskyttet den. Jeg legger inn litt ekstra på hjelpesiden, og begynner på et utkast til retningslinjer. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 19:19 (CET)

Umiddelbart ser redigeringskrigen ut som en krig om lenking på årstall. Ikke den mest seriøse krigen vi har hatt! ;D Jeg tror partene ser at artikkelen trenger forbedringer, og at de vil klare å bli enige om hvordan dette skal skje bare de får tenkt seg om. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:08 (CET)

Nei, Toreau la til falsk informasjon. På Diskusjon:Donald Rumsfeld prøver han å dekke over dette. Tskoge 18. nov 2006 kl. 20:17 (CET)

Her synes jeg BEGGE burde gå i seg selv, for her er det ingen som har oppførts seg perfekt sånn som jeg har oppfattet saken. En dialog mellom dere hadde nok løst hele greia, og vi hadde fått et bedre ensyklopedi. Jeg foreslår at dere prater sammen, og prøver seriøst å bli enige. Det er ingen her som kommer til å tvinge gjennom en løsning, dette er dere mest sannsynlig voksne nok til å finne ut av selv om dere bare er villige til å prøve. Alle vil vel det samme, lage en bra artikkel? -- Atluxity^wp:ea 18. nov 2006 kl. 20:23 (CET)

Jeg skal IKKE bli enig med Toreau. Han får slutte å legge til falsk informasjon. Det verste med Wikipedia er at man tilsynelatende må diskutere seg frem til objektive fakta. Det er intet å diskutere. Rumsfeld er forsvarsminister i USA. Intet annet støttes av kilder. Tskoge 18. nov 2006 kl. 20:29 (CET)

Hvorvidt han er gått av eller har annonsert at han går av er et åpent spørsmål og den ene versjonen vs den andre kan knapt sies å være essensielt. Litt mange er usikre på dette for øyeblikket. Det som derimot er veldig viktig er hvis han sier han skal gå av og ikke gjør det. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 20:26 (CET)

Jeg sier ikke at du tar feil Tskoge, sånn som jeg ser det er det din versjon som virker som den riktigste, men alle er vel intressert i å unngå kjefting og krangling? sånn som du opptrer nå kan jeg godt skjønne at det er få som ønsker å bytte sitt standpunkt, uten å tenke på om de har rett eller galt, men mer fordi du opptrer som du gjør. om dette igjen er lurt er noe annet, men det er sånn det gjerne blir. så kan du ikke i det minste prøve å virke litt mer fleksibel, og heller diskutere saken med Toreau. Ikke diskuter hvem som har rett, diskuter heller hva som ER rett. -- Atluxity^wp:ea 18. nov 2006 kl. 22:08 (CET)

"Disputten går på om han er gått av eller ikke."? Er det noe kalle en "disputt"? Det er jo gammelt nytt at han har gått av. "Hvorvidt han er gått av eller har annonsert at han går av" er ikke "et åpent spørsmål". Det ville tatt dere sånn omtrent 3 sekunder å finne ut det helt på egenhånd.

• FOXNews.com - Rumsfeld Resigns - FOX Fan - Speak Out
• Bush: Rumsfeld stepping down - CNN.com
• Bush replaces Rumsfeld to get 'fresh perspective' - CNN.com
• Secretary Rumsfeld stepping down - Politics - MSNBC.com

Best å blokkere først, å søke aldri? Interesting. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.156.166.90 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Er det noen som har blitt blokkert? Sikkert en grunn til det også. Så vidt jeg kan skjønne er det en konflikt på om han har sagt han skal gå av og om han faktisk har gått av. Og selv om det er en fin forskjell på det så er det en forskjell vi skal ta med. Sånn som jeg ser det nå er det ikke lenger noe vits i å ta denne diskusjonen på tinget, dette klarer dere helt fint å løse på artikkelens diskusjonsside som jeg er sikker på blir overvåket av flere administratorerer. Synes det er litt trist at det er så høy terskel for å kunne innrømme sine egne feil, tror det er et stort bidrag til denne konflikten. -- Atluxity^wp:ea 19. nov 2006 kl. 14:24 (CET)

Trippeldrapet i Vestfold

Ta en kikk på artikkelen ??! --SnowyM 19. nov 2006 kl. 14:27 (CET)

Hva mener du er feil? -- Atluxity^wp:ea 19. nov 2006 kl. 15:29 (CET)

Var vandalisert --SnowyM 19. nov 2006 kl. 18:24 (CET)

Det er dårlig innholdsmessig at artikkelen inneholder ubekreftede påstander. Det er dårlig språklig at det er brukt en sammenblanding av preteritum og historisk presens. –Peter J. Acklam 19. nov 2006 kl. 18:42 (CET)

Artikkelen har et veldig sterkt preg av å være en nyhetsartikkel som omtaler en pågående hendelse. Det er meningen at den skal være en varig leksikonartikkel, og da bør den skrives om en del, blant annet i forhold til verbtider som Pjacklam nevner (historisk presens er en dramatisk form som ikke hører hjemme i leksikonartikler), og i forhold til formen som nå er noe hektisk. Jeg er skeptisk til artikler om en så begrenset hendelse som denne på et så tidlig tidspunkt; en større katastrofe vil det stort sett være mulig å klare å omtale på et mer nøkternt vis, men dette blir en avisartikkel inntil mer fakta har kommet på bordet. Cnyborg 19. nov 2006 kl. 19:17 (CET)

Jeg lurer på om vi kanskje må venne oss til at artikler som denne begynner som noe som til forveksling kan likne på et nyhetsoppslag men etter hvert, fordi vi er et leksikon, utvikler seg til å få et mer «tidløst» preg. Når det gjelder denne artikkelens potensial for ikke å bestå kravene til leksikonverdighet så er vel de nokså små med så mange som fire døde personer. __meco 19. nov 2006 kl. 22:14 (CET)

Jeg er i hovedsak enig med deg, meco, og det tror jeg flere er ettersom ingen har foreslått den slettet eller merket den som uencyklopedisk. Jeg skulle helst ha ønsket at den kom først etter en uke eller to, når sjokket har lagt seg litt, men når den først kom ble det temmelig bra. Det jeg mener er at vi ikke må venne oss for mye til det slik at vi lar det bli stående, men heller ta tak i artiklene så raskt som mulig for å gi dem et mer leksikalsk preg. Det kan jo ta noen dager før man får samlet seg skikkelig og kan gjøre det, kildene har et så voldsomt språk at det er vanskelig å gjøre det før man får tenkt seg litt mer om. Cnyborg 19. nov 2006 kl. 22:39 (CET)

Vi kunne opprette en vedlikeholdskategori for tidssensitive artikler og kategorisere diskusjonssiden (eventuelt lage et tilhørende artikkelmerke), så blir det lettere å sjekke en kategori hvor alle slike artikler er samlet. Når saken så har tapt sitt akutte preg og artikkelen er normalisert, så fjernes den fra denne kategorien. __meco 19. nov 2006 kl. 22:43 (CET)

Vi har allerede en Kategori:Pågående hendelser som er inkludert I {{pågående}}. Fornadanprat 19. nov 2006 kl. 22:49 (CET)

Har tenkt litt på det samme, at artikler starter som en nyhetsartikkel og med mangelfull dokumentasjon og at den så vil bevege seg mot en klarere leksikalsk artikkel. Fordi om den er litt orientert mot nyhetsformen så betyr det ikke at den ikke kan danne stamme i en leksikalsk artikkel senere. — Jeblad 19. nov 2006 kl. 23:38 (CET)

Navn på steder der offisielt navn og lokalt navn avviker

Har prøvd å tenke gjennom hva som er gode grunner for å velge et navn foran et annet på et lite sted. Problemstillingen er som følger; i flere perioder så ble navn endret, noen ganger fordi en form ble antatt å være riktigere enn andre, andre ganger fordi mer eller mindre offisielle parter mente at et stedsnavn var riktigere enn andre. Mye av dette kommer fra nasjonalromantikken før og rundt 1900, og enere diverse nasjonale strømninger i mellomkrigsårene. Språk og målform var også involvert, og noen navn ble svært mye endret. Høre (Vang) ble til Hurum, noe som fortsatt gjør at Høre stavkirke fortsatt er kjent som Hurum stavkirke. Her kom navnet Hurum fra dansketiden. Andre endringer som ikke var helt heldige var Vegvesenets forsøkt på å lage offisielle nynorskformer av lokale navn, veldig ofte fra a-form til i-form som i Lia som ble til Lii. Det finnes også overganger hvor det er vanskelig å påvise hvorfor navnet er endret. En bygd i Valdres heter Lærskogen lokalt og Leirskogen på en del offisielle lister. Noen innspill på hva vi skal velge? Jeg har byttet litt frem og tilbake uten å bli enig med meg selv. Lokalpatrioten sier Lærskogen mens jeg tror bygda bør listes som Leirskogen. Lærskogen kommer forøvrig av flisfjellet som ligger i dagen i bygda, mens Leirskogen er antatt å komme av at Olav den Hellige slo leir i bygda. — Jeblad 19. nov 2006 kl. 00:43 (CET)

Meget vanskelig da "offisielle" navn ofte vedtas av et par gubber som kombinener arbeid med yatzy og kabal. Vegvesenet pleier også å røre det til. Har ingen løsning men også et konkret eksempel: Om ei bygd i Klepp brukes både Kverneland og Kvernaland, både av lokale og i skilting og aviser. Det ble tatt opp i kommunestyret i år eller fjor, og til lokal-tv-reporteren la de fram følgende konklusjon: "Vi kom fram til begge deler." Btd 19. nov 2006 kl. 00:57 (CET)

Jeg synes utgangspunktet må være at vi bruker offisielle navn; lokale navn er ofte veldig lokale, og de som ikke kommer fra området, det vil si de aller fleste leserne, kjenner stedet under den offisielle navneformen. Lokale former kan gjerne tas med i innledning, gjerne i første setning. Samtidig er det en god del eksempler på offisielle navneformer som avviker såpass fra all fornuft og tradisjon at de aldri har blitt tatt i bruk av andre en Vegvesenet, og da må det være legitimt å bruke det lokale navnet som oppslagsord, ettersom det ikke bare er et lokalt navn men også det mest brukte. Utover det at man ikke skal trenge å være lokalkjent for å skjønne at man har havnet på riktig artikkel mener jeg også at vi skal være litt forsiktig med lokale navn fordi de ofte ikke har noen skikkelig dokumentasjon, og dermed kan opptre i flere former og være gjenstand for lokale stridigheter; vi kan ikke la Wikipedia bli en arena for å avgjøre lokale navnestrider, og hvis vi blir kjent for å være liberale med dette er det mange artikler som kommer til å bli pendlere mellom forskjellige navn, eller som vil bli brukt som argumentasjon av en fløy (hvilket vil si at vi ikke lenger er en objektiv kilde). Cnyborg 19. nov 2006 kl. 01:27 (CET)

Jeg tror ikke det er vanlig med flere lokale navn, men jeg vet at spesielt Vegvesenet var uforsiktige og sjekket ikke hva navn de brukte på skilt. Når et navn først har satt seg i en offentlig instans går det gjerne videre. Forsåvidt er jeg enig i at vi skal bruke de offisielle navnene, men i og med at Vegvesenet nå skifter til lokale navn er det litt problematisk om vi skal beholde utgåtte navneformer. Spesielt er det svært mange konstruerte nynorsknavn som nå forsvinner. — Jeblad 19. nov 2006 kl. 02:29 (CET)

Velger vi offisielt navn som standard mener jeg det er selvsagt at vi flytter artikler etterhvert som Vegvesenet avskaffer sin oppkonstruerte former. I forhold til navnestrider tenker jeg også på striden mellom de som vil bruke det lokale navnet og de som vil bruke det offisielle; det kan gå hardt for seg noen steder. Det er noen ganger for lite å ta seg til i bygde-Norge, så en real krangel om stedsnavnet frisker opp kveldene rundt omkring. Cnyborg 19. nov 2006 kl. 03:02 (CET)

Jeg er enig i at vi selvfølgelig skal bruke offisielle navn i hovedsak, men de er ofte helt på trynet. Ikke alltid bare der lokale navn brukes (da de ofte er veldig lokale), men de er også ofte feilstavet eller feiltolket. Det ser jeg i stor stil på diverse kart og lister. Vet du Jeblad om det er sikkert at grunnkretsnavnene stemmer? Om de er "direkte" importert fra kommunene eller om de er innhentet eller om det har vært noe som helst manuell tolkning i bildet? Jeg ser for eksempel en "Nordre Stranden" i Sandnes som er nødt til å refere til Norestraen som er både lokalt og "offisielt" navn på strøket. "Nordre Stranden" høres veldig konstruert og oversatt ut, har det sittet noen gubber i gokk og laget kretser? Jeg har aldri hørt eller lest det i hele mitt liv og det er nødt for å være feiltolket, men man kan vel ikke oversette navngitte, etablerte og nedskrevne strøknavn til bokmål? Ellers mener jeg at når det gjelder listing av grunnkretser må vi bruke de offisielle navnene da listene er slik de er, mens artiklene til nøds kan ligge på lokalt navn der man har kilder på at offisielt navn ikke er tilstrekkelig. Vegvesenets navnepolitikk har jeg så dårlig erfaring med at jeg mener vi kan ignorere de fullstendig. Btd 19. nov 2006 kl. 03:19 (CET)

Saksopplysing: Det er Statens Kartverk som fastsetter offisielle navn i Norge, ikke Vegvesenet. Går man til sentralt stedsnavnsregister vil man finne ut hva det offisielle navnet er. Henvender man seg til det lokale fylkeskontoret er det (etter min erfaring) ikke noe problem å få opplyst om de har gjort et vedtak om navnet, eller bare har videreført tidligere praksis. Det er en lang prosess som fører fram til vedtak om navn, det er derfor et stort etterslep. --Ekko 19. nov 2006 kl. 09:37 (CET)

Navnene som brukes på listene med grunnkretser kommer fra SSB og jeg tror de er rimelig korrekte, men det eneste som kan sies å være 100% riktig er nummeret på grunnkretsene. I noen tilfeller har lokalpatrioter allerede endret navn på enkelte grunnkretser og jeg prøvde å gå etter å sjekke at de ble stående mens jeg jobbet med listene, selv om jeg ikke er helt enig i at navnet endres i listene. Jeg mener det er bedre å sette opp omdirigeringer slik at alle navneformer ender på samme artikkel. I bunnen av hver liste er det lenke til dataene hos SSB, se blant annet Grunnkretser i Sør-Aurdal#Eksterne lenker. Grunnen til at jeg ikke lenker til Sentralt Stedsnavnsregister er at de versjonene jeg har funnet enten ikke fungerer på annet enn IE, at de er betalingstjenester eller at krever pålogging. — Jeblad 19. nov 2006 kl. 09:59 (CET)

Hjertens enig i "Jeg mener det er bedre å sette opp omdirigeringer slik at alle navneformer ender på samme artikkel". En får jo opp navneformene fra Sentralt Stedsnavnsregister i SSB i Norgesglasset (som nå virker i Opera), så jeg synes det må være best å bruke navneformen derfra som artikkelnavn. --Ekko 19. nov 2006 kl. 10:22 (CET)

Tenkte jeg bare skulle bidra med et lokalt versus et offisielt navn. På kartet heter et av vannene på Senja «Trollbuvatn». Det klinger egentlig ganske fint og nasjonalromantisk, men i realiteten kaller alle i området vannet for «Høglivatnet» etter stedsnavnet ovenfor. Det siste er kanskje litt mer kjedelig, men allikevel er det det som brukes både lokalt og i den nærmeste byen. Allikevel slutter jeg meg til at Wikipeida bør bruke offisielle navn som «hovednavn» før man eventuelt refererer til lokale navn. Ellers blir det jo bare klabb og babb! –KEBman 19. nov 2006 kl. 15:00 (CET)

Statens kartverk har en annen og bedre base VisVbase. Denne fungerer i Firefox … nsaa 20. nov 2006 kl. 07:27 (CET)

Statens kartverk foretar fortløpende moderniseringer av stedsnavn. Moderniseringen innebærer i svært mange tilfeller et betydelig kulturtap. I Ørsta kommune har en et fergeleie som har fått nytt skilt. Det er modernisert fra Festøy til Festøya. Her er ingen øy, bare et nes som stikker litt ut under svarte fjellet som reiser seg stupbratt bak. Det opprinnelige navnet var "Festø" som kommer av "fe" og "stø", altså et sted hvor man landet fetransportene som krysset fjorden. Etterhvert blir det gamle navnet og opprinnelsen glemt. På Festøya bor der ingen som kan forsvare (av ren kjedsomhet, John Erling?) denne opprinnelsen. WP har en enestående mulighet til å motvirke dette kulturtapet gjennom å referere til navneopprinnelsene i stedsartiklene. Den bør benyttes. --Frode Inge helland 20. nov 2006 kl. 10:01 (CET)

PS. Så får vi håpe at ikke strømmen går.--Frode Inge helland 20. nov 2006 kl. 10:04 (CET)

Oversatte artikler

Kanskje litt banalt spørsmål her, men kan nesten helt oversattte artikler bli utvalgte artikler på norsk Wikipedia? Eller stilles det noen av grad av kriterier til originalitet? Alexanderkg 19. nov 2006 kl. 18:07 (CET)

Så vidt jeg kan se er det noen utmerkede artikler her som er så og si rene oversettelser fra engelsk. --Kjetil r 19. nov 2006 kl. 18:10 (CET)

Så lenge artikkelen er god, kan den godt bli utmerka/anbefalt. Samme om den er oversatt eller original. Om den derimot ikke er ferdig oversatt kan den ikke bli det. Jon Harald Søby 19. nov 2006 kl. 18:10 (CET)

OK :) Alexanderkg 19. nov 2006 kl. 18:14 (CET)

Vi må jo anta oversetteren ikke bare oversetter (ord for ord), men også sjekker og redigerer den oversatte artikkelen. Personlig tar jeg meg store friheter i forhold til originalteksten, både forkorter visse punkter og utvider andre deler. Dessuten er det ofte en prosess, spesielt i forhold til anbefalt og utvalgte, hvor andre leser den norske teksten og skriver om deler av den. Jeg vil faktisk tro at i mange tilfeller er den norske teksten bedre enn den opprinnelige. Mitt inntrykk er at det er relativt høyt nivå på våre utvalgte artikler. Jeg leste forleden en anbefalt førstesideartikkel på danske Wikipedia og ble overrasket over mengden av røde lenker i den («links» som danskene så nedslående kaller dem), i den grad blå lenker er et kvalitativt kriterium, men en indikasjon er det nok. --Finn Bjørklid 19. nov 2006 kl. 22:36 (CET)

Her er noe man ikke trenger å oversette; vår egen tegneserie... [2] - den amerikanske tegneren Greg Williams legger tegninger ut på Commons, meget bra! Les også gjerne Andrew Lihs blogg [3], interessant om Wikipedia. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 14:02 (CET)

Ukens dugnad

Igjen - det hadde vært fint med flere innspill til fremtidige dugnadsprosjekter. Einar Gerhardsen som står på tapetet i øyeblikket begynner å likne noe, og det er på tide med et nytt emne. Kom med forslag, eller stem på de foreliggende kandidater! Det gjøres her: Wikipedia:Kandidater til ukens dugnad --Lipothymia 20. nov 2006 kl. 17:39 (CET)

I følge bokmålswikipedias interne portal så er det fremdeles Leger uten grenser som er ukens dugnad. Med så liten interesse for prosjektet så er det vel like greit at det legges ned, vi får heller konsentrere kreftene der det skjer noe. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 19:16 (CET)

Blest om Wikipedia

Tysk WP passerer en halv million artikler om noen dager og det er en god anledning til å få frem Wikipedias bredde og hvor internasjonalt prosjektet vårt er. Pressemelding forberedes på Wikipedia:Pressemeldinger/Tysk Wikipedia har en halv million artikler. Kph 20. nov 2006 kl. 21:18 (CET)

Meldingen sier blant annet, «Tysk Wikipedia er nå den klart største fritt tilgjengelige encyklopedi på tysk». Er ikke det litt forsiktig? Med en halv million artikler så er vel tyskspråklig Wikipedia godt større enn noe kommersiell tysk leksikon? Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 21:41 (CET)

Sier de noe om det selv? I såfall kanskje vi kunne låne. Haros 20. nov 2006 kl. 21:43 (CET)

Jeg tenkte å skrive «klart største moderne leksikon», men bet meg i det. Jeg har ikke sjekket dette ordentlig og det finnes monstrøse tyske encyklopedier (f.eks. har en encyklopedi som Pauly-Wissowa over hundre bind, og den er begrenset til den klassiske verden). Tyskerne har ikke publisert sin pressemelding ennå. Kph 20. nov 2006 kl. 21:45 (CET)

Virker på meg som Brockhaus [4] er den største moderne, generelle, med omlag 300 tusen artikler - hvis det stemmer så ligger den jo noe bak tyskspråklig Wikipedia. Men så var det kvaliteten på de ulike artiklene da... Men på den andre siden, vi skriver jo om antall - ikke kvalitet, og for de fleste så er selve det at man har det fritt tilgjengelig også endel av vurderingen. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 22:11 (CET)

Når vi snakker om kvalitet så er styrken på de.wp at den jevnt over er mye høyere enn på andre prosjekter, og i tillegg er prosjektet mye mer velorganisert og velredigert, og har en mye strengere redaksjonell policy på hva de vil omtale og hva som ikke hører hjemme på Wikipedia, og på krav til artikler som skal tas med. 500 000 artikler på de.wp. er derfor et større jubileum enn antallet alene skulle tilsi sammenlignet med andre utgaver på listen, som har mange flere korte artikler (f.eks. svensk som stort sett består av artikler på en eller to setninger, og polsk som har drevet robotopprettelse av titusner av artikler uten særlig innhold). Jeg gjetter på at de.wp., selv om de bare er litt over fem ganger større i antall artikler, reelt sett er minst 15 ganger bedre enn norsk Wikipedia om man tar høyde for både antall artikler, omfang, kvalitet og organisering.

Jeg mener å huske det ble gjennomført en sammenligning av de.wikipedia og Brockhaus, som Wikipedia kom bra ut av. Kph 20. nov 2006 kl. 22:21 (CET)

«Artiklene har blitt vurdert til gjennomsnittlig å holde meget høy standard.» Hadde vært fint å ha en referanse på den. Det er mitt inntrykk at så er tilfelle, men ... Haros 20. nov 2006 kl. 22:39 (CET)

Jeg skal se om jeg finner igjen noen av disse testene som ble gjort - mulig at de.wp. selv kommer til å ta med noe om dette. Kph 20. nov 2006 kl. 22:43 (CET)

Leste om tyskspråklig Wikipedia på engelsk (min skoletysk fra over 30 år tilbake er desverre ikke brukbar til annet enn å bestille øl...), og virker som de holder en høyere og jevnere kvalitet enn de andre språkversjonene. At polsk og italiensk tillater innlegging av artikler ved bot synes jeg er skremmende. Har og det inntrykk at det er mange svært korte artikler på svenskspråklig Wikipedia.

Så en halv million artikler på tyskspråklig Wikipedia er utvilsomt grunn til å markere, og bør vel anspore oss til ytterligere kvalitetsheving! Har sett på artikler som bør flettes, og der er det mye, og så har vi alt det andre... Her er jobb til man går i graven. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 23:17 (CET)

Situasjonen i Norge er at vi har tross alt rimelig høy kvalitet på en god del (og urimelig dårlig kvalitet på en mindre del), men samtidig lyver bildet litt for Norge ettersom vi også har nynorske Wikipedia. Legger vi sammen nynorsk og bokmål (selv om det er del overlapping) kommer Norge svært godt ut. Det er mye igjen å gjøre, men det er lov å smile litt i munnviken over det vi tross alt har fått til. --Finn Bjørklid 20. nov 2006 kl. 23:39 (CET)

Å seie at "Norsk wikipedia har 86 000 artikler" er ikkje berre å la

"bildet lyve littegrann", det er å bevisst dessinformere, noko som har skjedd heilt sidan nynorskwikipedantar vart skvist ut fra det som ein gang var eit "Norsk Wikipedia". 1 + 1 =2. Det trur eg få har problem med å skjøna. Det har vel meir med staheit å gjere. Det er ille at det skjer igjen og igjen og det er dumt at me skal sitte barnevakt over dykk og det er dumt at det skal bli redigeringskrigar over omtrent alle pressemeldingar de skriv. Treng me verkeleg fleire? Kall dykk gjerne "Norsk wikipedia på bokmål/riksmål", synes det er flott eg. Eller kall dykk noko anna, men det kan ikkje finnast noko "Det norske wikipedia", sålenge det faktisk eksisterer to wikipediaer. Eg har aldri tråkka på dykkar nasjonalkjensle ved å omtala denne wikipediaen som Wikipedia på reformert dansk. --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 12:34 (CET)

Uansett hva man skriver så er det noen som er misfornøyde. Skriver man «Norsk wikipedia på bokmål/riksmål» er det noen som blir sure og skriver man bare «norsk» for å unngå hele målproblematikken er det andre. Vi har mange steder presisert at vi bruker bokmål og riksmål og at det finnes en egen Wikipedia på nynorsk, noe jeg har kjempet hardt for å holde på et godt synlig sted på forsiden, siden andre følte nynorsk fikk for mye oppmerksomhet. At det for enkelhets skyld står «norsk» noen få steder for å slippe å gjenta alle målformene hver gang synes jeg ikke er noe å hisse seg opp over. I pressemeldingen har det hele tiden stått klart at det dreier seg om bokmål/riksmål.

Nynorskwikipedianerne ble forøvrig ikke skviset ut, men forlot selv dette prosjektet. Vi stemte nei til å støtte utskilling av nynorsk til eget prosjekt i 2004. Bruk av nynorsk ble først «forbudt» her etter at nynorsk Wikipedia hadde vært en realitet i nesten et år. Kph 21. nov 2006 kl. 12:50 (CET)

Min hensikt med å trekke fram nynorske Wikipedia var å se en positiv aktivitet ved at Norge samlet sett (nynorsk og bokmåls Wikipedia) generall har en stor Wikipedia-aktivitet sammenlignet f.eks. med Danmark. At 80.202.235.87 velger å se det som et slags hatsk angrep på nynorskutgaven av Wikipedia for stå for dennes egen tolkning. Det kan hende at jeg også i framtiden vil fortsette å nevne nynorsk-utgaven av Wikipedia i positive vendinger. Også trist at når vi har en hyggelig sak å snakke om så er det øyeblikke en som finner noe surt å vrenge av seg. --Finn Bjørklid 21. nov 2006 kl. 12:55 (CET)

Å nevne begge er fint, så lenge man bare passer på å nevne at man nevner begge... :-) Ellers er nå «Bokmålswikipediaen» en kort og fyndig måte å si det på når man trenger å sondre mellom de to. Tror relativt få vil føle seg støtt av det. :-) MVH, Olve 21. nov 2006 kl. 13:02 (CET)

Bokmål er en av to rettskrivningsnormaler brukt her. Språket er norsk. Jeg synes derfor ikke det er noe godt navn. Kph 21. nov 2006 kl. 13:04 (CET)

Hatsk angrep er kanskje å gå for langt, men underteikna er like mykje norsk som bokmål/riksmålskribentar er det, og underteikna er slett ikkje den einaste som har reagert på det ein kan kalla feilininformasjon. Det har vore so mange tråder om dette tilegare (dei fleste lenge før underteikna byrja for rundt eit år sidan), då blir ein litt arg av seg. Spesielt når kph no seier ein føretrekkjer ekstern uro framfor intern einigheit. --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 13:35 (CET)

Kan je effe dimmen? Dit is gewoon echt niet leuk meer! Het is duidelijk hoe de indeling is, en telkens hier komen klagen helpt ook niet. Als je iets wilt veranderen, probeer het dan uit een positief hoek! Noorse 21. nov 2006 kl. 13:41 (CET)

Se desiderate il rispetto, diami qualcosa rispettare!Si usted desea respecto, déme algo respetar! --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 15:59 (CET)

Med fare for å få ingen humoristisk sans i det hele tatt-stempelet i panna: Jeg er sikkert enig med deg, Noorse, men det ville vært fint om du kunne skrive på et språk den jevne Wikipedia-bruker kan forventes å forstå. Det har de andre debattantene gjort. Ståle 21. nov 2006 kl. 14:03 (CET)

Hihi, du ble kjempemorsom i Babel Fish Noorse:) Som å høre japanere med dårlig engelskkunnskap forsøke seg:) Forøvrig tror jeg jeg er enig, positive folk får gjerne fler positive svar enn de negative. OPus- (mld, film) 21. nov 2006 kl. 14:44 (CET)

Til den anonyme over: Ta dessuten en titt på tråden om Fønvind over - hvor Finn uttrykker at det er trist for nn at det ikke var deres artikkel det ble referert til. For meg virker ikke det som et tegn på vrangvilje fra vår side akkurat. Haros 21. nov 2006 kl. 13:59 (CET)

Hrmf!Kvarhen seier eg at alle er vrange? Det er vel de som lar dykk hisse opp. Eg har eit godt forhold, tykkjer eg sjølv, til bokmålsskribentar både her, på nn(!), commons og på en. Eg hadde sikkert opretta ein konto her, hadde det ikkje vore for alle anonyme bokmålsbrukarar som har herpa brukarsida mi både på nn og på wikinews. Det eg seier meg lei på er at brukarar som KPH vender det døve øyret til, kun for å unngå ein debatt om riksmål? Hugsar eg ikkje feil vart det skreve eit innlegg på samfunnshuset (Tinget vårt)om at de hadde slutta kalla dykk Norsk Wikipedia, men det var vel bare eit soloutspel det då. --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 15:59 (CET)

Ik ga akkoord! Krijg over het, anoniem. Btd 21. nov 2006 kl. 14:19 (CET)

Underlig opplegg. Om jeg hadde fått en smekk av våre samiske brødre, som jeg ikke nevnte, kunne jeg ha forstått det, men hva galt jeg gjort nynorskfolka trenger det en større hjerne enn min å forstå. Vel, vel, fiender vet man hvor man har, men venner kan finne på hva som helst. --Finn Bjørklid 21. nov 2006 kl. 14:59 (CET)

No er du hårsår Finn, eg har ikkje nemnd noko om deg. Det er nettopp det eg seier, de lar dykk hisse opp --80.202.235.87 21. nov 2006 kl. 15:59 (CET)

• Joda, jeg spiller mer såret enn jeg egentlig er. Jeg forsto nok at 80.202.235.87 leste inn i mitt innlegg noe som ikke var der. Og, vi skal ikke svinge pisken over deg mer, iallfall ikke mer enn nødvendig. --Finn Bjørklid 21. nov 2006 kl. 17:22 (CET)

Nå ser jeg at pressemeldingen er oppdatert med referanse til nynorsk og samisk Wikipedia. Da bør vel alle være fornøyde? nsaa 21. nov 2006 kl. 16:25 (CET)

Åjadda, bortsett fra en ting (som inspektør Colombo pleide å si): kan vi ikke alle slutte å skrive om "bokmålsfolka" og "nynorskbrukerne" osv.? Vi er nok ingen homogen gruppe noen av oss (bortsett fra samnorskfolka, jeg får plass i en telefonkiosk) så det er trolig best å ikke generalisere. --Ekko 21. nov 2006 kl. 18:38 (CET)

Jeg tror ikke det er noen stor hemmelighet at bare noen ytterst få er opptatt av å markere at det andre målføret gjør feil her på Wikipedia. De fleste er opptatt av å gjøre en god jobb. — Jeblad 21. nov 2006 kl. 18:41 (CET)

Vi bør finne en fellesbetegnelse på målformene her, så unngår vi problemer med hva vi skal kalle oss. Jeg er bare usikker på hva som er best av «briksmål», «boiksmål» eller «rokmål». Cnyborg 21. nov 2006 kl. 18:47 (CET)

Jeg mener bestemt at vi skal gå for bonksmål så vi har alle inkludert. — Jeblad 21. nov 2006 kl. 18:57 (CET)

OTRS-informasjon

Det har tidligere blitt spurt om hvordan ting fungerer med OTRS, og det er kanskje på tide med litt informasjon. Jeg har i hvert fall hatt nok trafikk til å kunne si noe mer fornuftig nå, og kanskje vil de andre tilføye noe.

Det er noen typer meldinger som går igjen, og sortert omtrentlig etter hyppighet er de:

• Klage på blokkering, hvorav de aller, aller fleste dreier seg om delte IP-adresser, særlig på skoler. De fleste er undrende til hva som har skjedd, eller forstår det men ber høflig om at vi vurderer å åpne opp. Svaret er praktisk talt alltid nei, bortsett fra at jeg noen ganger åpner en adresse for innloggede brukere (men da ikke for åpning av nye brukerkontoer). I ett tilfelle har jeg åpnet en blokkering som følge av mail, fordi det kom en god forklaring på at det ikke var vandalisme men en feiltagelse. I en del meldinger om blokkering er det en nokså ubehøvlet tone, og i ett tilfelle ble blokkeringen betydelig forlenget fordi det var en sjikanøs melding fra en av adressene som har vært mest blokkert. De fikk beskjed om at de kan få den gjenåpnet dersom skolen tar opp problemet med eleven det gjelder og vi får en beklagelse, ettersom hans navn stod i mailen, men vi har ikke hørt noe. Jeg mener det er viktig at vi holder på nulltoleranse for sjikane på OTRS; heldigvis har det bare vært dette ene tilfellet som har ført til blokkering. Det har vært ytterst få henvendelser fra personen som forårsaket blokkeringen, nesten alt er fra personer som er uskyldig rammet ved at de deler IP-adresse.
• Klage på sletting av artikler. Praktisk talt henvendelser har dreid seg om vanityartikler. Flere forteller at de flere ganger har lagt inn artikkelen, og ikke skjønner hvorfor den forsvinner hver gang. I ett tilfelle kom det også en meget skarp klage på at vi hadde slettet en artikkel personen hadde brukt lang tid på å skrive. Jeg sjekket den, og det var en tulleartikkel, som sikkert hadde tatt tid å skrive fordi den var lang, men som var så lavmål at den kunne blitt slettet fra Ikkepedia også. Alle får svar, men ikke alle svar blir like lange…
• Klager på kvaliteten på Wikipedia, spesielt at noe i en eller annen artikkel ikke stemmer. I omtrent halvparten av tilfellene er det lett å påvise at den som skriver inn tar feil, i andre tilfeller er det gode innspill som blir fulgt opp. De som kommer med gode innspill oppfordres selvsagt til å skrive selv.
• Spørsmål om GFDL og andre lisenser, gjerne i forbindelse med at noen vil bruke et bilde eller en tekst, men også i ett tilfelle om tekst noen mente vi hadde rappet fra dem.
• Annet: Vi har også mottatt noen henvendelser som er helt spesielle, f.eks. en forespørsel fra en skole om å hjelpe til med å finne ut hvem som hadde lagt ut en grovt sjikanøs «artikkel» om en medelev.

Min erfaring så langt med OTRS er at det fungerer godt; selv om det blir en del irrelevante ting, blir det også mer eller mindre standardiserte svar på slikt, så det går greit unna for min del, og systemet sørger for at en del viktige henvendelser kommer trygt frem. Cnyborg 21. nov 2006 kl. 21:34 (CET)

Snakkede artikler (Spoken articles)

Har vi noe lignene på wikipedia? Kanskje burde noen begynne å lese inn de få gode artiklene vi har på norsk vikipedia? Da mener jeg bare de beste i starten. Jeg har lagt merke til at det er det på engelsk wikipedia. Det gjør det i blant lettere for meg å kunne gjøre for eksempel skolearbeid når jeg har vondt i hodet. Da slipper jeg å se på skjermen.

Jeg vet at det muligens kan bli litt styr, men å få noen til å lese opp artiklene for å så legge lydklippet kan ikke være noe stort problem. Hvis jeg hadde hatt mikrofon kunne jeg har gjort det selv! —Brandt 17. nov 2006 kl. 09:36 (CET)

God ide. Jeg har mikrofon. Kanskje man skulle satset på litt høytlesning. - Soulkeeper 17. nov 2006 kl. 13:10 (CET)

En god begynnelse kan være å dekke utmerkede og anbefalte artikler. Samtidig bør en ha en god stemme og lese jevnt for at det skal ha noen verdi - min stemme er f.eks ubrukelig for slikt. Men om noen har god stemme og har interesse for det så synes jeg det er et bra tiltak, er nok en del som av ulike årsaker ikke kan lese det vi har lagt ut. Ulf Larsen 17. nov 2006 kl. 16:07 (CET)

Cnyborg? ;) Jeg kan ikke åpne de der fordømte .ogg-filene så... ϑ Marcus 17. nov 2006 kl. 16:11 (CET)

Jeg har jo en vakker stemme, jeg vet det ;-) Cnyborg 18. nov 2006 kl. 00:13 (CET)

Marcus: VLC. Jeg synes også det er en god ide, og hadde starta prosjektet sjøl hadde jeg ikke hatt så crappy fortellerstemme… Om noen har lyst til å lage det kan jeg godt være med på å lage siden(e) som trengs rundt det. Jon Harald Søby 17. nov 2006 kl. 18:10 (CET)

Hvordan gjøres dette i praksis? De utmerkede artiklene er veldig lange, skal en ta ett og ett avsnitt da? Hva slags størrelse er det på slike .oog filer? Synes det høres ut som et godt forslag, så lenge det lar seg gjøre med tanke på serverplass osv. Bogean 17. nov 2006 kl. 18:26 (CET)

De fleste utmerkede artikler vil kunne passe inn i én fil, men noen av de lengste må deles i to. Sørverplass er intet problem. Jon Harald Søby 17. nov 2006 kl. 18:34 (CET)

De som vil prøve seg kan kanskje ha nytte av Audacity. Det er ikke anbefalt å lese hele artikkelen i ett opptak, heller sette sammen de forskjellige avsnittene man leser. En sokk foran mikrofonen kan gjøre underverker, lek med det og. Gleder meg til å høre første innlesning. Lage et underprosjekt for dette? -- Atluxity^wp:ea 17. nov 2006 kl. 19:13 (CET)

Jeg kunne faktisk tenke meg å eksperimentere litt med det. Jeg har jobbet med et par dysklektiske skoleelever innimellom i den siste tiden, og det jeg raskt så var at de sliter så mye med hver enkelt setning at det er umulig å få noen helhet. Samtidig er det mange som sliter med å skrive som har utviklet en veldig god evne til å oppfatte det de hører (så lenge det ikke er kombinert med konsentrasjonsvansker i en eller annen form), ettersom de ofte vil unngå å skrive ned ting, og derfor fokuserer veldig på å lære det utenat i stedet; det er ikke noe poeng i å ta notater man ikke senere klarer å lese. For denne gruppen vil innleste artikler være til veldig stor hjelp, og dersom andre også setter pris på det er det en bonus.

En mulig innfallsport her er å starte med noe kortere. Det kan være klønete å starte med den lengste artikkelen vi har, i tilfelle vi ser at det bør gjøres på nytt, og de fleste av de anbefalte artiklene er temmelig lange. Det vi må se på i forhold til innlesningen er selvsagt lydkvaliteten (Atluxity, jeg bruker ikke en sokk foran mikrofonen, men har skåret opp en oppvasksvamp og tredd den nedpå – da unngår man pustingen i mikrofonen som får det til å høres ut som det er vår lokale blotter som har lest det inn), men også hvordan naturlige pauser kommer frem, hvordan vi løser avsnittsinndelingen, hvordan fremmedord og utenlandske navn uttales osv. Cnyborg 18. nov 2006 kl. 00:23 (CET)

Jeg har nå opprettet Wikipedia:Underprosjekter/Lydartikler, og laget et par tekniske artikler, og inviterer andre til å bli med. Cnyborg 20. nov 2006 kl. 22:20 (CET)

Ut fra prinsippet om at god planledding er halve jobbe har jeg også begynt med prøveinnspillinger. Jeg tar de to–tre første avsnittene fra noen artikler, som kan gjennomgås for å finne ut av problemer man støter på. Såpass korte tekster kan nokså raskt ledes inn og redigeres, samtidig som de er lange nok til å få sjekket kvaliteten skikkelig. De kommer i løpet av noen dager til å bli lastet opp, slik at andre kan komme med konstruktiv kritikk. Jeg velger artikler med vidt forskjellige temaer, og plukker også ut noen avsnitt som byr på spesielle problemer i form av fotnoter og denslags. På den måten håper jeg at de fleste fallgruber kan oppdages før innspillingen av hele artikler begynner, slik at det blir så lite som mulig som må gjøres flere ganger. Cnyborg 22. nov 2006 kl. 02:17 (CET)

Wikipedia:Wikikafé#Wikikafé i Oslo

Det er treff i dag med oppmøte omtrent 1800-1900 på Presseklubben og inntil Malin & co kaster oss ut. — Jeblad 22. nov 2006 kl. 07:47 (CET)

På fornavn faktisk... Mvh Røed (d · en) 22. nov 2006 kl. 18:43 (CET)

I dag-seksjonen på forsiden

Bør det finnes noen maksimalbegrensning på antall punkter under I dag-seksjonen på forsiden? Vanligvis består den av 4-5 punkter, men for dagen i dag og enkelte andre datoer nærmer det seg 15 (jeg har tatt bort to punkter på dagens mal). Jeg kunne tenke meg at vi standardiserte litt, og foreslår et maksimumsantall på 5-6 hendelser. Hva mener dere andre? Ståle 22. nov 2006 kl. 11:37 (CET)

Enig. Mange punkter gjør det lite oversiktlig og alt drukner i alt. Men også mer krevende å plukke ut hva som fortjener plass.--PaulVIF 22. nov 2006 kl. 11:40 (CET)

15 er alt for mye. Gjennomsnittlig bør den bestå av 4-6 saker. Kph 22. nov 2006 kl. 12:00 (CET)

Jeg skjærte betraktelig ned på sakene. Er det noe av det jeg fjernet som bør være med likevel? ZorroIII 22. nov 2006 kl. 20:08 (CET)

Jeg synes ikke vi skal henge oss for mye opp i hva som fortjener og ikke fortjener å være med; leserne har uansett forskjellige interesser. At vi har mye å velge mellom betyr at vi kan variere fra år til år, og at vi kan ta et utvalg som dekker noe norsk stoff, noe fra andre land, noe gammelt og noe mer moderne osv. slik at vi dekker flest mulig interessefelter. Jeg mener at poenget med en slik spalte ikke først og fremst er å fortelle folk at det er nøyaktig 1467 år siden et eller annet skjedde, men å fortelle at vi har en masse interessante artikler. Cnyborg 22. nov 2006 kl. 21:11 (CET)

Enig! Vil leserne vite nøyaktig hva som skjedde på en bestemt dag kan de gå til datoartikkelen. Kph 22. nov 2006 kl. 21:15 (CET)

Hva skal man gjøre med folk som har flere administratorkontoer?

Tittelen sier det meste. Evnen til å legge to og to sammen (pluss en bekreftende checkuser-sjekk) har vist at Duffman og Vibeke er én og samme person. Å ha flere kontoer er selvsagt lov, men at flere av dem skal være administrator er (så vidt jeg kan huske) ikke tillat. Siden Duffman ikke lenger er administrator har jeg vært litt nølende, men dagens hendelser fører til at jeg mener at heller ikke Vibeke bør være administrator. Så, derfor tar jeg det opp her: Hva bør gjøres i denne konkrete saken? Skal Vibeke miste administratorrettighetene? Eller? Forøvrig oppfyller h*n ikke lenger administratorkriteriene, siden h*n ikke har en brukerside. Jon Harald Søby 5. nov 2006 kl. 20:01 (CET)

Er ikke også Duffman og Ljalvik (Lars J. Alvik) også én og samme person? –Peter J. Acklam 5. nov 2006 kl. 20:26 (CET)

Nei, de har intet å gjøre med hverandre. Jon Harald Søby 5. nov 2006 kl. 20:28 (CET)

Etter mitt syn et klart tillitsbrudd. Det å sjonglere mellom flere brukerkontoer for å få meningsfeller bør ikke aksepteres. Hvis Duffman og Vibeke er samme person, fikk vi bevis for det kvelden Duffman trakk seg. Stemmer det i tillegg at Vibeke har bedrevet redigeringer i gråsonen under anonym ip-adresse, blitt blokkert, for deretter å avblokkere seg selv, så bør h*n miste sine rettigheter omgående. mali 5. nov 2006 kl. 21:08 (CET)

Jeg tror ikke de er samme person, men at de er nært knyttet hverandre er hevet over enhver tvil. Det kan være mange grunner til at to personer redigerer fast fra samme ip-adresse, feks at de er samboere og har samme arbeids-/studiested. ZorroIII 5. nov 2006 kl. 21:13 (CET)

Jeg er også åpen for at det dreier seg om to personer som er nært knyttet til hverandre. Jeg har brukt litt tid til å gå gjennom noen ting nå, og synes å se en liten forskjell i stil mellom diskusjonsinnlegg fra de to brukernavnene, uten at det er mulig å trekke noen sikker konklusjon. Det er noen tilfeller hvor både Vibeke og Duffman har stemt (f.eks. Wikipedia:Administratorer/kandidater/arkiv#Elisabethd og andre administratoravstemninger) og minst ett tilfelle der den ene støtter den andre i en diskusjon. I og med at det ikke var noen grunn til å stemme dobbelt – avstemningene var i praksis allerede avgjort da andre stemme kom – synes jeg det taler for at det er to personer ettersom det er meningsløst å bruke sockpuppets i strid med reglene når det ikke trengs. I situasjonen som oppstod etter at Duffman trakk seg som administrator kan det selvsagt ha oppstått en ny konstellasjon; at de to opprinnelig var separate brukerkontoer men at de nå brukes felles; dette er en mulighet, uten at det finnes noe som styrker sannsynligheten for det.

Når det er sagt mener jeg at det å slette sin brukerside er likeverdig med å innlevere administratorrettighetene, ettersom man fjerner en av forutsetningene for å være administrator. Jeg synes også dagens hendelse var uheldig; når Noorses blokkering med begrunnelsen vandalisme ble avblokkert etter bare et minutt kan ikke det ha skjedd etter en gjennomgang av bidragene fra IP-adressen; det var for mange til at man kan gå gjennom alle på et minutt og konkludere med at det ikke var vandalisme blant bidragene. Når man overprøver en annen administrator med forklaringen «feilblokkering» bør det ligge noe mer gjennomgang bak; ellers er det lett å trekke konklusjonen at det var en åpning av egen IP-adresse (noe administratorer kan gjøre, blokkeringer stenger ikke for administratorrettighetene), at det dreier som et angrep på Noorse i en opportun situasjon eller en kombinasjon av de to. Cnyborg 5. nov 2006 kl. 21:33 (CET)

Om det er tilfelle så er det vel brudd på reglene, vi har vel et generelt forbud mot å bruke ulike IDer, og for min egen del hadde jeg ikke gjort selv om det er lov. Hvordan andre ser på meg her er knyttet til hva jeg gjør - og om jeg dytter slitsomme oppgaver over på min andre ID så dekker jo det over hvordan andre kan forholde seg til meg som bidragsyter - så enkelt er det. Ulf Larsen 5. nov 2006 kl. 21:26 (CET)

Jeg vet ikke om Duffman og Vibeke er samme person, men håper at de ikke er det. Apropos det, så synes jeg det er litt upraktisk å ha anonyme administratorer. Da mister man også «Real life»-kontrollen av hvem de er i slike tilfeller som dette. I alle tilfeller er det jo selvfølgelig uholdbart at en admin ikke en gang har brukerside, og jeg vil på det sterkeste appellere til Vibeke at hun (?) gjenoppretter sin side. -- Olve 5. nov 2006 kl. 22:46 (CET)

Hadde det ikke vært mulig å lage en side med tilgang kun for administratorer, der navn, alder, sted etc. fylles inn av alle administratorene? Det skulle vel nå langt i å løse problemet med anonyme administratorer, hvis det er ønskelig å kunne identifisere administratorene da, noe jeg definitivt kan se hensikten med, spesielt etter alle diskusjonene om administratorer i det siste. Galar71 6. nov 2006 kl. 00:31 (CET)

God idé, synes jeg. Om noen skulle føle seg ekstra «paranoid», så kunne det kanskje gjøre å ha en slik liste tilgjengelig bare for byråkratene heller enn for alle administratorene. Og så kunne det kanskje gjøres til en forutsetning for oppgradering til adminstatus at byråkraten/e har kjennskap til vedkommendes RL-identitet -- for eksempel gjennom en universitets-e-postadresse, en fasttelefon eller lignende. -- Olve 6. nov 2006 kl. 00:36 (CET)

En av forutsetningene for å bidra her er nettopp at man kan opptre anonymt. Det finnes mange forskjellige grunner for å ønske det. Også som adm.min. Se forøvrig diskusjonen under Administratorer/kandidater#Anonymitet. I situasjoner som over må man vel bare i størst mulig grad overvåke med de verktøyene vi har tilgjengelig? nsaa 6. nov 2006 kl. 06:35 (CET)

Anonymitet i Wikipedia generelt og anonymitet ovenfor enkelte brukere er ikke noe som står i motsetningsforhold til hverandre. Jeg har vel tenkt som så at det ville være en fordel om administratorer kunne stole på hverandre, om nødvendig ved at de vet at personen er identifisert av en annen administrator eller en byråkrat. — Jeblad 6. nov 2006 kl. 09:09 (CET)

Etter hva som har skjedd kan jeg ikke stole på alle administratorene. ϑ Marcus 6. nov 2006 kl. 09:13 (CET)

Jeg tror ikke Duffman og Vibeke er samme person, men kanskje god kontakt, venner i virkeligheten. Det er en såpass stor forskjell mellom de to i praten og jeg tror virkelig ikke Duffman skriver slik som Vibeke. Vibeke har selv svart på hennes brukerside at de ikke er samme person, og klager på andre som også har det. F.eks. en i Oslo og en i Nederland (det er da ikke mulig?) … Hva er bevisene og hvordan virker en slik avidentifisering?

Man må absolutt ikke avsløre sin identitet på WP. Selv ikke av adminstratorer. Ikke ta debatten her, heller på WP:A, men svaret er at kun et fåtall vil avsløre sin identitet, og en slik regel vil føre til at andre forlater prosjektet (jeg). Latterlig idé. ϑ Marcus 6. nov 2006 kl. 09:13 (CET)

Jeg kommer til motsatt konklusjon av Marcus, og mener det er overveiende sannsynlig at Vibeke og Duffman er samme person. Jeg synes det vil være naturlig å fjerne adminstatusen til Vibeke. --Kjetil r 6. nov 2006 kl. 21:54 (CET)

Forslag, alle har vi lært litt, og allminnelige brukere skal få lov til å være anonyme. Administratorer bør imidlertid forstå at det de gjør kan skape diskusjoner når de altererer mellom forskjellige adminkontoer, og muligens avblokkerer elelr gjør andre operasjoner som er knyttet til sine ikke-admin kontoer. I og med at Wikipedia ikke er en øvelse i demokrati så foreslår jeg at alle lærer litt om hva som har skjedd og utøver litt bedre skjønn i fremtiden. — Jeblad 6. nov 2006 kl. 12:35 (CET)

Høres ut som en grei oppsummering, men jeg mener at Vibeke må gjenopprette en brukerside hvis hun skal beholde administratorrettighetene. Kravet om at administratorer skal ha en brukerside er ikke helt tatt ut av løse luften; dersom noen ønsker å kontakte personen i forbindelse med en administratorhandling er det særdeles lite innbydende når lenken til navnet er rød, og man ikke finner noe som helst om hvem dette er. Cnyborg 6. nov 2006 kl. 17:01 (CET)

Forslag:

1. Vibeke mister adminrettighetene og blokkeres som sockpuppet av Duffman
2. Bruker:MD blokkeres som sockpuppet av Duffman
3. Duffman vil ikke automatisk få tilbake sine adminrettigheter om han skulle bestemme seg for å komme tilbake (Wikipedia:Administratorer sier at «Det er presedens for at tidligere administratorer som er aktive brukere, og som tidligere har trukket seg som administratorer, når som helst kan få gjenopprettet administratorrettighetene»)

Kjetil r 7. nov 2006 kl. 00:41 (CET)

Enig med Kjetil r.

Forutsatt at det er kjørt checkuser på MD versus Duffman, og den har bekreftet misstanken, noe jeg formoder er gjort? Å holde seg med to (aggresive) sockpuppets burde for hvem som helst føre til at man fikk også hovedkontoen blokkert, når det gjelder en (tidligere) administrator/byråkrat er det enda mer uholdbart at brukerkontoen får stå ublokkert. --Jorunn 7. nov 2006 kl. 02:07 (CET)

Vel, Duffman har 41 000 redigeringer, og jeg vil tippe at godt over 40 900 er verdifulle bidrag til Wikipedia. Om han har lyst til å bidra igjen synes jeg han skal få lov til det. Men om han har lyst til å gjøre det som administrator synes jeg det er på sin plass at han skal gjennom en ny avstemning (enten han nå har lyst til å være admin som Duffman, Vibeke eller MD). --Kjetil r 7. nov 2006 kl. 08:13 (CET)

Enig med Jourunn. Men dette var spm. mitt i stad: Hvordan virker en checkuser-test? ϑ Marcus 7. nov 2006 kl. 08:15 (CET)

Bruker:Jhs er den eneste på no.wikipedia som har muligheten til å kjøre slike. Kanskje han kan utdype litt? --Kjetil r 7. nov 2006 kl. 08:20 (CET)

Blokkering av kontoer som sockpuppets forutsetter at kontoen brukes av noen som er utestengt for trolling, noe jeg ikke kan se at duffman er. 82.199.0.130 7. nov 2006 kl. 08:37 (CET)

Forutsatt at det er korrekt at han har operert med tre kontoer, derav to administratorkontoer og brukt disse kontoene og sin kunnskap om wikipedia til å forstyrre prosjektet så mener jeg at det ikke er urimelig at han blir fratatt administratorstatusen. Hvis han ønsker å bli administrator bør han begynne fra grunnen og vise at han er til å stole på. Jeg har faktisk en viss sans for Duffman som administrator, men han hadde en aggresiv stil som nok har kostet oss endel bidragsytere. - Svart 7. nov 2006 kl. 08:40 (CET)

Brems nå litt! Jeg deler Svarts vurdering av Duffman. Men grunnen til at jeg tar ordet her er formodningen om at Vibeke utelukkende eller overveiende er en hånddukke for Duffman. Jeg har ikke nærstudert hennes bidrag, men spontant synes jeg at blokkeringsforslaget mot henne innebærer at vi undervurderer et oppgående (og navngitt) menneskes evne til selvstendige meninger og bidrag. --MHaugen 7. nov 2006 kl. 09:28 (CET)

Jeg er enig i at det kan se ut som det i utgangspunktet er to personer bak kontoene Vibeke og Duffman, men det ser også ut som om kontoene seinere har blitt brukt om hverandre av den personen som har hatt hovedidentiteten Duffman. Om man har har forstått og etterlever grunnreglene til Wikipedia (de fem søylene), burde det ikke være noe problem om brukere som har et nært forhold i det virkelige livet begge er aktive på Wikipedia, eller sågar er administratorer på den samme Wikipediaen. Men så snart disse to ikke klarer å holde styr på rollene sine, hiver alt de måtte vite om habilitet og nøytralitet på døra og bruker kontoene sine om hverandre (noe som gir dem samtidig tilgang til to sett administratorverktøy), blir det et megaproblem. Det undergraver hele prosjektet. Dertil kommer at det har vært temmelig turbulent rundt Duffman. Bruker/Administrator/Byråkrat Duffman har ved mange anledninger vært i klinsj med andre brukere, også med andre administratorer. Utenfra bivånet har disse sammenstøtene ofte sett surrealistiske ut. Bråket med Noorse i sommer om størrelsen på bilder var fantastisk tullete, og den siste insidenten som involverte uregistrerte redigeringer i maskingeværfart, en påfølgende blokkering administrert av Noorse, og så en umiddelbar oppheving av denne blokkeringen gjort via Vibekes administratorkonto og påfølgende jamring på Tinget om Noorse som administrator tar saken til et uslåelig nivå.

Hvilken annen bruker ville få lov til å forfølge en administrator på denne Wikipediaen på dette viset? --Jorunn 7. nov 2006 kl. 12:20 (CET)

Denne analysen tiltres. Med mindre det kommer en god og overbevisende forklaring fra Duffman og/eller Vibeke bør begge blokkeres inntil videre. ZorroIII 7. nov 2006 kl. 12:59 (CET)

Enig med siste taler, også i at det er viktig at "mistenkte" får uttale seg. Harald Hansen 7. nov 2006 kl. 13:06 (CET)

Vi har brukere som nok er adskillig værre til å klage enn Duffman.. ;) 82.199.0.130 7. nov 2006 kl. 13:07 (CET) (Som også er bruker:jeblad men som ikke vil bruke autopålogg på et slikt relikvie av en boks som han nå sitter ved)

Hvem sikter du til Jeblad? (kanskje du bare oppfatter vedkommende som klagete pga problemer med denne noe spesielle brukeren Duffmann/Vibeke/MD). — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Observator2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Tre små kommentarer: Man kan oppfatte en person på mange forskjellige måter samtidig. Merk smileyen i Jeblads innlegg. Jeg er ikke sikker på at han sikter til én spesifikk person heller. - Soulkeeper 7. nov 2006 kl. 17:36 (CET)

Han kan vel få lov til å svare selv? Med tanke på hvor mye krangling Duffmann/Vibeke har forårsaket så er denne saken så alvorlig at han burde unnlatt å prøve å fleipe for mye med smileys, de kan bety hva som helst avhengig av hvem som leser. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Observator2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, han skal få lov til å svare selv. - Soulkeeper 7. nov 2006 kl. 17:49 (CET)

Det står akkurat hva jeg mener, Duffman/Vibeke klager ikke mer enn en god del andre brukere. Hvis vi skal la dette definere nivået som er akseptabelt så ryker en serie brukere ut ved første anledning. Disse er for en stor del vanlige brukere og ikke administratorer. Vi kan diskutere konkrete brudd på hva som kan antas å være skrevne eller uskrevne regler men vi bør unngå å diskutere «klaging» i generelle vendinger som kriterium for om noe galt er skjedd. Spesielt vil jeg påpeke at enkelte brukere har lagt seg til en form for omtale av andre som er akkurat tilstrekkelig på riktig side til ikke å gi grunn for blokkering, men ved å bli gjenntatt er grov nok og insinuerende nok til at den blir en vedvarende belastning for de som stadig må ta en konfrontasjon med disse brukerne. Vibeke/Duffman har hatt slike konfrontasjoner over lang tid, jeg tenker ikke da på enkelthendelser slik som Noorse, hvor disse hver for seg har vært moderate men sett over tid blir et vedvarende problem. Noorse og flere av de andre administratorene har observert dette, og flere har valgt å ha alternative kontoer for å kunne skrive om sine hjertesaker. — Jeblad 8. nov 2006 kl. 17:14 (CET)

Å, du skriver nå "adskillig værre til å klage", ikke "klager ikke mer enn en god del andre" som er et mye mildere utsagn. Men hvis du ikke sikter til noen spesielle så skal ikke jeg henge meg opp i dette. Det er fint om du tenker deg om før du skriver diskusjonsinnlegg. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Observator2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvis du må ha det i klartekst; det finnes enkelte brukere som sliter så mye på humøret til administratorer og andre brukere at det er diskutert gjentatte ganger om de bør bli bedt om å forlate prosjektet. Hverken Vibeke, Duffman eller Noorse er diskutert i denne konteksten såvidt jeg husker. Forøvrig stiller du to utsagn opp mot hverandre hvor det første er om andre brukere enn Vibeke/Duffman og det siste er sagt om dette brukerparet. Prøv å unngå å blande kortene er du snill. — Jeblad 8. nov 2006 kl. 17:38 (CET)

To utsagn? Hva i allverden er det du prater om? Det er mulig du blander inn svaret mitt til Soulkeeper, men det er ikke rettet mot deg så det kan du se bort fra. For ordens skyld - siden du er i tvil - så får jeg presisere at jeg har kommet med ett utsagn, rettere sagt ett spørsmål: "Hvem sikter du til?". Og du har i grunnen svart på spørsmålet (etter å ha moderert språkbruken). — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Observator2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg vet ikke hva du mener jeg har svart på for det virker ikke som du leser innleggene du svarer på. Det er over ett dusin brukere som har vært i heftige disputter med andre brukere, og over et halvt dusin brukere som jeg vet at det har blitt ytret ønske om at skal trekke seg fra en eller annen stilling. Det inkluderer også undertegnede. Jeg mener vi bør bli flinkere til å skjære gjennom diskusjoner før de blir et alvorlig problem, og de som vet de utløser diskusjoner rundt bagateller bør bli flinkere til å vurdere hvorvidt enkelte diskusjoner har livets rett. — Jeblad 9. nov 2006 kl. 18:23 (CET)

Fjerning av Vibekes administratorrettigheter bør egentlig ikke by på store problemer. Siteterer hennes brukerdiskisjonsside:

Du må gjerne fjerne adminrettightene hvis du mener det er best. Vibeke 6. nov 2006 kl. 00:21 (CET)

mali 7. nov 2006 kl. 19:35 (CET)

Selv om jeg er enig i at denne saken viser missbruk av privilegier, vil jeg si at vi skal også huske at Duffman har bidratt meget positivt i lang tid, og at vi idag savner en administrator som driver ryddearbeide like effektivt som han gjorde det. Det ligger igjen en del rusk i hjørnene og under teppene som ikke ville vært der om han hadde vært her som administrator fortsatt. Dette er ikke et forsvar for oppførselen denne gangen, men vi må ikke demonisere ham heller. Haros 7. nov 2006 kl. 22:34 (CET)

Personlig ville jeg ikke ha noe imot at Vibeke/Duffman fortsatt etter en liten opprydding i hvem som er hvem, og eventuelt at kun en av dem hadde adminrettigheter. Av historikken kan det vel se ut som om Duffman har mer behov for slike verktøy enn Vibeke. Men jeg er vel ikke arketypen på en demokratisk fyr, jeg er nok for praktisk anlagt til det… ;) — Jeblad 8. nov 2006 kl. 18:14 (CET)

I motsetning til anonyme administratorkontoer her som utnytter systemtekniske maktmidler til å utøve sterk politisk sensur, så har ikke Duffman-kontoen lagt skjul på hvilken person som ligger bak brukernavnet. Brukeren har ikke lagt skjul på hvilken arbeidsgiver-IP brukeren også har benyttet. Generelt er det umulig, og, ulovlig å kople personer til IP-adresser. Bedrifter som er tilstede på mange kontorsteder i mange land eksponerer gjerne en eneste felles IP-adresse uavhengig av land-kontorsted. Påstander om at flere brukerkontoer med felles IP stammer fra en og samme person er absurd. Det som har foregått her fra byråkrat er ikke bare dårlig skjønn, og handling på kanten av norsk lov, men også brudd på Wikimedias retningslinjer, se under. Altså et lite feilskjær. Men når dette er sagt: Hvis IP- brukere eller brukere med mange anonyme kontoer, mange anonyme brukere på felles anonyme konto er et problem fordi det motarbeider produksjon av objektive artikler, så bør hele Wikipedia revurdere politikken for å la anonyme bidra på artikler. Et første skritt kan være å stenge for IP-kontoer og å kreve full offentliggjøring av relevant personalia til administratorer som disponerer maktmidlene her og som er valgt ut fra et samstemmig uttrykk for tillit. (Slik de fleste administratorer allerede har gjort.) Hvis det eksisterer administratorer her som faktisk ikke er valgt ut fra et samstemmig uttrykk for tillit, men som er her av historiske årsaker, så må nyvalg arrangeres.

Sitat: [5] The tool is to be used to fight vandalism or check abuse of sockpuppets, for example when there is a suspicion of illegal voting. It must be used only to prevent damage to one or several of Wikimedia projects. One is not allowed to use the tool for political control, nor to apply pressure on editors, nor as a threat toward an editor with whom you are in disagreement. There must be a valid motive to check a user (a bare disagreement with the leaders of a wiki is not a valid motive). It is allowed to check an editor's IPs upon his specific request, when this user wants to publicly prove his innocence. As a reminder, sockpuppets are not generally forbidden (editors may edit wikipedia under several accounts). It is the abuse of sockpuppets use (and in particular voting twice under two different names) which is severely frowned upon. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av WFObservatør2 (diskusjon · bidrag) 18. nov 2006 kl. 08:20 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Såvidt meg bekjent har Duffman aldri identifisert seg eller sin arbeidsgiver. Den aktuelle diskusjonen om hvorfor Duffman trakk seg finner du på den arkiverte versjonen av Tinget fra uke 41. Hvis jeg husker riktig så ble det kjørt checkuser på brukeren fordi det over noe tid ble reist tvil om hvem som kontrollerte enkelte adminkontoer som var involvert i redigeringskriger, det vil si «abuse of sockpuppets». Forøvrig så er foregående sitat hentet fra meta:Proposed CheckUser Policy, en side som er et forslag til policy. Siden er derfor ikke retningsgivend. Bruk av checkuser er forøvrig ikke regulert i norsk lov, og det er høyst tvilsomt om bruken overhodet identifiserer en person. I høyden identifiseres det sammenfall mellom brukerkontoer. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 08:57 (CET)

Du har rett, Wikipedia er ikke nevnt i Norges lover. Men ikke prøv å tåkelegge det faktum at sitatet er fra en gyldig og vedtatt. Du finner også sitatet ved å navigere fra http://meta.wikimedia.org/wiki/WM:PAG, retningslinjer som gjelder alle Wikimedia-prosjekter, inklusive det norske. Det er vanskelig å finne frem til hva som skal være angivelig «abuse of sockpuppets» her i eksemplet. Retningslinjene brytes regelmessig i dette wikimedia-prosjektet uten at det tjener legitimt formål. I Norge er det politimyndighetene, fortrinnvis etter rettskjennelse, som driver ettersporing av IP-adresser. Hvis det virkelig er et problem for artikkelproduksjonen at samme person misbruker muligheter med å opprette flere kontoer bør det tas bredt opp i Wikimedia-sammenheng, og det bør lages gode felles kjøreregler for å bekjempe problemet. --WFObservatør2 23. nov 2006 kl. 07:08 (CET)

Wikipedia er servet fra Florida og er ikke underlagt lokale lover her hjemme. Det er heller ikke snakk om å identifisere personer men å identifisere brukerkontoer og hvorvidt disse opereres fra samme IP-adresse. Det er mulig du ikke skjønner hvordan en webserver fungerer men IP-adresser er ikke et personnummer, det er i de fleste tilfellene noe som kan sammenlignes med et telefonnummer som er på midlertidig utlån. Det er mulig du mener at det er uproblematisk å operere under flere identiteter på flere forskjellige adminkontoer men dette er en praksis som det i beste fall kan stilles spørsmål ved. Hvis du mener retningslinjer brytes regelmessig i prosjektet så foreslår jeg at du tar dette opp på de overordnede prosjektene, da du med dette signalerer ganske tydelig at du ikke har tiltro til dette prosjektet. Personlig vil jeg imidlertid legge til at jeg finner det høyst tvilsomt om du når frem. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 10:50 (CET)

Dyrkelse av det tyske fra andre verdenskrig.

Som ivrig leser av militærhistorisk litteratur vet jeg at tilbudet av bøker om alt tysk er betydelig større enn for de andre deltagende nasjoner. Man kan f.eks. ikke få tak i en eneste skikkelig bok om den britiske stridsvognen Valentine, men hvis noe tysk så mye som ble tegnet på en serviett blir det bok av det. Jeg kan forstå at folk er mer fasinert av tyskland under den andre verdenskrig enn andre nasjoner, men man bør være forsiktig når det vipper over i ren beundring slik artikkelen om Rommel er et eksempel på her på Wikipedia. Wikipedia blir brukt av blant annet skolebarn, og jeg synes det er bekymringsverdig at en hærfører som kjempet for naziregimet blir framstillt så ukritisk og i et såpass hyllende ordelag. Artikkelen har blitt låst for redigering og all kritikk har blitt avfeid som «politisk agenda» og «ikke etablert kunnskap». Se ellers diskusjonssiden for artikkelen. --Varyag 11. nov 2006 kl. 12:23 (CET)

Det er nok litt slagside på noen artikler om Tyskland under krigen men dette er nok bare noen få artikler og problemet vil nok forsvinne over tid. Jeg foreslår at du legger frem dine ankepunkt på diskusjonssiden til de aktuelle artiklene og ser hva slags respons du får. — Jeblad 11. nov 2006 kl. 12:28 (CET)

Det har jeg allerede gjort. Ta en titt på diskusjonssiden til artikkelen om Rommel og se responsen jeg fikk med egne øyne. --Varyag 11. nov 2006 kl. 12:33 (CET)

Som en ganske ny bruker må jeg si jeg er overrasket over å oppdage at ikke bare dyrkes det sider ved Tyskland fra andre verdenskrig, men mange artikler som har med Tysklands historie, nederlag, deling, avtåelse av områder til Polen, gjenforening etc. inneholder så mange fargede og subjektive uttrykk flettet inn på de underligste steder at man må gni seg i øynene. Det innfrir forsåvidt mine fordommer mot Wikipedia som prosjekt, men er likefullt sørgelig. --Baryton 11. nov 2006 kl. 17:31 (CET)

Sjekk historikken på de artiklene... Det er opp til hver enkelt å balansere innholdet eller ikke. Svart 11. nov 2006 kl. 17:41 (CET)

Det er en bemerkelsesverdig påstand. Artikkelen om Rommel er tvertimot faktisk korrekt, objektiv og en ren oversettelse fra engelsk og tysk Wikipedia. Kph 11. nov 2006 kl. 17:48 (CET)

Jeg har ennå til gode å ha kommet over artikler av den type Baryton refererer til på norsk Wikipedia, vær snill å presenter eksempler. Historien er aldri svart/hvit, det ble også begått grusomheter mot det tyske folk, og det bør det da virkelig skrives om! Forøvrig er det et legitimt synspunkt Varyag kommer med, også Wehrmacht begikk krigsforbrytelser under andre verdenskrig, og f.eks. Rommel var (ihvertfall lenge) en av de mest Hitler- og nazistvennlige offiserene.Johannes Kaasa 11. nov 2006 kl. 17:53 (CET)

For dem som ønsker et mer balansert syn på Rommel (jeg var ikke klar over den voldsomme diskusjonen som har pågått på «Rommels» diskusjonsside), kan jeg anbefale to bøker som bygger på mer moderne forskning:

Die Militärelite des Dritten Reiches, Herausgeben von Ronald Smelser/Enrico Syring, ISBN 3 548 33220, der unge forskere på ny går gjennom lederne for Wehrmacht/Luftwaffe/Kriegsmarine
Hitlers krigare av Guido Knopp, ISBN 91-89442-17-2
Er man interessert i historie, er det ekstremt viktig å være fordomsfri og villig til å se på ting med nye øyne.Johannes Kaasa 11. nov 2006 kl. 18:18 (CET)

Nå har jeg lest gjennom diskusjonssiden og ble noe matt, la «Rommeldiskusjonen» foregå der. Derimot er det interessant på TingeT å diskutere om deler av tysk historie fremstilles subjektivt, jeg venter fortsatt på eksempler fra Baryton.Johannes Kaasa 11. nov 2006 kl. 18:38 (CET)

Jeg var tidlig inne på diskusjonen om Rommel og kunne i utgangspunktet ha sympati for Varyags innvendinger, men hans aggressive konfrontasjonslinje var ikke spesiell konstruktiv, og jeg forsøkte være en nøytral tredjepart, men mitt forsøk fungerte neppe spesielt bra, og jeg fant det best å luske ut bakvegen. Samtidig synes jeg det er fortsatt noe med det å forsøke å oppnå dialog med artikkelforfatterne i steden for bare å klage og skjelle dem ut. Siden Johannes er i denne dialogen kan jeg nevne at han forleden hadde en innvendig mot en av mine artikler. Jeg forsøkte å argumentere for mitt syn, og han for sitt. I løpet av dagen hadde jeg gått og tenkt på dette, og kom fram til at jeg måtte gi ham rett. Pussig nok hadde Johannes grublet på mine argumenter og fått større sympati for dem. Vi var altså begge på glid fra våre opprinnelige standpunkter. Det er kanskje noe av dette som enkelte debattanter mangler, et forsøk på å oppnå dialog i steden for å projisere de verste motiver på den andre. --Finn Bjørklid 11. nov 2006 kl. 23:14 (CET)

Jeg beklager at jeg til tider har vært aggressiv i min presentasjon av mindre fordelaktige sider ved Rommel, men vil gjerne påpeke at mye av denne stilen er framprovosert av Kph. Les forøvrig siste innlegg av Kph på diskusjonssiden hvor han nå påstår at jeg har kommet med «trusler mot Wikipedia», samtidig som han antyder utestengelse av meg i en tone som kan oppfattes som en trussel. Han kan glede seg over at jeg trekker meg fra enhver videre diskusjon om Rommel her på Wikipedia, og at jeg ikke kommer til å blande meg inn i artikkelen siden jeg ikke ønsker at Kph skal godkjenne mine bidrag før de blir brukt ( er forhåndssensur vanlig praksis på Wikipedia? ). Men artikkelen om Rommel er ikke objektiv slik den står i dag og vil være en skamplett for Wikipedia, ikke minst på grunn av oppførselen til Kph. --Varyag 12. nov 2006 kl. 17:12 (CET)

Den er nok fremprovosert av deg og ingen andre, først gjennom forsøk på å starte redigeringskrig og deretter gjennom å nekte å delta i noen konstruktiv diskusjon om hva som etter ditt syn bør endres i artikkelen. Videre blir alle som kritiserer dine synspunkter, f.eks. Generalstaben, beskyldt for å «gå til angrep på» deg. Siste utspill er at du antyder at du vil beklage deg i pressen over hvor forferdelig Wikipedia er, en tom og latterlig trussel, men likefullt en trussel, noe vi har nulltoleranse for her. Kph 12. nov 2006 kl. 17:27 (CET)

Standardfrasen "jeg går til avisene" oppfattes generelt som en trussel. I og med at flere av oss som skriver her jobber i og med aviser til daglig så tror jeg at jeg kan påstå at slikt gjennomgående er tomme trusler. Likevel, de er irriterende når de dukker opp og de bedrer ikke akkurat diskusjonsklimaet. :Ringer du en avis så spør de om du har diskutert saken med en administrator, så spør de om noen gidder lese diskusjonssiden til artikkelen, deretter ringer de kanskje pressekontakten til bokmålspedia, som er Bruker:Cnyborg, som leser diskusjonssiden til den aktuelle artikkelen, som så kanskje poster en notis. Da er det bedre å stille spørsmålet på diskusjonssiden med en gang, på en slik måte at en starter en konstruktiv dialog. — Jeblad 12. nov 2006 kl. 17:36 (CET)

Les diskusjonssiden, jeg har aldri truet med å «gå til avisen». En kamerat av meg som skriver for BA fant diskusjonenssiden på Rommel interessant. Om det blir en artikkel av det gjenstår å se, men at jeg nevner det som en kommentar til hvordan ting foregår her kan oppfattes som en trussel har jeg problemer med å fatte. Det blir uansett ikke meg som beklager meg, det blir han som skriver om Wikipedia, noe jeg hverken har eller ønsker å ha kontroll over. Men å true med utkastelse, hvis jeg ovenfor media påpeker hva jeg oppfatter som svakheter med Wikipedia, setter neppe Wikipedia i noe bedre lys. Dine ( Kph ) påstander utover dette gidder jeg ikke kommentere, jeg henviser heller de som måtte være interesserte til diskusjonssiden hvor de kan se selv hva som har foregått.

--Varyag 12. nov 2006 kl. 17:44 (CET)

Varyag har nå trukket seg fra wikipedia. :( Noorse 13. nov 2006 kl. 01:49 (CET)

Det er svært beklagelig at Varyag trakk seg, og saken er uheldig på flere plan. Jeg vil ikke ta stilling i konflikten men har et par forslag som kan være med på å hindre lignende episoder:

• Brukere som setter objektivitetsmerke på en artikkel SKAL begrunne det på artikkelens diskusjonsside, hvis noen prøver å balansere artikkelen bør de gi en melding om det på diskusjonssiden, og hvis ingen reagerer negativt kan de fjerne merket. Andre kan også fjerne merket.
• Administratorer SKAL ikke bruke sine verktøy i konflikter som de er en del av, hvis de har behov for det skal de henvende seg til en annen administrator.

Svart 13. nov 2006 kl. 09:51 (CET)

Nesten enig med Svart i dette, men usikker på formaningen om at "hvis noen prøver å balansere artikkelen bør de gi en melding om det på diskusjonssiden". Jeg begynte å arbeide med artikkelen uten noe egentlig siktemål om å balansere den, bare forbedre den, gjøre den fyldigere. Om den dermed er blitt mer balansert? Vet ikke. Var den veldig ubalansert før? Vet ikke. For meg ville det være et ork å sette meg inn i særlig lange og hissige diskusjoner og avlegge rapport på diskusjonssiden om gjort arbeid. Ctande 13. nov 2006 kl. 11:39 (CET)

Det vil alltid være et problem at noen brukere mener at enkelte forhold ved en artikkel er feil, ubalansert, eller på andre måter trenger oppfølging eller retting. I noen tilfeller vil en diskusjon rundt det som er problematisk gjøre at en ser alternativer som vil gi en bedre artikkel, i andre tilfeller vil en finne at endringene vil introdusere nye feil, eller endog en solid bias. I dette tilfellet tror jeg artikkelen har fått noen superlativer som ikke burde være der, rett og slett fordi det ikke gir en leksikalsk artikkel. Jeg tror også at det er mulig å skrive en artikkel om militærstrategen, og personen, uten at dette er i et motsetningsforhold. Det som ble veldig problematisk i den aktuelle diskusjonen var at det ble signalisert veldig klart at bestemte bidragsytere skulle gjøre endringene, og at disse ble beskrevet nokså ullent som at noe var galt med artikkelen. Når disse endringene ikke ble gjort så tilspisset konflikten seg. Kanskje kan en i større utstrekning la artikler stå ubeskyttet, og isteden rulle artikler langt tilbake hvis pågående redigeringer skjærer helt galt avsted. — Jeblad 13. nov 2006 kl. 15:23 (CET)

Direkte redigering er normalt det beste. Artikkelen ble ikke beskyttet mot redigeringer, men mot redigeringskrig der brukeren gjentatte ganger satte inn npovmerke uten saklig begrunnelse. I og med at brukeren signaliserte at han mente hele artikkelen var helt forferdelig og ga uttrykk for veldig sterke synspunkter anså jeg det som fornuftig å la vedkommende presentere sine endringsforslag i en temp-versjon som så senere kunne kopieres inn når det ble enighet om en versjon - men dette var tydeligvis ikke aktuelt for brukeren. Kph 13. nov 2006 kl. 15:43 (CET)

Om Rommel-artikkelen var eller fortsatt er tendensiøs er ikke avgjørende for wikipedias mulighet til å framstå som etterrettelig og objektiv. Faghistorikere kommer aldri til enighet om hva som er 100% nøytralt i framstilling av slike emner. Så strid om slike artikler må Wikipedia også leve med. Det som var svært uheldig var at utviklingen av artikkelen ble overlatt til en samarbeidende gruppe og stengt for andre. Wikipedia vil dessuten tåle en eller to skjeve artikler innenfor et område spesielt. Uten meningssensur vil artikkelen etter teorien tendere mot en stadig mer objektiv framstilling over tid. Det som kan være alvorlig, hvis det skjer, er en systematisk innplanting av ”mange fargede og subjektive uttrykk flettet inn på de underligste steder” for å fremme et politisk syn. Etter min mening er det akkurat det som har foregått siden starten av prosjektet.

Under en gjennomgang av adferd omkring utarbeidelse av artikler på no.wikipedia er det funnet en del interessante kasus. Formålet har vært innsamling av grunnlagsdata som skal videre bearbeides. Spørsmål av interesse er: hvordan ivaretas krav til framstillinger preget av upartiskhet, uhildethet, rettferdighet, saklighet, objektivitet og fordomsfritt innhold? Hvordan foregår selve prosessen i artikkelutformingen med mange aktører med ulike agendaer og kulturelle ståsteder? Hvilken taktikk og debatteknikk blir brukt? Hva ser ut til å motivere deltakerne? Dannes det grupper og hvordan fungerer de?

Enkelte observasjoner: Stor-germania
De som står bak en spesiell konto her har viklet seg inn i en fantasi om Brandenburgerprøyssen som en rettmessig del av noe i retning et stor-tysk imperium og planter inn (POV-pusher?) forstillingen inn i Wikipedia:

Enkelte jurister hevder derfor at Preussen juridisk sett fremdeles eksisterer, men ikke er handlungsfähig.

Om Kaliningrad i ”Preussen”: Mange ønsker seg en felles tysk-russisk forvaltning av området.

Antipolsk:
Friedman stammer fra polsk-jiddische jøder. Etter annen verdenskrig levet familien i Frankrike, da jøder ikke lenger var velkomne i Polen. Forøvrig med en blogg som kilde.

Steinfeld som alibi for påstand om Polen som arnested for nazisme og antisemittisme. Sekunder etter kom denne på tysk [6] lagt inn av 83.109.159.168 (NO-TELENOR-DSL-2) til forskjell fra den norsk wikipedia, ble artikkelen møtt med undring på den tyske: IP-er fra samme nett har heftige innlegg på diskusjonssiden Hvis det er et historisk faktum at Polen er et arnested for antisemittisme og nazisme, og dette er en rådende holdning blant de mest anerkjente fagfolk, så skriv en egen artikkel Polen som drivhus for antisemittisme etter 1. verdenskrig med holdbare referanser, referer gjerne til Steinfeld om han er en av dem. Men ikke utnytt biografier og andre artikler til å flette inn slike udokumenterte påstander for å farge Wikipedia.

Skrivingen fra denne kph-kontoen om den tysk-polske felleshistorien etterlater et inntrykk av at bare den ene parten, germanerne er noen stakkars forfulgte ofre.

Det er gjort forsøk på å skape et inntrykk av at enkelte polske byer *egentlig* er tyske. ([7]). For den som vil ha detaljer er det bare å følge sporene om skriving på artiklene om polske forhold og reaksjon fra enkelte polske IP-brukerkontoer.

Nazismen:
Eksempel: Norge under andre verdenskrig Studer denne kontoens innslag under [8] Denne spesielle kontoens første bidrag på artikkelen var: Landet ble besatt av tyske styrker, fordi man fryktet en alliert invasjon av landet og dessuten ønsket å sikre malmeksporten. 9. april 1940 innledet den tyske hæren sin Operation Weserübung…. Okkupasjonen av Norge kjennestegnes som en av de mest humane og fredelige okkupasjoner i nyere historie. Videre om brenningen av Finnmark: Årsaken til dette var at Den røde armé invaderte området. Tyske myndigheter sørget for evakuering av alle nordmenn til sydligere deler av Norge derfra. Når man tar i betrakning hvordan Den røde armé behandlet sivile kan dette vanskelig kritiseres.

Når en historiker inntar en synsvinkel som ”man fryktet en alliert invasjon” tar han allerede parti for denne ”man”. Her også kommenteres hendelsene i stedet for å referere: sivile kan dette vanskelig kritiseres. Se forøvrig: Diskusjon:Norge under andre verdenskrig/Arkiv1 og Diskusjon:Norge under andre verdenskrig (wolfram==kph) Artikkelen er reddet av en nokså anonym bruker Gams som i all stillhet har bidratt med stoff som i en viss grad nøytraliserer et håpløst utgangspunkt.

Et annet område som vies stor og sterk beundring er grevskap, fyrsteskap og paveskap der kontoen har mektige støttespillere som bl.a. gir resultat som artikkelen: Republikken Irland. Videre utklipp fra artikkelen Johannes Paul II grenser til det komiske der vi skulle forvente å finne en saklig leksikalsk biografi, og det virker som at ingen tør å røre dette av frykt for represalier: Innleggelsen i 2005 var den første siden høsten 1996, og om morgenen etter innleggelsen spiste paven en vanlig frokost. Hans personlige livlege dukket ikke opp på sykehuset før henimot ti-tiden, et halvt døgn etter innleggelsen. Paven fikk operert inn en slange i luftrøret for å åpne luftveiene, og har nå problemer med å snakke. Kardinal Joseph Ratzinger beroliget imidlertid pressen med at paven hadde snakket med ham på både tysk og italiensk i begynnelsen av mars.

Det som er vist til av eksempler her er toppen av isfjellet. De som vil kan følge videre i historikk-fotsporene. Andre får mene hva de vil, jeg ser dette prosjektet som kuppet og sentralt kontrollert ved hjelp av systemtekniske midler, sensur, verbal terror som tenderer mot personforfølgelser. Dette basert på det som er vist ovenfor, det som er vist av opptreden i Rommel-diskusjonen og generelt hvordan et par av de som kaller seg etablerte brukere opptrer i dette prosjektet. Rommel-diskusjonen viste igjen at den eller de som disponerer den anonyme kontoen kph uansett skal ”vinne” alle debatter ved hjelp av en bevist strategi med sterkest mulige provokasjoner og konfrontasjoner med påstander om at den motstanderen bl.a. er POV-pusher. Og om det ikke hjelper til å skremme vekk opponenten, bruk av systemtekniske maktmidler som stenging av artikler og utestengning av meningsmotstandere. Spesielt blir denne kontoens påstander om andres ”POV-pushinger” underlig når en ser på hvor ofte kph-kontoen selv planter inn kommentarer og meninger. Det mangler nå bare en formalisert forordning om å avgi troskapsed til denne kontoen. Det er derfor meget forståelig at mennesker som ønsker siviliserte omgangsformer trekker seg vekk. Den siste nå bruker Varyag. Til alle andre: Vel bekomne. --WFObservatør2 23. nov 2006 kl. 07:03 (CET)

På generell basis kan det nevnes at påstander om at kontoer er felleskontoer er vanskelig å etterprøve og derfor etterlater et inntrykk av at slike påstander er gitt på sviktende grunnlag. Videre er det neppe noen hemmelighet at en del administratorer får mye motbør når de må ty til "maktmidler" for å begrense enkeltes diskusjonsiver. I dette tilfellet er det en bruker som mener at en del utsagn helt tilbake til 2004 illustrerer hans syn, noe som vedkommende må få lov til så lenge historikken ligger åpent tilgjengelig. Når det gjelder bruker Kph så er han vel mer kjent for at han ikke stopper problemdiskusjoner i tide og at han ikke blokkerer hva jeg har oppfattet som regulær trolling i en del artikler. På noen av de tidligere omtalte artiklene er det invitert til diskusjon om artiklenes innhold, uten at det virker som artiklenes innhold er det primære for debattantene, men snarere en diskusjon om prosessen rundt redigeringen og hvorvidt bestemte brukere er meningsberettiget eller ikke. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 08:29 (CET)

Når det gjelder bruker Kph så opplever jeg vedkommende som en stor ressurs for bokmålswikipedia. At han har en interesse for tyske forhold er vel som de fleste av oss, for min del er jeg spesielt interessert i den norske handelsflåten under andre verdenskrig. Jeg kan ikke si at jeg opplever at Kph pusher et spesielt pro-tysk standpunkt (virker som WFObservatør2 mer enn antyder at Kph har en usunn beundring for Tyskland før 8. mai 1945). Når det gjelder bruker Varyag så syns jeg han ga seg vel lett, i stedet for å komme med konstruktive innspill som han ble oppfordret til så forsvant han. Han om det, men at en bruker ikke benytter de muligheter man har for over tid å bearbeide en artikkel kan man ikke godt kritisere Wikipedia for. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 08:48 (CET)

KPH er tyskvennlig inntil det revisjonistiske, egentlig er det greit, det utfordre en virkelighetsoppfatning som ellers kan bli vel politisk korrekt og preget av at vinnerne skrev historien. Problemet er at det er svært få som tør/vil/eller hva det nå er å balansere det han skriver, det er en svaket med kulturen her. --Svart 23. nov 2006 kl. 10:23 (CET)

Kph er utvilsomt en stor ressurs, men i kontrast til dette står den fanatiske tyskvennligheten. Eksempler på dette er diskusjonene om Wrocław, Gdańsk og Szczecin. –Peter J. Acklam 23. nov 2006 kl. 10:55 (CET)

Brukeren som opptrer over har dukket opp på Wikipedia med nye kontoer med jevne mellomrom for å bedrive trolling, og har åpenbart sin vendetta. Utsagnene som presenteres er dels gamle og dels tatt ut av sin sammenheng. Jeg tar på det sterkeste avstand fra disse påstandene. Jeg er ikke noe mer germanofil enn jeg er frankofil eller anglofil, men jeg har skrevet mer om Tyskland fordi jeg kjenner landet bedre. Jeg skriver både om positive ting og mindre positive ting knyttet til Tyskland (som nå for noen dager siden om jødedom i Frankfurt, som dessverre er en historie om mye antisemittisme). Det samme gjelder forresten Polen, skjønt jeg skriver ikke like mye om Polen siden det landet kan jeg mindre om.

Polen har fra første stund ligget den aktuelle brukeren på hjertet og redigeringer i f.eks. Steinfeldartikkelen vekker hos meg assosiasjoner til lignende angrep på NRK og til nettstedet www.maxveritas.com. At noen skulle sagt at Polen skulle være "arnested for nazisme" er en grov løgn fra brukeren. Her på Wikipedia har vi bare bragt videre påstander om at det også finnes antisemittisme i Polen og at Pilsudskistyret var "fascistoid". Disse påstandene er grundig dokumentert av Steinfeld på nrk.no.

Jeg kan forøvrig ikke med min beste vilje se hva som skulle være galt med artiklene om Johannes Paul II eller Republikken Irland. En så omfattende biografi som pavens vil nødvendigvis rapportere mer detaljert enn andre biografier, og pavens helsetilstand er det mange mennesker som er interessert i selv om dette ikke gjelder en viss bruker som tidligere har vist at han har en antikatolsk agenda. Kph 23. nov 2006 kl. 12:31 (CET)

At det i enkelte miljøer i baltiske land er en noe merkelig historieskriving er velkjent, selv om det er lite populært å omtale. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 13:22 (CET)

Aviser med Wikipedia som kilde

Her er vi referert til og her osv

De henviser til nn så mye så mulig siden de da er en nynorsk avis. Søk i avisen etter Wikipedia, kommer mange treff.

Signatur lagt til å forfalsket for arkiveringsgrunner.. -- Atluxity^wp:ea 3. nov 2006 kl. 15:22 (CET)

Hvem er kjent

Jeg har forsiktig skrevet noen biografier, om misjonærer (for det meste), men er usikker på hvem som kan få et oppslag og hvem som faller utenfor. Men, det var ikke et spørsmål... Det jeg ville skrive var - er det noen grenser her. Hvem er kan få omtale og hvem faller utenfor. -- Halvard 23. nov 2006 kl. 01:34 (CET)

Ikke så lett å si. Ser Chris har foreslått den siste du la inn slettet. En test kan være å Google vedkommende, men ikke alltid. Anne-Sofie Østvedt var f.eks ikke å finne på nett når jeg la ut info om henne på engelskspråklig Wikipedia - og hun var en svært sentral motstandsleder i Norge under andre verdenskrig (tror noen slettet artikkelen om henne på bokmålswikipedia. Så om du kan sannsynliggjøre at vedkommende er kjent innen misjonsbevegelsen så er det noe som gjør at vi bør ha en artikkel om vedkommende, syns jeg. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 07:11 (CET)

Takk for svar. Jeg fant ikke igjen mitt eget innlegg da jeg skrev det inn under kunstnere og wikipedia. Dette var egentlig tenkt som et innlegg dit. «Den siste jeg la inn» er fra en kilde, i bladet Korsets Seier, det var en omtale i anledning hans årsmarkering (bursdag). Jeg har tatt vare på kilden. Om oppslaget blir slettet, er det ikke slik at det betyr veldig mye for meg. Jeg legger inn artikler litt tilfeldig. Misjonærer arbeider for andre, sosialt, humanitært og «kristelig», de er svært litt opptatt av egen karriere. Skal prøve å finne ut mer i løpet av helgen, kanskje han har fått en utmerkelse av noe slag, en pris eller medalje...utgitt bøker... ?? --Halvard 23. nov 2006 kl. 19:04 (CET)

Bare hyggelig. Du bør og ta en titt på debatten på slettesiden, det viktige er å ha noen eksterne referanser [9]. Poenget med det er jo at det skal ha en viss almen interesse. Men at han er omtalt i «Korsets Seier» gjør det klart mer interessant mht å ha en artikkel om han. En annen sak, som og nevnes i diskusjonen på nettet er at man kan være godt mer kjent før i tiden, eller i andre land, og det gjelder jo spesielt misjonærer. Så fint om du sjekker litt rundt og finner noen kilder. Mvh - Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 19:51 (CET)

Svært spennende debatt

Dessverre er programvareløsningen som brukes av Wikipedia lite egnet til å fasilitere oversiktlige diskusjonsfora. Dette fører til at det er vanskelig å følge med på hva som skjer. Til alle dem som ikke finleser historikken mellom hver gang de leser Tinget for å finne ut hva som har skjedd siden sist, vil jeg tipse om at i en av diskusjonstrådene som ligger nesten øverst på siden, Dyrkelse av det tyske fra andre verdenskrig., skrives det mye spenstig nå. Senest et monumentalt innlegg av WFObservatør2 som åpenbart representerer noen som har nedlagt et visst arbeid i å foreta blant annet trafikk- og trendanalyser av det som beskrives som et samordnet miljø av brukere knyttet til bestemte ømtålige temaområder. __meco 23. nov 2006 kl. 10:10 (CET)

Jeg følger debatter med stor interesse, selv om jeg holder meg unna de fleste av dem. Et godt råd til dere som er administratorer, er å skille mellom hvilken hatt dere benytter. Går dere med «administratorhatt», så bør dere ikke blande dere inn i diskusjoner hvor dere eller ellers burde benytte «hverdagshatt». Det vil si at man bør være veldig forsiktig med å benytte administratorverktøyer i debatter hvor man selv er involvert. Kjetil2006 23. nov 2006 kl. 10:29 (CET)

Det var noe av det første som ble sagt til meg da jeg fikk adminbit'en... Men, det er dessverre meget menneskelig å glemme den der :S Noorse 23. nov 2006 kl. 10:35 (CET)

WFObservatør2 dukker opp med med ujevne mellomrom på litt forskjellig brukernavn. Jeg vil ikke anbefale noen å gå etter andre brukere, administratorer eller ikke, på denne måten. For de som tenker i de banene så vil jeg anbefale å lese arbcomavgjørelsene rundt CoolCat vs Davenbelle og Stereotek og CoolCat og Megaman Zero vs Moby Dick. Trolig vil utfallet bli likt på lignende saker hvor noen metodisk går etter andre på bokmålspedia, selv om vi da må bruke andre virkemidler fordi vi ikke har noe slikt som den engelske Arbitration Committee. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 19:58 (CET)

Angående hvor lett/vanskelig det er å følge med på Tinget, tror jeg det meste kunne ha vært løst ved å ha en undersideløsning, hvor man da ser de sist endrede trådene på Spesial:Recentchangeslinked/Wikipedia:Tinget, og man kan da også kategorisere trådene bedre. Jeg kan ikke se noen negative sider ved dette. Jon Harald Søby 23. nov 2006 kl. 20:01 (CET)

Jeg synes det er positivt med slike påminnelser om å titte oppover Tinget når det er spennende ting som skjer. Om ingen har noe imot det, så kunne vel kanskje bare Jon Harald satt opp en test av hvordan han mener Tinger bør være, også får vi andre se hva vi mener. Selv er jeg ikke helt klar over fordelene og ulempene ved en underside-løsning. Vil det gjøre arkivering vanskligere eller lettere? Vil det bli mer avansert å starte en ny tråd her? -- Atluxity^wp:ea 23. nov 2006 kl. 21:14 (CET)

Jeg er veldig stemt for å prøve en slik løsning. Den ble jo såvidt utprøvd for noen måneder siden da {{Tinget}} ble laget av ZorroIII. __meco 23. nov 2006 kl. 21:20 (CET)

Undersider vil brekke arkiveringa slik den er implementert nå. Ved å gå over til bruk av undersider må man forvente manuell arkivering, i hvertfall i starten. ZorroIII 23. nov 2006 kl. 21:35 (CET)

Såvidt jeg husker så er ikke en arkiveringsbot nødvendig om en lager et trådbasert Tinget. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 21:58 (CET)

Uforståelig tolkning av administratorrollen

Jeblad har ved flere anledninger gitt uttrykk for at en overordentlig viktig del av administratorrollen, i særdeleshet administratorrollen han selv utøver, handler om å disiplinere og begrense diskusjoner, så «de ikke flyter helt ut» (mitt uttrykk). Senest i diskusjonen Dyrkelse av det tyske fra andre verdenskrig skriver John Erling, «Videre er det neppe noen hemmelighet at en del administratorer får mye motbør når de må ty til "maktmidler" for å begrense enkeltes diskusjonsiver.» Jeg kan ikke med min beste vilje og innlevelsesevne forstå hvor han har fått denne forståelsen fra om at administratorer «må» begrense brukeres diskusjonsiver. Dette er en holdning som, slik jeg ser det, bunner i formyndertankegang, at noen «vet best» og må ta de andre i skole, dvs. sette dem på plass – og går det ikke med det gode, ja, da får vi ta andre metoder i bruk. Det er ikke så mye som kan gjøres for å omprogrammere andres virkelighetsforståelse, om man aldri så gjerne skulle ønske det, uten å ty til manipulative metoder, men jeg velger ihvertfall å gjøre anskrik, nå som tidligere, mot at Jeblad, eller andre, gjennom stadig å gjenta disse uakseptable verdiene, skal oppnå at det oppegående segmentet av Wikipedia-redaktører skal resignere og uforbeholdent la maktmennesker og sosialingeniører overta roret. __meco 23. nov 2006 kl. 10:37 (CET)

Meco, kan vi ikke jobbe med artikler istedenfor å diskutere? Hvor mange forbedringer, eller utbredelser hadde ikke kunnet finne sted om vi ikke hadde hatt tinget f.eks.? Noorse 23. nov 2006 kl. 10:39 (CET)

Noorse, åpen debatt er en av grunnene til at demokratier har en tendens til å vinne over diktaturer. --Svart 23. nov 2006 kl. 10:48 (CET)

Er ikke uenig med deg i det, Svart, men det hender at diskusjoner tar av i de rareste retninger - slik at det virker som om brukere glemmer at vi er her for en encyclopaedie, og ikke for å ponere og diskutere... Ok? Noorse 23. nov 2006 kl. 10:53 (CET)

Jeg vet ikke om det gjør meg spesielt unik, men jeg klarer visst å gjøre begge deler. Nå har jeg snart ferdigstilt artikkelen om oldefaren min, Ola Raknes, og jeg håper den vil falle i smak. __meco 23. nov 2006 kl. 10:56 (CET)

Jeg skjønner din bekymring, meco, men jeg tror den er malplassert. Vi lager leksikon, og om vi i prosessen får noen til å føle seg forulempet eller såret, så er det mindre viktig. Leksika handler om fakta, og fakta kan man ikke diskutere seg fram til. Av og til er det bullshit folk kommer med, og da syns jeg ikke vi skal være mindre politisk ukorrekte enn at vi sier det, stenger bullshitterne ute hvis de fortsetter å støye, og fortsetter arbeidet der vi slapp. Elitisme? Kanskje det, jeg ser ingen problem med det her. - Soulkeeper 23. nov 2006 kl. 10:52 (CET)

Det er nok et problem å stenge ned diskusjoner, men vi må nok se i øynene at i noen tilfeller er diskusjonene målet og ikke et middel for å nå et mål. Når hovedmålet blir å trumfe gjennom at spesielle brukere skal stille som sekretærer for andre brukere, eller at spesielle historietolkninger er riktigere enn andre (selv om disse er historisk korrekte) med påfølgende personangrep, så mener jeg bestemt at diskusjonene sklir ut i en retning som er uakseptabel. Selv om en da synes det er kjedelig å beskytte sider og blokkere brukere så må dette gjøres. For å bruke noen velvalgte ord fra min bestefar; Det finnes også dårlige nordmenn og gode tyskere, han var nn-fange i Tyskland. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 11:08 (CET)

Ny studie av Wikipedia

Uten at jeg har har lest resultatene, det er lagt ut en ny studie av hvor sikker informasjon på Wikipedia er: http://firstmonday.org/issues/issue11_11/chesney/. Cnyborg 23. nov 2006 kl. 20:36 (CET)