Vitenskapsåret 1768
| Vitenskapsåret 1768 |
| 1766 | 1767 | 1768 | 1769 | 1770 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1768 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1768.
Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]
- Peter Simon Pallas begynner en ekspedisjon i Det russiske keiserdømmet. Rapporter ble fortløpende publisert under tittelen «Reise durch verschiedene Provinzen des Russischen Reichs» (Reise gjennom forskjellige provinser i det russiske rike).
Geologi[rediger | rediger kilde]
- I Frankrike : Utvinning av kaolin starter i Saint-Yrieix-la-Perche for framstilling av porselen fra Limoges.
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- Joseph Wright of Derby maler «Et eksperiment med en fugl i en luftpumpe».
Kjemi[rediger | rediger kilde]
- Carl Wilhelm Scheele isolerer hydrogen og andre stoffer. Han observerer hvordan sølvklorid blir mørkere av eksponering for lys, og at trekull absorberer gasser.
Biologi[rediger | rediger kilde]
- Siste observasjon av stellersjøku i Barentshavet før utryddelsen.
- Caspar Friedrich Wolff får publisert begynnelsen av «De Formatione Intestinarum» (Om tarmens dabnnelse) i tidsskriftet for "Det keiserlige akademiet for kunst og vitenskap" i St. Petersburg, et viktig verk innen embryologien.[1]
- Josephus Nicolaus Laurenti får publisert beskrivelsen av klassen reptiler i «Specimen Medicum, Exhibens Synopsin Reptilium Emendatam cum Experimentis circa Venena» om de giftige egenskapene ved krypdyr og amfibier. Han får også publisert «Il Dragone», beskrivelsen av olm, en av de første beretningen om et huledyr i den vestlige verden.
- Lazzaro Spallanzani utfordrer teorien om spontan generasjon av mikroorganismer.
Botanikk[rediger | rediger kilde]
- Bougainvillea klassifiseres for første gang i Brasil av Philibert Commerçon, en botaniker som fulgte med Louis Antoine de Bougainvilles jordomseiling.[2]
- Henri-Louis Duhamel du Monceau får publisert «Traité des arbres fruitiers» (Avhandling om frukttrær), Paris.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Nicolas de Condorcet får publisert «Essai d’analyse».
- Leonhard Euler bruker lukkede kurver, senere kalt Euler-diagram, for å illustrere et syllogistisk resonnement.[3]
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Copleymedaljen: Peter Woulfe, irsk kjemiker, for eksperimenter med destillering av syrer, flyktige alkali og andre stoffer.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 21. mars – Joseph Fourier (død 1830, fransk matematiker og fysiker.
- 18. juli - Jean-Robert Argand (død 1822), fransk matematiker.
- Ukjent dato − Wang Zhenyi (død 1797), kinesisk astronom.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 8. juni − Johann Joachim Winckelmann (født 1717), tysk arkeolog.
- 27. august − Giuseppe Simone Assemani (født 1687), libanesisk-italiensk orientalist.
- 11. september - Joseph-Nicolas Delisle (født 1688), fransk astronom.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Petrunkevitch, Alexander (1920). «Russia's Contribution to Science». Transactions of the Connecticut Academy of Arts and Sciences. 23: 235.
- ^ «Genus: Bougainvillea Comm. ex Juss.». Germplasm Resources Information Network. USA:s jordbruksdepartement. 7. juli 2010. Besøkt 14. desember 2010.
- ^ Euler, L. (1768). Lettres à une princesse d'Allemagne sur divers sujets de physique et de philosophie. St. Petersburg.