Harri Holkeri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harri Holkeri

Harri Hermanni Holkeri (født 6. januar 1937 i Oripää, død 7. august 2011 i Helsingfors) var en finsk konservativ politiker for Samlingspartiet.[1] Han var fra 1987 til 1991 Finlands statsminister. Etter statsministerperioden var han engasjert i internasjonalt diplomati.

Holkeri var utdannet ved Helsingfors universitet, der han studerte statsvitenskap og ble pol.kand. i 1962. Han var tidlig politisk engasjert og gikk med i Samlingspartiets ungdomsparti. I 1965 ble han partisekretær i Samlingspartiet, ble innvalgt i Riksdagen i 1970 og ble i 1971 partileder. Holkeri forlot Riksdagen i 1978 for å bli medlem i styret i Finlands Bank, der han satt til 1997. Han stilte i 1982 som presidentkandidat, men ble slått av Mauno Koivisto. I 1987 ble han statsminister i spissen for en koalisjonsregjering bestående av Samlingspartiet, Sosialdemokratene, Svenska folkpartiet og Finlands landsbygdsparti. Holkeri forsøkte i 1988 igjen å bli president, men lykkes heller ikke i andre forsøk.

Etter at Holkeri i 1991 gikk av som statsminister ble han involvert i internasjonalt diplomati. Han deltok fra 1995 som fredsmegler i Nord-Irland, en prosess som ledet fram til Langfredagsavtalen i 1998. Holkeri var fra 2000 til 2001 president i FNs 55. generalforsamling. Fra 2003 til 2004 var han sjef for FNs midlertidige administrasjon i Kosovo, UNMIK.

Holkeri ble i 1998 tildelt tittelen statsråd av Finlands president. For sin innsats i fredens tjeneste i Nord-Irland ble Holkeri i 1999 tildelt et britisk æresadelskap.[2] Dette skjedde gjennom utnevnelse til kommandørridder av Order of the British Empire.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statsrådet Harri Holkeri har dött (svensk). Hufvudstadsbladet (7. august 2011).
  2. ^ Finnish chair of Northern Ireland peace talks dies (engelsk). BBC News (8. august 2011).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]