Vitenskapsåret 1776

	Vitenskapsåret 1776
	1774 \| 1775 \| 1776 \| 1777 \| 1778
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1776 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1776.

Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]

12. juli - James Cook legger ut fra Plymouth på sin tredje ekspedisjonen for å utforske Stillehavet og nordområdene.

Jean Sylvain Bailly får utgitt Histoire de l’Astronomie (Astronomiens historie). Paris.
Joseph Louis Lagrange får publisert en artikkel om planetbanenes stabilitet.^[1]

James Keir hypotetiserer at noen bergarter, som for eksempel Giant's Causeway, kan være dannet ved krystallisering av størknet lava.

25. januar - Joseph Priestley foreleser i Royal Society over et kommuniké kalt Observations on Respiration and the Use of the Blood, som beskriver betydningen av luft for respirasjon og blod.

30. november – John Pringle foredrar A discourse upon some late improvements of the means for preserving the health of mariners (En utredning av nylige forbedringer i måten å bevare sjøfolks helse) overfor Royal Society, der han anbefaler og publiserer James Cooks metoder for å unngå skjørbuk til havs.

9. mars - Adam Smiths bok Wealth of nations kommer ut i første opplag. Boken utgjør et nybrott for samfunnsøkonomi som fag,
Første bind av Edward Gibbons bok Romerrikets nedgang og fall blir utgitt.

Copleymedaljen: James Cook, britisk kommandørkapten og oppdagelsesreisende, for en artikkel som beskriver hans metode for å bevare mannskapets helse på «HMS Resolution».

4. januar - Bernardino Drovetti (død 1852), italiensk diplomat og oppdagelsesreisende.
1. april - Sophie Germain (død 1831), fransk matematiker.
9. august - Amedeo Avogadro (død 1856), italiensk kjemiker.
13. oktober - Peter Barlow (død 1862), britisk matematiker og fysiker.
3. desember – Nicolas Charles Seringe (død 1858), fransk fysiker og and botanist.

^ Trimble, Virginia; Williams, Thomas R.; Bracher, Katherine; Jarrell, Richard; Marché, Jordan D.; Ragep, F. Jamil (2007). Biographical Encyclopedia of Astronomers (engelsk). Springer Science & Business Media. s. 667. ISBN 9780387304007.