Valdres Folkemuseum
Koordinater: 60°58′52″N 9°13′50″Ø
Valdres Folkemuseum ble stiftet i 1901, og finnes på Storøya utenfor Fagernes i Nord-Aurdal kommune i Oppland. Museet ligger på en liten bergrygg som stikker ut i Strandefjorden, nær inngangen er det større bygninger og med de mindre gårdsbygningene trekt lengre tilbake og ut mot de berglendte partiene i ytterenden av odden.
Museet har 95 hus og anlegg, rundt 20 000 gjenstander, og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge.
Alle gjenstander i museet er originalgjenstander og har blitt samlet fra gårder og steder i området.
Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 drifter Valdresmusea også Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter i kjelleren på Valdres Folkemuseum, og bunadutstillinga finnes i museets utstillingslokaler.
Innhold |
[rediger] Historie
Den daværende skolestyreren ved Oppland jordbruksskole på Storhove, Nils K. Ødegård, var den som først lanserte tanken om et eget museum i Valdres. Etter at han kom med forslaget i avisa «Samhold» 17. desember 1900, blir det kalt inn til møte på Fagernes 10. mars 1901. Der ble det vedtatt å arbeide for å få til et museum, og det ble valgt en fra hvert av de seks herred til å forestå saken.
For å få inn kapital til stiftingen av museet blir det sendt ut lister hvor interessenter kan tegne seg på, men når styret kom sammen 6. april var lite kommet inn av midler. Det ble vedtatt å gjøre en ny runde med trykte innsamlingslister, men styret så svart på mulighetene til å få til et museum.
Ola E. Bøe startet så på egen hånd å kjøpe inn gjenstander til museet, og sammen med Knut O. Alfstad som var formann i styret hadde de snart kjøpt inn flere hundre gjenstander. En større samling ble kjøpt av kjøpmann og antikvitetshandler Jon Hoel som holdt til på Vangsnes i Vang. En annen større samling kom fra Louise Bang som holdt til på Bagn i Sør-Aurdal. Etter noen år kjøpte de så Handeloftet 1906. I 1909 var samlingen kommet opp i 600 enkeltgjenstander.
[rediger] Nybygg
Etter flere års diskusjoner ble det høsten 2007 bestemt at det skal bygges nytt velkomstbygg ved museet. En storsal for konserter skal inn i bygget, sammen med kafé og butikk. Det nye bygget vil bygges som en fortsettelse av det gamle, og vil legge til 900 m² grunnflate. Bygget har asymmetrisk saltak hvor ene siden er i glass og andre siden er med torv. Andre fremtredende bygningsmaterialer er tre, stål og betong. Det er tegnet av Lund Hagem og er planlagt ferdigstilt våren 2009.
[rediger] Viktige bygninger
Hoveloftet (stabbur, bygning 6) fra gården Hovi i Øystre Slidre, antatt bygd på 1200-tallet. Bygningen er kjøpt i 1944 og flyttet til det nåværende stedet. I øvre etasjen er det et litt uvanlig rom omtalt som «jomfruburet» og «syllaterrummet». Dørstolpene har dekorasjoner fra middelalderen. Bygningen ble restaurert i 1960.
Rognebygningen (hovedhus, bygning 7) fra gården Rogne i Øystre Slidre, antatt bygd i perioden 1670–1680. Tidligere var gården en kapteinsgard, deretter en lensmannsgard før den senere ble en skysstasjon. Kaptein Johan Reinert bodde på gården i årene fra 1670 til 1680, og senere bodde kaptain Jacob de Caucheron på stedet mellom 1712 og 1720. Valdres Folkemuseum kjøpte huset i 1917 og flyttet det til det nåværende stedet i 1923. Det er kjent at Michael Sars og Aasmund Olavsson Vinje overnattet i bygningen når når de reiste til Eidsbugarden.
Brennbygningen (hovedhus, bygning 11) fra Brenna i bygda Åbjør i Nord-Aurdal. Huset ble kjøpt i 1945 og flyttet året etter. Det er antatt at bygningen er fra rundt 1740. I øvre etasje er det innbygde senger slik at selv om resten av huset ble kaldt om vinteren så skulle sengerommet fortsatt være varmt.
Handeloftet (hovedhus, bygning 12) er den første bygningen ved Valdres Folkemuseum, og ble kjøpt fra gården Hande i Vestre Slidre 27. desember 1905 for 1000 kroner. Opprinnelig ble bygningen gjenreist ved Valdres Bygdesamling i 1906, men ble så flyttet på ny til det nåværende sted i 1923. Bygningen er antatt å være bygd i perioden 1530–1640. Svalgangen på utsiden av bygningen går rundt på tre sider. Selv om navnet loftet indikerer at det er snakk om et stabbur eller soveloft, så er det antatt at bygningen er lagd som et ordinært hovedhus.
Haftonbygningen (hovedhus, bygning 14) fra gården Hafton (Gnr 43.1) på Leirskogen i Sør-Aurdal. Huset er tømra i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Huset er satt opp på museet i 1923. Tradisjonen sier at når bygningen ble reist på Hafton så kom tømmeret til gården på en eneste natt. Bygningen har et rom uten vinduer som skal ha blitt brukt til føderom. I annen etasje ble salen brukt for omgangsskole på Leirskogen.
[rediger] Utendørsområdet
| Nr. | Posisjon | Beskrivelse | Bygd | Flyttet | Kommune | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Velkomstbygget | |||||
| 2 | Administrasjonsbygget | |||||
| 3 | Krigsminnesmerke (1940–1945) | |||||
| 4 | Minnestein etter Knut Hauge | |||||
| 5 | Vegrotestein fra … | |||||
| 6 | Gravhaug | Automatisk fredet gravfelt fra middelalder [1] | ||||
| 7 | Folkemusikkhuset | |||||
| 8 | Garasje | |||||
| 9 | Stua etter Andris Vang | |||||
| 10 | Høyne skule | |||||
| 11 | Bygning fra Jonsheggji | 1807 | 1977-1978 | Øystre Slidre | Variant av den akershusiske grunnformen | |
| 12 | Stue fra Skattebu | 1700-tallet (tidlig) | 1923 | Øystre Slidre | Enetasjes raustestue etter akershusisk grunnform | |
| 13 | Gapestokk | Annen arkeologisk lokalitet [2] | ||||
| 14 | Hoveloftet fra Uppigarden Høve | Automatisk fredet gårdstun fra middelalder [3] | ||||
| 15 | Rognebygningen fra Søndre Rogne | |||||
| 16 | Stall fra Måno | |||||
| 17 | Loft fra Måno | |||||
| 18 | Stabbur fra Måno | |||||
| 19 | Brennbygningen fra Brenn | |||||
| 20 | Handeloftet fra Midtre Hande | |||||
| 21 | Kårbygning fra Nedre Lome | |||||
| 22 | Prestøybygningen fra Prestøyn | |||||
| 23 | Minnesten etter Jørn Hilme | |||||
| 24 | Haftonbygningen fra Hafton | |||||
| 25 | Amfiet | |||||
| 26 | Stabbur fra Midtre Sørum | |||||
| 27 | Bensinbu fra Fagernes | |||||
| 28 | Bensinpumpe fra Gausdal | |||||
| 29 | Krambua Søvelheim fra Vang | |||||
| 30 | Nystøga | |||||
| 31 | Kilometerskilt | |||||
| 32 | Kiosk | |||||
| 33 | Telefonkiosk | |||||
| 34 | Slidrehuset forsamlingshus fra Slidre | |||||
| 35 | Ishuset Susen fra Aurdal | |||||
| 36 | Tjærebrenning under gryte | |||||
| 37 | Stasjonsbu/Kvilebu fra Etna | |||||
| 38 | Bu for planovergang fra Leira stasjon | |||||
| 39 | Dresinskur fra Leira stasjon | |||||
| 40 | Bygning fra Flatigarde | |||||
| 41 | Stue fra Dale | |||||
| 42 | Loft fra Bergji | |||||
| 43 | Totenbue fra Flatigarde | |||||
| 44 | Grishus fra Løtasletten | |||||
| 45 | Badstu fra Løtasletten | |||||
| 46 | Melkerampe fra Øygarde | |||||
| 47 | Bygning fra Ni'igarde Kvie | |||||
| 48 | Buahus fra Ni'igarde Kvie | |||||
| 49 | Kårstove fra Nordigade Kvie | |||||
| 50 | Fjøs fra Ni'igarde Kvie | |||||
| 51 | Låve fra Ni'igarde Kvie | |||||
| 52 | Stall fra Ni'igarde Kvie | |||||
| 53 | Tørrstue fra Nordigarde Kvie | |||||
| 54 | Smie fra Lome | |||||
| 55 | Einangsferja fra Einangssundet | |||||
| 56 | Utvandrerhus fra Decorah, Iowa | |||||
| 57 | Vegrotestein fra … | |||||
| 58 | Bygning fra Høve | |||||
| 59 | Stue fra Midtre Tvengji | |||||
| 60 | Eldhus fra Lome | |||||
| 61 | Lauvløe fra Sygarde Nørre Hamre | |||||
| 62 | Tjæreovn fra Dokken | |||||
| 63 | Stue fra Dølahushaugen | |||||
| 64 | Fjøs fra Kveto | |||||
| 65 | Kullgrop | Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder [4] | ||||
| 66 | Stabbur fra husmannsplassen Svingen | |||||
| 67 | Stue fra Øvre Fristadplassen | |||||
| 68 | Skåle fra Øvre Fristadplassen | |||||
| 69 | Løe fra Øvre Fristadplassen | |||||
| 70 | Låve fra Øvre Fristadplassen | |||||
| 71 | Stall fra Øvre Fristadplassen | |||||
| 72 | Fjøs fra Nygaard | |||||
| 73 | 60°58′44″N 9°14′16″Ø | Lyftestein | ||||
| 74 | Sel fra Øygaardsstøle | |||||
| 75 | Fjøs fra Lehøvdstøle | |||||
| 76 | Seterbu fra Svartfjell | |||||
| 77 | Løe fra Vassetlien | |||||
| 78 | Slåttebu fra Beitostølen | |||||
| 79 | Løe fra Beitostølen | |||||
| 80 | Dusjbad fra Ølken hotell | |||||
| 81 | Fiskesløe fra Nystøga | |||||
| 82 | Kvernhus fra Mo | |||||
| 83 | Kvernhus fra Lalim | |||||
| 84 | Sel fra Rennsenn | |||||
| 85 | Fjøs fra Haugastølen | |||||
| 86 | Mjlkerampe | |||||
| 87 | Sel fra Tvengjistølen | |||||
| 88 | Fjøs fra Tvengjistølen | |||||
| 89 | Sel fra Smørlien | |||||
| 90 | Reinsbu fra Galdeberg | |||||
| 91 | Fangstgrop | Automatisk fredet fangstlokalitet fra jernalder - middelalder [5] | ||||
| 92 | Røys | |||||
| 93 | Røys | |||||
| 94 | Reingrav | |||||
| 95 | Bogahi | |||||
| 96 | Kullgrop | Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder [6] | ||||
| 97 | Hellekiste | Automatisk fredet gravminne fra jernalder [7] | ||||
| 98 | Elvelund sag- og plogsmie/Leira perse og fargeri | |||||
| 99 | Fiskebu fra Haldorsynøyn |
[rediger] Samlinger
- Gamle leker
- Slektsforskning
- Folkemusikk, opptak og folkedans
- Bunad — Norsk institutt for bunad og folkedrakt holder til på museet
- Billedarkiv
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Valdres folkemuseum, Valdres trykkeri, Fagernes, 1962
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Valdres Folkemuseum – bilder, video eller lyd |