To mistenkelige personer (film)

To mistenkelige personer
	Generell informasjon
Sjanger	Krim / Drama
Utgivelsesår	1950
Prod.land	Norge
Lengde	1 t. 41 min.
Språk	Norsk
Aldersgrense	16 (1950) (Norge)
	Bak kamera
Regi	Tancred Ibsen
Produsent	Sigval Maartmann-Moe
Manusforfatter	Tancred Ibsen
Musikk	Pauline Hall
Sjeffotograf	Kåre Bergstrøm
Klipp	Tancred Ibsen
	Foran kamera
Medvirkende	Peter Lindgren; Ivar Svendsen; Britta Lech-Hanssen; Bjarne Andersen; Bjarne Bø; Kari Diesen
	Annen informasjon
Filmformat	Sort-hvitt
Prod.selskap	Norsk Film
	Eksterne lenker
	IMDb

To mistenkelige personer er et norsk kriminal drama fra 1950 regissert av Tancred Ibsen. Filmen handler om drapet på to lensmenn i Norge og den påfølgende jakten på forbryterne. Manus er basert på Gunnar Larsens roman To mistenkelige personer fra 1933. Denne er løst basert på en virkelig hendelse som skjedde i Ådal i 1926.

Filmen ble forbudt vist i Norge av hensyn til personvernet. Dommen ble opprettholdt helt til slutten av 1990-tallet.

Filmen er i sort-hvitt.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Filmatiseringen av boka er basert på den sanne historien om lensmannsmordene på Vågård, en tragisk hendelse som fant sted på Vågård i Ytre Ådal den 22. august i 1926 da to lensmenn fra Ringerike forsøkte å arrestere to skapsprengere og ransmenn. Begge lensmennene ble drept, og dobbeltdrapet utløste en storstilt forbryterjakt.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

To mistenkelige personer innehar en helt spesiell plass i norsk filmhistorie. Allerede under innspillingen tok en av de to forbryterne fra 1926 kontakt med myndighetene. Formålet var å stoppe filmen. Det lyktes også. Først i Oslo byrett og deretter i Høyesterett ble filmen forbudt å vise offentlig. Det medførte et stort økonomisk tap for produksjonsselskapet Norsk Film A/S. Dommen mot To mistenkelige personer hadde intet sidestykke i Europa, og står sentralt i norsk rettsliv. Personvernet ble satt høyere enn ytringsfriheten.^[1]

Så sent som i 1997 nektet Norsk Film AS å vise filmen for Norsk Redaktørforening av hensyn til en avdød drapsmanns etterkommere. I mars 1998 ble filmen frigitt i et vedtak av styret i Norsk Film. Tidligere på året avholdt Norsk Redaktørforening en fiktiv rettssak om visning av filmen. «Dommerpanelet» Jon Bing, John Stanghelle og Anne Lise Ryel konkluderte med at filmen burde frigis. Denne «dommen» hadde ingen reell betydning, men ble regnet som prinsipielt viktig. Den 25. november 1998 ble filmen vist offentlig på Cinemateket i Bergen. Først i 2003 tok Norsk Filmstudio, som hadde rettighetene til filmen, saken opp på nytt, og to år etter vurderte professor Jon Bing forbudet. Her slo da fast at filmen kunne gjøres tilgjengelig for offentligheten. Hovedpersonen var ikke lenger i live. Filmen ble lagt ut for publikum i 2007 og samme år vist på NRK.^[1]