Joseph Wright of Derby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et eksperiment med en fugl i en luftpumpe, av Joseph Wright, 1768, National Gallery, London

Joseph Wright (født 3. september 1734, død 29. august 1797), kalt for «Wright av Derby», var en engelsk maler av landskap og portretter som har blitt fremmet som «den første profesjonelle maler som uttrykte ånden i den industrielle revolusjon».[1]

Wright er kjent for hans bruk av malerteknikken chiaroscuro («kjellerlys») som uttrykte seg i kontrasten mellom lys og mørk, og for hans malerier med objekter opplyst fra skjæret av stearinlys. Hans malerier med tema fra hvor vitenskapen ble født fra alkymi, ofte basert på møter i Lunar Society («Månesamfunnet»), en gruppe av meget innflytelsesrike vitenskapsmenn og industriledere som levde i området Midlands i England, er en betydelig dokumentasjon av den strid som vitenskapen hadde mot religiøse verdier i den perioden som er kjent som Opplysningstiden.

Mange av Wrights malerier og tegninger er eid av Derbys byråd, og er utstilt i Derby Museum and Art Gallery, og derfra blir de tidvis utlånt til andre kunstgallerier og museer.

Liv[rediger | rediger kilde]

Selvportrett ca. 1780, olje på lerret, Yale Center for British Art.

Joseph Wright ble født i Irongate i Derby som sønn av John Wright (1697–1767), en fullmektig som senere ble bykontorist, og hans hustru, Hannah Brookes (1700–1764). Han var den tredje av deres fem barn. Wright ble utdannet ved Derbys gymnas og lærte seg selv å tegne ved å kopiere trykk. Dedikert til å bli en maler dro han til London i 1751 og studerte i to år under den respekterte portrettmaleren Thomas Hudson, en mester i stilen til Joshua Reynolds. Etter å ha malt portretter i Derby for tid arbeidet Wright igjen som assistent for Hudson i femten måneder. I 1753 reiste han tilbake og bosatte seg i Derby og varierte sitt arbeid med portretter med å uttrykke sine figurer med sterk chiaroscuro under kunstig lys, noe hans navn er hovedsakelig assosiert med. I tillegg gjorde han flere landskapsmalerier. I 1756 arbeidet Wright på nytt i femten måneder hos Hudson og knyttet da et livslangt vennskap med hans medelev John Hamilton Mortimer. Wright hadde også en produktiv periode i Liverpool fra 1768 til 1771 hvor han malte portretter. Disse omfattet bilder av en rekke prominente borgere og deres familier.

Portrett av D'Ewes Coke, hans hustru Hannah, hans fetter Daniel Coke, portrettmaleri av Wright, ca. 1782

Wright giftet seg med Ann (også kjent som Hannah) Swift, datteren til en eier av blygruver, den 28. juli 1773[2] og ved slutten av året besøkte de Italia hvor de ble fram til 1775. Ekteparet fikk seks barn hvor av tre døde som spedbarn. Mens Wright var i Napoli ble Wright vitne til et utbrudd i vulkanen Vesuv, noe som ble emne for mange av hans påfølgende malerier. Tilbake fra Italia etablerte han seg som portrettmaler i Bath, men fikk liten oppslutning og vendte derfor tilbake til hjembyen Derby hvor han forble resten av livet. Han ble økende grad astmatisk og nervøs, og for disse plagene ble han behandlet av sin venn doktor Erasmus Darwin. Ann Wright døde den 17. august 1790, og den 28. august 1797 døde han selv i sitt nye hjem i No. 28 Queen Street, Derby, hvor han hadde tilbrakt sine siste måneder sammen med sine to døtre.[2]

Wrigth var en hyppig bidragsyter til utstillingene til Society of Artists, kunstnersamfunnet, og til utstillingene til Royal Academy, hvor han ble innvalgt som assosiert i 1781 og som fullt medlem i 1784. Han kom dog til å avslå denne æren på grunnlag av at han ikke var blitt mottatt riktig, og dette vanskeliggjorde hans offisielle forbindelse med institusjonen, skjønt han fortsatte å bidra til utstillingene fra 1783 og fram til 1794.

Fra 1765 stilte Wright ut i London, årlig i kunstnersamfunnet, 1765-1776, deretter mindre regelmessig fra 1778 og 1794 ved Royal Academy. Wright stilte også ut i 1778 og 1783 hos Free Society of Artists og i 1784 og 1787 ved Society for Promoting the Arts i Liverpool. Merkelappen «Wright of Derby» ble først gitt ham av kunstanmelderen fra Gazetteer i 1768. I en tidsalder hvor det var upassende å benytte seg av en kunstners fornavn ble det nødvendig å skille mellom arbeidene til to kunstnere tiltalt som «Mr Wright», Joseph Wright som begynte å stille ut i 1765, og en Wright, av Liverpool, som hadde stilt ut siden 1762. Av bekvemmelighet har denne merkelappen Wright of Derby blitt værende i bruk til den dag i dag.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Grotte om kvelden, av Joseph Wright, 1774,
Smith College Museum of Art, Northampton, Massachusetts.

Wright er sett på sitt beste i sine emner opplyst av stearinlys, gode eksempler er Three Gentlemen observing the 'Gladiator' (Tre herrer iakttaker Gladiatoren, 1765), hans A Philosopher Lecturing on the Orrery (En filosof foreleser i planetarium, 1766), i Derby Museum and Art Gallery, og An Experiment on a Bird in the Air Pump (Et eksperiment med en fugl i luftpumpe, 1768), i National Gallery i London. Hans Old Man and Death (Den gamle mannen og Døden, 1774) er også en påfallende og individuell produksjon.

Joseph Wright of Derby malte også Dovedale by Moonlight (Dovedale i måneskinn) hvor han fanget inn et jordbrukslandskap om natten under fullmåne. Det henger i dag i Allen Memorial Art Museum ved Oberlin College.[3] Dets motstykke, Dovedale by Sunlight (Dovedale i solskinn, ca. 1784-1785) fanget inn dagslyset. Et annet måneskinnslandskap henger i det amerikanske galleriet John and Mable Ringling Museum of Art i Sarasota i Florida, tilsvarende dramatisk hvor månen er skjult av en buebro over vannet, men lyser opp scenen, noe som gjør at vannet glitrer i kontrast til det dunkle landskapet. Et annet minneverdig bilde fra hans tur til Lake District i nordlige England er Rydal Waterfall fra 1795

Cave at evening (Grotte om kvelden, se illustrasjon til høyre) er malt med den samme dramatiske chiaroscuro som Joseph Wright er kjent for. Maleriet ble utstilt i løpet av 1774 mens han fortsatt oppholdt seg i Italia. Merk likhetene til et maleri i Museum of Fine Arts i Boston, Grotto by the Seaside in the Kingdom of Naples with Banditti, Sunset (Grotte ved sjøsiden i kongedømmet Napoli med Banditti, solnedgang, 1778).[4]

Malerier for den britisk opplysningstid[rediger | rediger kilde]

En alkymist i søken etter filosofens stein, av Joseph Wright, 1771

Wright hadde nær kontakt med de pionerene industrilederne i Midlands. To av hans mest betydningsfulle patroner var Josiah Wedgwood, kreditert for industrialisering av framstilling av keramikk, og Richard Arkwright, ansett som skaperen av fabrikksystemet innenfor bomullsindustrien. En av Wrights studenter, William Tate, var onkel til den eksentriske filantropen og eiendomseieren, kjent for sin tunneler ved Liverpool, Joseph Williamson, og Tate fullførte en del av Wrights arbeider etter hans død. Wright hadde også forbindelser til Erasmus Darwin og andre medlemmer av Lunar Society som førte sammen en rekke ledende industriherrer, vitenskapsmenn og filosofer. Selv om disse møtene ble holdt i Birmingham levde Erasmus Darwin, bestefar til Charles Darwin, i Derby og en del av maleriene til Wright, som i seg selv er bemerkelsesverdige for deres dyktige bruk av lys og skygge, er fra eller inspirert av møtene i Månesamfunnet.

An Experiment on a Bird in the Air Pump (1768), viser mennesker samlet rundt et tidlig eksperiment for luftens vesen og dens evne til å understøtte livsformer.

The Alchemist in Search of the Philosopher's Stone (En alkymist i søken etter filosofens stein, 1771) avbildet oppdagelsen av elementet fosfor av den tyske alkymisten Hennig Brand i 1669. En flaske hvor et stort kvanta med urin hadde blitt kokt ned er sett mest den brister til lys da fosforet, som er rikelig av i urin, spontant tennes i møte med luft.

A Philosopher Lecturing on the Orrery viser en tidlig mekanisme for å demonstrere planetenes bevegelser rundt solen. Den skotske vitenskapsmannen James Ferguson (1710–1776) gjennomførte en rekke forelesninger i Derby i juli 1762[5][6] basert på hans bok Lectures on Select Subjects in Mechanics, Hydrostatics, Pneumatics, Optics &c. (1760). For å illustrere hans forelesninger hadde Ferguson benyttet en rekke maskiner, modeller og instrumenter. Wright var muligens tilstede ved disse samtalene, særlig ettersom billetter var tilgjengelige hos John Whitehurst, Wrights nære nabo, en urmaker og forsker. Wright kunne også ha tegnet basert på Whitehursts praktiske kunnskap for å lære mer om planetariet og dens arbeidsmåte.

Disse realitetsbetonte maleriene er vurdert til å ha hatt metaforisk betydning også, fosforets bristningen til lys foran en bedende figur antyder den problematiske overgangen fra tro til filosofisk forståelse og opplysning, og de ulike uttrykkene til figurene rundt fuglen i luftpumpen indikerer en opptatthet eller bekymring for den mulige umenneskelighet i den kommende vitenskapens tidsalder.[7] Disse maleriene representerer et høydepunkt i vitenskapelig undersøkelser som begynte å underminere religionens makt i de vestlige samfunn. Rundt ti år senere kom forskere til å bli forfulgt og undertrykt i kjølvannet og motreaksjonen til den franske revolusjon i 1789, i seg selv en kulminasjon av opplysningstidens tenkning. Joseph Priestley, et medlem av Lunar Society, forlot England i 1794 etter at hans laboratorium i Birmingham ble knust og hans hus brent ned av en pøbelgjeng som protesterte mot hans frimodig støtte til den franske revolusjon. I Frankrike ble kjemikeren Antoine Lavoisier henrettet i giljotinen på høyden av revolusjonsterroren. Politikeren og filosofen Edmund Burke i hans berømte verk Reflections on the Revolution in France (Refleksjoner om revolusjonen i Frankrike, 1790), knyttet fysikere og særlig Priestley til den franske revolusjonen; han skrev senere sitt Letter to a Noble Lord (Brev til en edel herre, 1796) at radikalere som støttet vitenskap i Storbritannia «anså mennesket i deres eksperimenter som ikke mer enn hva de gjorde med mus i en luftpumpe».[8] I lys av denne kommentaren synes Wrights maleri av en fugl i en luftpumpe særlig forutvitende.

Det var på denne bakgrunn at Charles Darwin, sønnesønn av Erasmus Darwin, kom til å bidra til konflikten mellom vitenskap og religiøs tro et halvt århundre senere i utgivelsen av hans bok Artenes opprinnelse i 1859.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke med planetarium
Joseph Wright 6th Form Centre

Wrights fødselsted ved 28 Irongate i Derby er minnet med en representasjon av et symbol på et planetarium på en byste på fortauet i nærheten.

Joseph Wright ble gravlagt i kirkegården til kirken St Alkmund's i Derby. Kirken ble kontroversielt revet i 1968 for å gjøre plass til en stor nyseksjon til den indre ringvegen som gikk gjennom byens sentrum, og ligger nå under vegen. Wrights levninger ble overført til gravlunden ved Nottingham Road. I 1997 ble hans gravstein plassert ved siden av Derbys katedral, og 2002 ble den plassert på innsiden og montert i veggen på et prominent sted i nærheten av det godt besøkte minnesmerket til Bess av Hardwick.[9]

Joseph Wright har også gitt navn til 6. formsenteret som er lokalisert på Cathedral Row i Derby, ikke langt fra Iron Gate. Joseph Wright Centre ble åpnet i 2005 som det nye flaggskipet for Derby College. Lærestedet er navngitt etter maleren fra 1700-tallet grunnet at hans «kunstverk fanget inn de mange vitenskapelige og teknologiske framgangene til den industrielle revolusjon. Tro til ånden til Joseph Wrights prestasjoner, har dette nye senteret blitt den ideelle rammen for å fremme dine egne karriereplaner.»[10]

Andre verker[rediger | rediger kilde]

  • Grotto by the Seaside in the Kingdom of Naples with Banditti, Sunset (1778) Museum of Fine Arts, Boston[11]
  • Mrs. Francis Boott (1790-3) Museum of Fine Arts, Boston[11]
  • Romeo and Juliet: the tomb scene (1790) Derby Museum and Art Gallery
  • Virgil's Tomb (tre versjoner, 1779 to 1785)
  • Indian Widow (1784)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bemrose, W. (1885): The life and works of Joseph Wright, commonly called ‘Wright of Derby’
  • Busch, W. (1986): Joseph Wright of Derby: Das Experiment mit der Luftpumpe: eine heilige Allianz zwischen Wissenschaft und Religion, (Frankfurt am Main)
  • Fraser, D. (1987): Wright in Italy
  • Nicolson, B. (1968): Joseph Wright of Derby: painter of light, 2 bind
  • Rosenblum, R. (Mars 1960): ‘Wright of Derby: Gothick realist’ i Art News [USA], 59/1, 24–7, 54
  • Nicolson, B. (1968): ‘Addenda to Wright of Derby’, Apollo, 88 , suppl. Notes on British art, 12, pp. 1–4
  • Nicolson, B. (1988): ‘Wright of Derby: addenda and corrigenda’, Burlington Magazine, 130, 745–58
  • Graciano, Andrew (2005): «‘The Book of Nature is Open to All Men’: Geology, Mining and History in Joseph Wright’s Derbyshire Landscapes» i: The Huntington Library Quarterly (68: 4), 583-600.
  • Graciano, Andrew (2004): «Shedding New Botanical Light on Joseph Wright’s Portrait of Brooke Boothby: Rousseauian Pleasure versus Medicinal Utility» i: Zeitschrift für Kunstgeschichte (no. 3), 365-380.
  • Solkin, D. H. (1993): Painting for money: the visual arts and the public sphere in eighteenth-century England, 214–246
  • Wallis, J. (1997): Joseph Wright of Derby

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Joseph Wright – bilder, video eller lyd