Merete Skavlan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Merete Skavlan i 1958.

Merete Skavlan (født 25. juli 1920 i Kristiania) er en norsk skuespiller og teaterregissør. Hun er datter av avisredaktør og teatersjef Einar Skavlan og musikkpedagog Margrethe Bartholdy.[1]

Skavlan var involvert i motstandarbeid under den andre verdenskrig og sluttet seg til den uoffiselle Stanislavskijgruppen i 1943.[1] Medlemmer av denne gruppa grunnla Studioteatret. Hun hadde sin debut i Studiteatrets åpningsforestilling i 1945 i en oversettelse av Thornton Wilders skuespill Den lange julemiddagen.[2] Hun fortsatte å spille for Studioteatret til 1950.[3]

En rolle Skavlan hadde i ett av Studioteatrets store suksesser, Arthur Millers Alle mine sønner, ble også hennes debutrolle i Radioteatret i 1948. Hun spilte i nesten 50 hørespillproduksjoner og hadde blant annet hovedrollene i Tessi kan vente (S. v. Schoultz, 1956), Eskapade (Finn Havrevold, 1960) og Historien om en liten historie (Torborg Nedreaas, 1963).[4]

Skavlan spilte på Det Norske Teatret fra 1950 til 1952, på Folketeatret fra 1952 til 1959 samt på Oslo Nye Teater fra 1959 til 1967. I 1960-årene spuilte hun også for Fjernsynsteatret i roller slik som Angustias i en oppsetning av Federico García Lorcas Bernarda Albas hus og som fru Smith i Eugene Ionescos Den skallete sangerinnen.[1]

Skavlans regidebut var i TV-serien Den røde pimpernell, basert på en bok av Baronesse Emma von Oszky i 1968. Forut for dette hadde hun gjennomgått et regikurs på Statens Teaterhøgskole under ledelse av Gerhard Knoop. Skavlands debut som sceneinstruktør var i en oppsetning av Bill Naughtons skuespill Vår og portvin for Det Norske Teatret i 1969.[1] Som sceneinstruktør har hun stått for oppsetninger på Riksteatret, Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Fjernsynsteatret.

Skavlan har også vært regissør for Radioteatret, blant annet serien Jane Eyre (1975, syv deler), Ernst Orvils Balanse (1977), Elisabeth Thams' Og det ble lys (1978), Egil Haxthows Den store Charlotte (1979) og Kirsti Brun Texmos Som skip i natten (1990)). I tillegg har hun satt opp barne- og ungdomsskuespill.[4] Skavlan har undervist ved Statens Teaterhøgskole.[1]

19841990 var Skavlan ansatt av Norsk rikskringkasting som sjef for Radioteatret. I 1985 sto hun bak lanseringen av Radioteatrets Blå Fugl-statuett.

Fra 1991 drev Skavlan en tid den frie gruppa Intimteatret sammen med Gerhard Knoop.

Hun var i mange år gift med skuespilleren Per Sunderland, og har en datter med ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Merete Skavlan på Norsk Biografisk Leksikon
  2. ^ Olsen, Arne Thomas og Martinsen, Else: Studioteatret. Frihet og fornyelse, Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-00-22366-3
  3. ^ Merete Skavlan på Store norske leksikon
  4. ^ a b Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 141