Himmelske åpenbaringer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Himmelske åpenbaringer, en tyskspråklig utgave trykt i 1664, i dag bevart i Det finske nasjonalmuseum, Helsingfors

Himmelske åpenbaringer (svensk Himmelska uppenbarelser, latin Reuelaciones celestes) er en svensk bok fra middelalderen som inneholder den hellige Birgittas åpenbaringer, hele syv hundre til sammen. Disse ble angivelig gitt til henne i form av en dialog mellom henne selv og hennes himmelske samtalepartnere – Jesus Kristus, jomfru Maria, og i enkelte tilfeller helgenen sankt Agnes.

Birgitta ble gift i 13-årsalderen til stormannen Ulf Gudmarsson av Ulvåsa i Östergötland, Hun fødte åtte barn, og tilhørte selv de rikeste slektene i Sverige. Både hun og ektemannen var meget troende, og de valfartet sammen til hellige steder, blant annet i Nidarosdomen i Trondheim i 1339. Da ektemannen død i 1344 begynte Birgitta oftere å få åpenbaringer, og hun kjente seg kallet til å bli «Kristi brud og språkrør» (canale).

Åpenbaringene ble nedskrevet eller diktert på gammelsvensk og så oversatt til latin. Birgitta var selv involvert i utformingen av den latinske versjonen, som ble formulert i samarbeid med hennes skriftefedre og medarbeidere. Samleversjonen Himmelske Åpenbaringer ble utgitt i syv bøker av hennes siste skriftefar, biskop Alfonso, i 1377. En viktig grunn for utgivelsen var at boken inngikk i prosessen om å få henne helgenerklært. Den første trykte utgivelsen av Birgittas latinske åpenbarelser, bestående av 1400 sider, kom i 1492 i Lübeck på oppdrag av Birgittinerordenens hovedkloster i Vadstena.

Tresnitt av den hellige Birgitta som skriver ned sine åpenbaringer, Hans van Ghetelen (1496), i dag bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.

Det var fra hennes liv som stormannshustru hun hentet sine lignelser, fra brygging, baking og barnepass. De religiøse åpenbaringene, som i stor grad bygde på det gamle testamentes profetbøker og Johannes' åpenbaring ga materiale til hennes syner, men det var også rasende refselser av moralsk forfall, om politiske motsetninger og om hennes eget program for å reformere kirken.

Jesu lidelse og sorg over dem som vender ryggen til ham og hans lidelse, forblir viktige temaer i Birgittas Kristusmystikk. Hun er eidetiker – bildet og betraktningen er det som står sentralt i hennes fromhet. Både syn, hørsel og luktesans hører med til hennes meditative begavelse og hun mente selv at hun kunne lukte ugudelighet i et annet menneske. Hun fikk også praktiske instrukser fra Kristus som den lange Frelserens klosterregel, en detaljert ordensinstruks for det kloster han ville at hun skal grunnlegge til Marias ære i Vadstena. Kort tid før hun døde rakk Birgitta å dra på pilegrimsferd til Det hellige land. Her fikk hun to betydningsfulle visjonsåpenbaringer, en detaljert visjon om korsfestelsen i Jerusalem og en fødselsvisjon mens hun mediterte i Fødselskirken i Betlehem. Disse ble mottatt som en troverdig avbildning av hvordan Jesu fødsel skjedde i store kretser innen den romersk-katolske kirke.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elgvin, Torleif: Profetiske mystikere i middelalderen og profetisk gave i den karismatiske bevegelse[død lenke]. Faglig essay i forbindelse med kurset i Åndelig Veiledning 2005-2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]