Claude Chappe
| Claude Chappe | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 25. des. 1763[1][2][3][4] Brûlon[5] | ||
| Død | 23. jan. 1805[1][3][4][6] (41 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Oppfinner, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Prytanée national militaire Lycée Pierre-Corneille | ||
| Far | Ignace Chappe | ||
| Søsken | Ignace Chappe René Chappe Pierre François Chappe Abraham Chappe | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise (1829–) Cimetière de Vaugirard (1805–1829) Grave of Chappe | ||
| Medlem av | Société philomathique de Paris | ||
Claude Chappe (født 25. desember 1763 i Brûlon, Sarthe, Frankrike, død 23. januar 1805 i Paris) var en fransk oppfinner som i 1792 tok patent på et praktisk semafor-system som til slutt strakte seg over hele Frankrike.[7]
Dette var det første praktiske telesystemet av den industrielle tidsalder. Chappe var barnebarn av en fransk baron. Han ble utdannet ved Lycée Pierre Corneille i Rouen. Han og hans fire arbeidsledige brødre bestemte seg for å utvikle et praktisk system som skulle bestå av rekker av relé stasjoner for semafor-kommunikasjon, en oppgave som ble foreslått allerede i antikken, men som aldri hadde blitt realisert. Claude bror, Ignace Chappe (1760–1829) var medlem av den lovgivende forsamlingen under den franske revolusjonen. Med hans hjelp, støttet den lovgivende forsamlingen i Frankrike et forslag om å bygge en relé-linje fra Paris til Lille (femten stasjoner, knappe 200 kilometer). I 1792 ble de første meldingene sendt mellom Paris og Lille via denne telegraf-linjen.
I 1794 ble parisere informert via semaforen om erobringen av Condé-sur-l'Escaut fra østerrikerne mindre enn en time etter at erobringen fant sted. Andre linjer ble senere bygget, inkludert en linje fra Paris til Toulon. Systemet ble ofte kopiert av andre europeiske stater, og ble brukt av Napoleon til å koordinere hele hans imperium og gi ordrer til den franske hæren. I 1805 begikk Claude Chappe selvmord[8] i Paris ved å kaste seg ned i en brønn i nærheten av hotellet han bodde på. Det ble sagt at han var dypt deprimert på grunn av sykdom, og på grunn av de mange krav fra rivaler som hadde plagiert hans systemer med semaforene.
I 1846 godtok regjeringen i Frankrike et nytt system for elektriske telegraf-linjer. Mange advarte mot den enkle muligheten for sabotasje og avbrudd av denne elektriske tjenesten, bare ved å kutte over en ledning. Men fremveksten av den elektriske telegrafen, gjorde sakte, men sikkert at Chappe-telegrafens tid endte for godt, i 1852.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Claude-Chappe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=claude;n=chappe[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID chappe[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шапп Клод, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chappe-claude[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rafto 1955, s. 19.
- ^ Suicides in France: Gilles Deleuze, Claude Chappe, Alexander Berkman, Death of Kaja Ballo, Paul Celan, Andr Gorz, Hector MacDonald (engelsk). 2011. ISBN 1156805538.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rafto, Thorolf (1955). Telegrafverkets historie 1855-1955 (norsk). Bergen: John Grieg.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Claude Chappe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) «How Napoleon's semaphore telegraph changed the world», fra BBCs nettsider