The Elder Scrolls IV: Oblivion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Elder Scrolls IV: Oblivion
Utvikler Bethesda Softworks
Utgiver 2K Games
Spillmotor Modifisert Gamebryo
Plattform Windows,
Xbox 360 og
PlayStation 3
Utgivelse 24. mars 2006 (Norge)
21. mars 2006 (Nord-Amerika)
Sjanger Rollespill
Modus Enkeltspiller
Aldersgrense 16 år
Mediaformat 1 x DVD
Systemkrav 2 GHz prosessor, 512 MB RAM, 128 MB grafikkort

The Elder Scrolls IV: Oblivion er et rollespill utviklet av Bethesda Softworks til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3, fjerde del av spillserien The Elder Scrolls, og utgitt våren 2006 (PC og Xbox) og 2007 (PS3). Til alle versjonene er det også en Collector's Edition.

To utvidelsespakker er gitt ut til Oblivion: Knights of the Nine (høsten 2006) og Shivering Isles (våren 2007). En GOTY (Game of the Year)-versjon, som inneholder spillet og begge utvidelsespakkene, ble utgitt i september 2007.

Historien[rediger | rediger kilde]

Spilleren begynner i et fengsel i hovedstadsprovinsen i imperiet som dominerer Tamriel, Cyrodiil. Snart kommer keiseren, Uriel Septim, sammen med hans livvakter, the Blades, gjennom cellen for å flykte fra et drapsforsøk. Spilleren følger etter, og er til slutt til stede når keiseren dør. Uriel Septim gir så spilleren et smykke, Amulet of Kings, som man skal gi til et hemmelig barn av keiseren. Så lenge ingen keiser bærer smykket, vil nemlig portaler til Oblivion kunne åpne seg. Oblivion er en underverden, et slags helvete, og er daedraenes hjem.


Hovedhistorien[rediger | rediger kilde]

Beleiringen av Kvatch[rediger | rediger kilde]

Herfra starter en reise gjennom Cyrodiil der du må både kjempe mot daedra og beskytte Imperiets rette hersker. Etter at du har rømt fra fengselet må du møte en gammel munk ved navnet Jauffre i et kloster utenfor byen Chorrol. Da du ankommer klosteret og snakker med Jauffre, som egentlig tilhører Keiserens livvakter, The Blades. Han påpeker at keiserens uekte sønn er en prest som bor i byen Kvatch. Hans navn er Martin. Da du ankommer byen Kvatch oppdager du at den er angrepet og beleiret av Deadraene. Du må kjempe deg gjenom demonene for å befri Martin. Men han vil ikke forlate byen før du har stoppet angrepet. For å gjøre det må du dra tilbake til demonens verden og stenge porten derfra. Når det er gjort må du rydde opp de resterende styrkene i byen. Først når det er fred i byen vil Martin følge deg tilbake til Jauffre. Martin påpeker at han har en følelse av at han kan stole på deg.

Cloud Ruler Temple[rediger | rediger kilde]

Når du ankommer klosteret med Martin er det under angrep fra en mystisk gruppe kalt Mythic Dawn, den samme gruppen som drepte keiseren. De har tatt "Amulet of Kings". Når du har slått tilbake angrepet må du trekket tilbake til "The Blades" hemmelige hovedkvarter, Cloud Ruler Temple. Derfra må du sammen med hemmelige agenter finne og oppspore Mythic Dawn før den endelige invasjonen begynner.

Mythic Dawn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha funnet alle utgavene av en spesiell bok klarer man å finne hovedkvarteret til Mythic Dawn, som ligger i en hule ved en innsjø ved foten av de nordlige fjellene. Etter å ha utgitt seg som et medlem klarer du å stjele med deg boken "Mysterium Xarxes", antagelig skrevet av demonprinsen Mehrunes Dagon. Etter å ha flyktet tilbake til Cloud Ruler temple legger du planen for hvordan å få tilbake "Amulet of Kings" fra lederen av Mythic Dawn, som har flyktet til en spesiell verden som kun han har adgang til, kalt "paradiset."

Åpne portalen til Paradiset[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert boken må du finne forskjellige artefakter for å åpne en portal til Paradiset. Det første du må finne er blodet til en gud. Den første keiseren av Tamriel ble etter sin død opphøyet til Gud, derfor er blodet på hans rustning godkjent. Rustningen ligger dypt i en ruin og voktet av åndene til tidligere medlemmer av "The Blades." Den neste gjenstanden er blodet til en Deadraherre. Enhver gjenstand du har mottatt fra disse deadraene er godkjent. Den siste gjenstanden er en Welkynd stein. Den finnes dypt nede i en forlatt alveby, og voktet av den tidligere kongen av byen.

Slaget om Bruma[rediger | rediger kilde]

Den siste gjenstanden er en stor Sigil-stein. Du får vite at Mythic Dawn planlegger å storme Bruma, slik de gjorde med Kvatch. Faller Bruma, er Cloud Ruler Temple omringet. Det fører til at Martin og keiserdømmet blir fortapt. Sammen med hertuginnen av Bruma, lager du en plan om å la Daedraene åpne portene for å la deg gå inn og stjele den store Sigil stein. Du kan nå også søke om bistand fra andre byer om å bistå med tropper, for at du skal få støtte må du lukke små obviliongater som truer byene.

Rett før slaget taler Martin til soldatene og et slag begynner. Når den store porten åpner seg har du 15 minutter før en diger angrepsmaskin entrer porten og ødelegger Brumas murer.

Veien til Paradiset[rediger | rediger kilde]

Etter å ha slått tilbake Daedraene vender dere tilbake til Cloud Ruler Temple og Martin bruker artefaktene for å åpne porten til Paradiset. Når du entrer oppdager du at innbyggerne der mener at de er i helvete. Fordi Daedraene som også befolker stedet hele tiden torturer dem, og siden hver gang de dør blir gjenfødt med det samme kan de aldri unnslippe. Etter å bli hjulpet gjennom torturgrottene av en tidligere Mytic Dawn medlem som angrer på det han har gjort, konfronterer du mannen som stjal Amulet og Kings og hans to barn som angriper deg. Du er nødt til å drepe han og ta Amulet of Kings. Når det er gjort begynner Paradiset å kollapse, siden det var hans kreasjon og hans verden. Du blir likevel transportert automatisk tilbake til den virkelige verden.

Det siste oppgjøret[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gitt amuleten til Martin drar dere tilbake til Imperial city, der Martin møter de-facto leder etter keiserens død "Octavo" og krever hans fødselsrett. Men før han får tent drageilden, som alltid må være tent for å unngå en daedra invasjon invanderer Deadra byen. Sammen med soldater må du kjempe deg frem til tempelet for å få Martin til å tenne drageilden. Men det er for sent. Rett utenfor tempelet har nemlig Demonprisen Mehrunes Dragon selv kommet til byen. En gigantisk skapning på 20 meter. Siden han allerede har entret denne verden vil ikke drageilden hjelpe. Men Martin vet om en ting som kanskje kan hjelpe. Han ber deg om å følge han til tempelet.

Når dere ankommer til tempelet har Dagon oppdaget dere og river vekk taket. Martin knuser amulet og Kings og blander sitt kongelige blod med ånden til Akatosh. Den største guden og rettferdighetens vokter. Martin blir til en drage like stor som Dagon og etter en kort slåsskamp mellom to giganter dreper Akatosh Dagon og ødelegger portene til Obvilion en gang for alle.

Med blodslinjen til keiserdømmet stoppet engang for alle og trusselen fra Daedraene fjernet går riket inn i en usikker tid og den tredje tidsæra stoppet og den fjerde begynte. Her slutter hovedquesten.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Spillet gir, akkurat som forgjengeren Morrowind, spilleren muligheten til å utforske en åpen verden fritt, enten i første- eller tredjepersons synsvinkel, uten å behøve å følge hovedhistorien. Mesteparten av oppdragene spilleren kan gjøre, er i form av sideoppdrag som ikke har noen direkte forbindelse til hovedhistorien. Størstedelen av spillet finner sted i provinsen Cyrodiil på kontinentet Tamriel, men spilleren får også muligheten til å gå gjennom portaler til Oblivion, for å stenge dem.

En av nyhetene som har skapt mye blest rundt Oblivion, er det nye systemet for kunstig intelligens som er utviklet til spillet, Radiant AI. Dette gir innbyggerne i spillet muligheten til å gjøre mer enn bare å stå på samme sted hele tiden, som i Morrowind. I Oblivion har innbyggerne jobber, og utfører ellers dagligdagse oppgaver som å snakke med hverandre, spise, gå i kirken, og selvsagt sove om natten. Radiant AI gir dem imidlertid en viss mulighet til å «velge» hva som skal gjøres, og hvordan det skal gjøres. Mange mener imidlertid resultatet er mye mindre imponerende enn Bethesda ga inntrykk av at det ville bli.

Oppdateringer[rediger | rediger kilde]

Den 2. mai ble en relativt ustabil beta-oppdatering gjort tilgjengelig. 6. juni kom den fulle versjonen av oppdateringen, med versjon 1.1.511.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Musikken i spillet er skrevet av den amerikanske komponisten Jeremy Soule, som også skrev musikken til Morrowind. Den kan hentes fra MP3-filer der spillet er installert.

Kritikk av Oblivion[rediger | rediger kilde]

De fleste spillanmeldere har gitt Oblivion svært gode kritikker, og karakterer på rundt 90 %. Mange tilhengere av Elder Scrolls-serien har imidlertid forholdt seg mer kjølig til spillet. Et av de største diskusjonsområdet er implementeringen av at verdenen rundt spilleren blir tøffere og vanskeligere etterhvert som spilleren blir sterkere. For eksempel vil spillere på nivå 1 støte på svake ulver, mens på nivå 10 vil farlige bjørner vise seg. I Morrowind var dette bare aktuelt i mindre grad. Dette førte til at spilleren kunne bli nesten uovervinnelig på høyere nivåer, og dette er begrunnelsen fra Bethesda om det nye systemet. Mange spillere påpeker imidlertid at det å øke i nivå nå blir meningsløst, da spillet vil være tilnærmet like vanskelig fremdeles.

Annen kritikk handler om konsollpreget til Oblivion. Menysystemet gir en sterk indikator om at spillet hovedsakelig ble produsert for Xbox, med store bokstaver og få kolonner på skjermen samtidig. Videre gir kartet spilleren har tilgang til, og kompasset som alltid er å se, hint om hvor byer og neste destinasjon ligger. Dette fantes ikke i Morrowind, og da markørene kan være vanskelige å la være å legge merke til har mange reagert på en svekking av realismen i spillet.

Noen hevder dette har sammenheng med at Oblivion mer er laget for mindre seriøse spillere enn Morrowind. Flere aspekter ved spillet er også gjort mindre kompliserte. For eksempel er antall spesielle egenskaper spilleren kan ha er kuttet ned, det er færre forskjellige typer våpen og rustninger, og personer som er essensielle for hoved- eller sideoppdrag kan ikke drepes, for ikke å skape problemer.

Noen av disse problemene har blitt endret i uoffisielle spillmodifikasjoner.

I miljøer bestående av skapere av modifikasjoner til spillet kritiseres det at Oblivion er vanskelig å modifisere, noe Bethesda lovet at de skulle legge vekt på å gjøre enkelt og praktisk. Blant annet førte innføringen av talt konversasjon til alle personene i spillet til at det nå kreves lydfiler for all dialogen. En eksportør for tredimensjonale modeller (fra for eksempel 3D Studio Max) er heller ikke utgitt, noe som ble gjort tilgjengelig for Morrowind så nye modeller lett kunne lages for spillet. På grunn av disse og flere andre grunner har deler av modifikasjonsmiljøet gått tilbake til å modifisere Morrowind.

Modifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Som med Morrowind gir Bethesda ut TES Creation Kit, verktøyet som ble brukt til å utvikle spillverdenen, samtidig med spillet, men i motsetning til Morrowind må man laste det ned på Bethesdas hjemmesider. På Internett ligger det nå mengder av hjemmelagde modifikasjoner.

På Bethesdas hjemmesider kan man også kjøpe offisielle modifikasjoner som selskapet har laget, for omtrent ti til tyve kroner. Dette har forarget mange tilhengere av serien, da Bethesda lagde og utga gratis modifikasjoner til Morrowind. Bethesda på sin side hevder at modifikasjonene til Oblivion både tar lengre tid å konstruere, og å teste, og at de derfor ikke kan gis ut gratis. Foreløpig er syv modifikasjoner til salgs: «Horse Armor Pack», «Orrery», «Wizard's Tower», «The Thieves Den», «Mehrunes' Razor», «The Vile Lair» og «Spell Tomes».

Collector's Edition[rediger | rediger kilde]

Sammen med den vanlige utgivelsen, ble det utgitt en spesialutgave av Oblivion, en «Collector's Edition». Denne koster noe mer, og inneholder i tillegg til spillet en DVD-plate inneholdende en film om hvordan spillet ble laget, et hefte med en del informasjon om The Elder Scrolls-universet, et kart over provinsen Cyrodiil og provinsene som er rundt den og en Septimmynt i metall.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]