Szekler

Szekler (ungarsk: Székely, rumensk: Secui, tysk: Szekler) er en ungarsk folkegruppe som hovedsakelig lever i Transilvania i Romania og enkelte områder i Vojvodina i Serbia.

Hjemland[rediger | rediger kilde]

Szekler oppdelt på fylker
Fylke	Antall	Andel
Hargita	275 841	84,61%
Kovászna	164 055	73,81%
Mureș	227 673	39,26%

Til forskjell fra de fleste andre etniske minoritetene i Romania er szeklerne konsentrert i ètt geografisk område som kalles for Székelyföld (Szeklernes land). Ifølge gjeldende rumensk statistikk bor det omkring 670 000 szekler i hovedsak i fylkene Hargita, Kovászna og deler av Mureș. Szeklerne utgjør en vesentlig del av den ungarske minoriteten i Romania. Det har vært diskusjoner om å danne en autonom region av Székelyföld.

Språk[rediger | rediger kilde]

Den ungarsken som szeklerne snakker er noe forskjellig fra standardungarsk, både hva gjelder ordforråd, grammatikk og intonasjon. I visse tilfeller har szeklerne bevart hva som i dagens standardungarsk er arkaismer. Dette er enda tydeligere i Romania enn i Serbia, ettersom standardungarsk i høy grad har blitt påvirket av slaviske språk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under middelalderen var szeklerne del av Unio Trium Nationum ("De tre folkenes union"); en koalisjon av de tre transilvanske stendene, hvilket unntatt szeklerne bestod av den (hovedsakelig ungerske) adelen og de saksiske (det vil si tyske) borgerne. Disse tre folkeslagene styrte Transilvania, enten i samforståelse eller konflikt med hverandre. De rumenske innbyggerne var i hovedsak livegne, som selv mange ungarere var. De rumenerne som var ortodokse hadde ikke noen politiske rettigheter.

Den meste omfattende beskrivelsen av szeklernes land og tradisjoner ble skrevet mellom 1859-1868 av Balázs Orbán i verket "Székelyföld leírása" (En beskrivelse av szeklernes land).

Genetikk: Moderne genetisk forskning tyder på at ungarerne til en viss del stammer fra hunerne.^[1]