Pierre Gassendi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pierre Gassendi
Pierre Gassendi på tiden ved katedralen i Digne

Pierre Gassendi (født 22. januar 1592 i Champtercier ved Digne, død 24. oktober 1655 i Paris) fra en fransk katolsk prest, naturforsker og filosof. Gassendi ble utnevnt til professor i matematikk ved Collège royal i Paris i 1645. Han var en av de få personene som observerte Merkurpassasjen 7. november 1631. Gassendi var en av Nikolaus Kopernikus' støttespillere innen astronomi og bidro mye for å få frem hans meninger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Grassendi ble i 1616 doktor i teologi i Avignon. Han ble presteviet 1617 og samme år lærer i filosofi ved universitetet i Aix-en-Provence, men ble i 1622, da jesuittene var kommet til byen, erstattet av en av dem og sendt bort, deretter oppholdt han seg ofte i Paris.

I 1634 ble han prost ved domkirken i Digne. I 1646 mottog han lærerstolen i matematikk ved College de France, men sykdom tvang ham i 1648 til å reise sydpå. Etter å ha oppholdt seg i forskjellige byer vendte han i 1653 tilbake til Paris, hvor han etter sigende som følge av tretten årelatinger på én dag døde.

Faglig verk[rediger | rediger kilde]

Gassendi, som var en elskverdig karakter med megen humor, stod i forbindelse med en lang rekke av tidens betydeligste menn. Hans største betydning ligger i at han har hadde mot og evne til at påvise at de overleverte beskyldninger mot Epikur, som ble betraktet som symbol på den mest utpregede hedenskap, var grunnløse, samt i at han, uten dogmatisk å hevde den som eneste mulige grunnlag for filosofiske forklaringer, har fremstilt atomlæren som best egnet til naturforklaringen.

Hans fremstilling er vesentlig i overensstemmelse med Epikur og Lukrets, men er dog på enkelte punkter omformet, slik at den bedre passet med den moderne mekaniske naturopfattelse og har noe teologisk tillempning i utenverkene.

Mot Descartes rettet han en skarpsindig og i flere henseender treffende kritikk. Han talte sansningens og erfaringens sak, men i øvrig er det verdensbilde som han selv antok, høyst forskjellig fra det tilsynelatende umiddelbart sanselige. Han har i astronomien, som han gav seg meget inn på, og hvor han var en skarp motstander av astrologien, visstnok stått den heliosentriske oppfatning nærmest. Offisielt erklærte han seg for Tycho Brahes oppfattelse.

Rom og tid, lærte han, var uavhengige av tenkende subjekters eksistens, de var særlige former av virkeligheten som ville eksistere, selv om der ikke fantes ting. Rom og tid tenkte han seg atomistisk, altså bestående av usammensatte deler.

Han hadde stor historisk sans og har bl.a. skrevet biografier av Kopernicus og Tycho Brahe. Hans samlede verker er utgitt 1658 i Lyon i seks bind og 1727 i Firenze i seks bind.

Også i fysikkens historie inntar Gassendi en plass, særlig ved å spre Galileo Galilei lærer.

Han foretok også selvstendige eksperiment om legemers fall og forklarte helt rett at legemer som faller fritt ned utetter masten på et fartøy i bevegelse, beholder parallellismen med masten. Han beviste også eksperimentelt at høye og lave toner forplanter seg med samme hastighet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pierre Gassendi – bilder, video eller lyd
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)